Kronikk

En konge slutter

Rasende god og usedvanlig karismatisk. Petter Northug er en legende.

Petter NOrthug

Det var en fullblods spurter med særlige evner til å slå til på riktig tidspunkt som Ski-Norge lærte å kjenne. Her fra VM-sprinten i Falun i 2015.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Petter Northug suste inn i verdenseliten vinteren 2006 med gode spurtegenskaper som kjennetegn. Det var noe ungt og vilt over junioren som utfordret de etablerte løperne i den tida, noe uvant også, fordi han spurtet så mye bedre enn resten.

Spurtingen fikk Northug inn i tenåra og finslipte teknikken på trening og i renn. Det var en fullblods spurter med særlige evner til å slå til på riktig tidspunkt som Ski-Norge lærte å kjenne i 2006. Tilsynelatende en ny type skiløper.

Det var noe ungt og vilt over junioren som utfordret de etablerte løperne.

Men det er også noe erketypisk over Petter Northug og bakgrunnen hans, vokst opp på et gardsbruk i Mosvik kommune, med en ivrig far som tilrettelegger og med kroppsarbeid og mye fysisk aktivitet i oppveksten. Med ei alltid støttende mor, med to brødre og ivrige besteforeldre. Gutten trente mye alene. Garden ligger for seg selv og der lærte Petter å bli selvstendig, til å stole på seg selv og på egne krefter, på å pine seg selv i eget selskap.

Han lyttet til råd fra erfarne utøvere, spurte og var nysgjerrig, og fant sin egen vei.

Ut av hjembygda

Han flyttet på skigymnas – først til Steinkjer, så tre år senere til Meråker og det gode skimiljøet der, med flere gode mentorer. I junioråra trente Petter mye og hardt, og utviklet også en treningsintelligens, og evnen til å hvile nok.

Langrenn betydde alt for unge Northug. Han gjorde alt tenkelig for å bli best. Årevis med hard satsing lå bak da han slo gjennom i 2006 og ga Norge og skiverden en spurter i langrenn som ingen hadde sett før. Han siktet mot femmil og mente det var det største, og vant også etter hvert tre VM-gull og OL-gull på den distansen. For å bli virkelig skikonge må en vinne femmiler.

Et barn av media

Fjernsynet dekket langrenn stadig tettere i Petters karriere. Flere direktesendinger og større nærhet til utøverne gjorde kontakten med publikum tettere. Vi ble bedre kjent med typer som Petter Northug, også fordi han jublet vilt etter innkomst og oppførte seg spontant, uten å skjule noe. Han viste glede og sinne.

Han gjorde alt tenkelig for å bli best.

Og han kom inn i langrenn i ei tid da internett betydde stadig mer og ga skiløperne større oppmerksomhet, i en økende strøm av bilder, filmopptak og snutter. Det utnyttet Northug med humor og intelligens, ikke alltid like smakfullt og noen ganger litt på grensen.

Han likte å terge på seg konkurrenter, særlig svensker, og ble enormt populær, men også mislikt der. I Sverige, som kanskje er Europas mest politisk korrekte nasjon, så man en nordmann på ski som gjorde som han ville, ofte på direktesendt fjernsyn og i kamp med svensker.

Rivaliseringen mot svensker og andre konkurrenter gjorde at Northug ble viktig også for internasjonal langrenn. Oppmerksomheten om sporten økte.

Sponsorer kom til. Langrenn ble mer interessant på en ny måte. Hele tida pisket opp av media, med internett og nettnyheter som en ny og umålbart viktig faktor.

Han kom tilbake

Etter at Petter vant VM-gull i Oslo i 2011 og lyktes i karrierens viktigste mesterskap, tok han litt lettere på trening og hvile. Andre ting ble prioritert mer.

Pokerspilleren ble i perioder nesten like viktig som skiløperen. Da han kjørte bil i fylla våren 2014 og krasjet i en rundkjøring i Byåsen i Trondheim, ble karrierens lavpunkt nådde. Ulykken kunne vært fatal. Han slapp unna med en dyrekjøpt lærepenge, mistet førerkort og fikk dom å sone.

For å bli folkehelt må en gjøre det ualminnelige. Det har Northug gjort som ingen andre.

Petter stålsatte seg, satset hardt igjen og vant VM-gull i Falun i 2015, der seieren på femmil er noe av det mest imponerende i skihistorien i en fellesstart. I løse løyper lå han langt bak bare en snau kilometer fra mål, men smøg seg fram og passerte samtlige løpere før målseilet. Aldri hadde langrennssporten sett en lignende oppreisning av en utøver.

En norsk helt

For å bli en norsk idrettshelt må en person være alminnelig. Petter Northug er en beskjeden, ydmyk type, som ofte er blitt framstilt annerledes i media, eller som har spilt rollen som bajas eller klovn. Det siste har vært uvanlig for langrennsløpere.

For å bli folkehelt må en gjøre det ualminnelige. Det har Northug gjort som ingen andre, i skiløypa og utenfor. Dessuten bør en norsk helt prate dialekt og komme fra ei bygd, fra hardtarbeidende folk, fra folkedypet. Det gjør Northug.

Hvis en har disse egenskapene og attpåtil vinner noen femmiler på ski, ja, da er en folkehelt skapt – av media, av tilskuerne og den aktive selv. På en udefinerbar måte oppstår et bilde av en person som innbyggerne i en nasjon vet om.

Petter Northug er en legende. Han vil bli stående som en av langrennshistoriens største, på grunn av prestasjonene i skisporet, væremåten, karismaen og evnen til å gjøre det uventede.