Hva skulle man gjort uten Odd Nerdrum? Selvsagt burde han vært slått til ridder av en kongelig orden. For lengst. Fordi han irriterer så mange. Fordi han har et sterkt kunstsyn. Fordi han har stor verdi for norsk kunstliv. Fordi han har nektet og fortsatt nekter å gå inn i folden. Fordi han slenger geiteskinn over vinterhvite kjortler og blir sin egen installasjon i Oslo Tingrett.
– Odd Nerdrum gjør mennesker usaklige, sier Nerdrums kollega Leonard Rickhard.
Han har selvsagt helt rett. Mon tro om det virker slik på dommerne også?
LES:
Opphetet jurydebatt
Leonard Rickhard fortalte meg en historie forleden, fra da han satt i juryen til Høstutstillingen. Da juryen ett år hengte det antatte maleriet hans på kaféveggen, ble det bråk.
– Heller på do, sa Nerdrum.
Så hektet han det ned, og tok bildet med seg hjem. Året etter, i 1980, etter nok en opphetet jurydebatt, tok Leonard Rickhard en pause for seg selv. Han satte seg ned, tenkte seg om, skrev en slags forsvarstale for Odd Nerdrum og hans 3.5 ganger 5 meter gigantiske maleri «Flyktninger på havet». Han måtte være forberedt, for som han sier:
– Det var en kolossal mengde av usakligheter som kom frem når man diskuterte Odd Nerdrum og kunsten hans.
Rickhard argumenterte for et maleri som ikke var blant de beste på utstillingen, men som var adskillige bedre enn de dårligste. Nerdrums maleri ble hengende. Helt sentralt, i en av overlyssalene, Høstutstillingen ut.
Ikke synd på Nerdrum
Odd Nerdrum fremkaller og har fremkalt usakligheter. Jeg vet det. Jeg jobbet som kulturjournalist på den tiden, på 80-tallet.
Det var to karer som hadde den evnen. To karer som trigget det mest primitive genet hos sine meningsmotstandere. Den ene het Odd Nerdrum. Den andre Toralv Maurstad. Man mente, og man fikk lov til å mene, at disse to hadde et totalt utdatert kunstsyn. Og av den grunn ble saklighet og kjølig analyse gitt amnesti. Man kunne si og skrive nesten hva man ville.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Det er ikke synd på verken Odd Nerdrum eller Toralv Maurstad. Kunst og publikum har vært i gode hender hos Maurstad, og for det er han tildelt det som finnes av utmerkelser. Nerdrum har fylt saler i Samtidskunstmuseet og hele Astrup Fearnley. Han har og har hatt flust av tilhengere og hans utmerkelser er i alle fall kommet i form av klingende mynt.
LES:
Funnet skyldig
Våren 2002 begynte skattevesenet å interessere seg for denne «klingende mynten». Hvor mye hadde Odd Nerdrum tjent? Var fortjenesten for salg av malerier i USA synliggjort på hans norske selvangivelser? Hadde han solgt kopier av sine egne mesterverk og hvorfor i all verden hadde han plassert 900.000 dollar i en bankboks i vintersportsstedet Lech i Østerrike?
En dom er til syvende og sist alltid en tolkning. Og dommerne har så langt lest, hørt og tolket fakta og muntlige opplysninger i Odd Nerdrums disfavør. Han tapte i Oslo Tingrett, funnet skyldig i grovt skattesvik. Dømt til to års fengsel for å ha skjult 10,5 millioner kroner for skattemyndighetene. Dommeren mente endatil at han hadde lagt ned et stort arbeid i å skjule pengene, at det hadde foregått over flere år og at Nerdrum ikke hadde vært samarbeidsvillig og hadde endret forklaring flere ganger underveis.
LES:
Odd Nerdrum anket saken øyeblikkelig. 27.juni 2012 falt en ny dom, denne gang i Borgarting Lagmannsrett. Nå ble Nerdrum dømt til to år og ti måneders fengsel,
for å ha skjult inntektene fra salg av malerier til en verdi av nesten14 millioner kroner.
Maleri i oppløsning
Så hva er egentlig skattekravet? Det spørsmålet er tema i skattesaken Odd Nerdrum har reist mot Skatt Øst. En sak som avsluttes i dag.
Odd Nerdrum og hans advokat Pål Berg mener hele skattekravet kan avvises. Berg mener å kunne vise at pengene i Lech var til nødhjelp. Det var kontanter som skulle brukes til å møte erstatningskrav fra folk som hadde kjøpt malerier, påført maling som gikk i oppløsning. Et trettitalls malerier, malt av Nerdrum på 80-tallet. Som så, etter en del år, begynte å renne.
Kan det være slik at pengene, da faren for søksmål var over, smått om senn ble sendt til Norge eller Island og så beskattet der? Og at de endatil ble beskattet på riktig tidspunkt? Ja, sier Nerdrums advokat Pål Berg. Ja, sier Nerdrum.
– Problemet er at dommerne overhodet ikke har hatt tillit til Odd Nerdrum.
Det uttalte advokat Berg til Kulturnytt før kunstmaleren igjen entret en norsk rettssal denne uka.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Krevende å følge Nerdrums argumenter
Burde dommerne hatt tillit til Odd Nerdrum? Jeg vet ikke. Det er en krevende øvelse å følge pengestrømmen. Det er en krevende øvelse å følge Odd Nerdrums beveggrunner og argumenter.
Men jeg er helt sikker på at Odd Nerdrum følte stor skam over å ha solgt skadde malerier. Jeg er helt sikker på at han prøvde å holde det skjult for offentligheten, blant annet fordi det kunne skade hans markedsverdi. Etter å ha sett ham bli forhørt i tre rettsrunder, er jeg dessuten sikker på at argumentet om at han ikke har vært samarbeidsvillig overfor skattemyndighetene, er helt riktig. Men det kan vanskelig brukes mot ham. For Odd Nerdrum har ment og mener fortsatt at Skatt Øst vil sette en stopper for hans frie utfoldelse som kunstner.
LES:
– Slik tolker ikke jeg henvendelsen fra dem, sa dommer Kim Heger i retten denne uka.
Men det er slik Odd Nerdrum tolker verden. Og Odd Nerdrums opplevelser og tolkninger av verden rundt seg er nært forbundet med hele hans skaperevne. Hele hans kraft som kunstner. Derfor fremkaller Odd Nerdrum usaklighet. Hos sine kolleger. Hos folk på gata. Spørsmålet er om hans måte også fremkaller usaklighet hos dommerne?
