Som kringkastingssjef og ansvarlig redaktør bekjenner jeg meg til NRKs oppdrag slik det er beskrevet i NRK-plakaten og i vedtektene. Jeg lover å bidra så godt jeg kan til at allmennkringkasteren NRK best mulig oppfyller den rollen og det oppdraget et bredt folkevalgt flertall i Norge har bestemt. Det lover jeg å fortsette med til den dagen NRK og jeg skilles ad – selv om det finnes dem som ikke liker oppdraget og de verdiene det er tuftet på.
I kveld har «Faten tar valget» premiere på NRK1. Gjennom fire program skal 22 år gamle Faten Mahdi Al-Hussaini forsøke å finne det politiske partiet som best representerer hennes meninger. Vi håper det blir mange som følger Fatens jakt på sitt politiske parti med interesse og nysgjerrighet. Å skape oppmerksomhet rundt stortingsvalg er helt opplagt i kjernen av NRKs oppdrag om å « (…) medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser».
Det er ingen som ennå har sett programmene. Likevel er det en god del som allerede har gjort seg opp sin mening om dem. Eksakt hvor mange er ikke godt å si. For publikums veier inn til NRK er nesten like mange som til Rom, og en del velger å benytte seg av samtlige. Kringkastingsrådet skal i skrivende stund ha mottatt over 5000 klager, NRKs publikumsservice har registrert mange hundre e-poster og telefonhenvendelser, og selv har jeg mottatt både e-poster, telefoner og sms-er fra privatpersoner. I tillegg kommer et betydelig antall henvendelser fra pressen som ønsker min kommentar.
NRKs pressemelding om «Faten tar valget» ble sendt ut 2. august, altså for snart en måned siden. Det førte til en god del omtale av programserien, akkurat slik man håper på når pressemeldinger blir sendt. Men det var først for om lag to uker siden det virkelig tok av. Og da på en måte vi ikke hadde forutsett. Plutselig handlet alt om Fatens hijab, ingenting om programkonseptet og hennes søken etter et parti å stemme på.
Noen av klagene til NRK og til meg personlig har vært hatefulle og i en form som gjør dem umulig å svare direkte på. I stedet valgte jeg å gå ut i offentligheten og kommentere disse utilbørlige angrepene på en av våre medarbeidere. For innholdet i klagene og omfanget av dem gjør det til en enorm belastning for henne å delta i offentligheten. Samtidig er disse klagene en kritikk av NRKs oppdrag. I NRK-plakaten heter det at «NRK skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn.»
Vår oppgave er å speile samfunnet med relevant innhold. Alle skal finne noe eller noen de kjenner seg igjen i. Den oppgaven er mer utfordrende og spennende enn noen gang. Jeg tror også den er viktigere enn noen gang. Fordi mangfoldet av preferanser, holdninger, livssyn, interesser og behov blant alle dem som skjuler seg bak samlebetegnelsen "publikum", aldri har vært større. I tillegg til å gi et tilbud til alle, skal NRK være en fellesarena der ulikhetene og mangfoldet kan møtes og synes.
NRK mener ingenting om hijab. «Faten tar valget» er ikke et innlegg i debatten om hijab. Det er imidlertid et uomtvistelig faktum at Norge anno 2017 er et flerkulturelt samfunn der både hijab, turban og kors er en del av gatebildet i våre byer og tettsteder.
Så må jeg understreke at det selvfølgelig ikke er sånn at alle reaksjoner, henvendelser og klager knyttet til «Faten tar valget» er hatefulle. Heldigvis er det mange som har en helt annen tilnærming. Det er helt legitimt å stille spørsmål ved NRKs policy knyttet til programlederes bruk av religiøse symboler. Jeg har forståelse for at det umiddelbart kan oppfattes som inkonsekvent av NRK å nekte én TV-medarbeider å bære et smykke formet som et kors, mens en annen får bruke hijab.Her har både etikkredaktør Per Arne Kalbakk, redaksjonssjef Håkon Moslet og undertegnede forklart hvorfor det ikke er snakk om forskjellsbehandling.
I tillegg har Likestillings- og diskrimineringsombudet vært ute i media og forklart hvorfor NRKs policy ikke er diskriminerende. Det handler om hvilken rolle medarbeideren har. Det er forskjell på et program hvor hovedpersonen subjektivt representerer seg selv, og en nyhetssending. «Faten tar valget» tilhører førstnevnte, mens for eksempel et nyhetsanker i Dagsrevyen representerer NRKs nyhetsformidling, og den skal fremstå uavhengig og upåvirket av andre interesser. Altså; Nina Owing får verken bære kors eller hijab.
I viraken rundt «Faten tar valget» har det også oppstått en diskusjon om forholdet mellom NRKs administrasjon og Kringkastingsrådet. Noen har ment at jeg ikke skulle uttalt meg om saken før Kringkastingsrådets behandling av den.
Jeg har vanskelig for å forstå innvendingene. For rådet har tradisjon for å diskutere NRKs håndtering av klager fra publikum i sine møter. Det er en praksis vi i NRK syns er både nyttig og bra. Det er verdifullt å ha et eksternt blikk på hvordan vi framstår i vår kommunikasjon med NRKs brukere, seere og lyttere. Svarer vi på det vi blir spurt om? Er vi åpne og lyttende i måten vi svarer på, eller virker vi arrogante og avvisende?
Derfor er jeg overrasket over at ett av Kringkastingsrådets medlemmer nå har trukket seg fra rådet som følge av mine uttalelser i media.
Som sjefredaktør anser jeg det som min rett og plikt å stå opp for egne medarbeidere og for NRKs oppdrag. Det ville etter min mening vært en unnlatelsessynd om jeg ikke kommenterte det som kanskje er tidenes klagestorm mot NRK.
Følg NRK Debatt på og
