En intens kamp om sannheten

Søndag ettermiddag kom den overraskende beskjeden om at det var brudd i meklingen mellom NHO og LO i årets lønnsoppgjør. Mandag morgen gikk 25.000 ansatte i LO og YS ut i streik. Fergesamband, industri, hoteller og bryggerier er blant arbeidsplassene det streikes ved.

Det var tegn til anspent stemning søndag kveld, da partene gikk hver til sitt etter bruddet.

Tonen var likevel høflig og sivilisert:

– Vi skal selvfølgelig gjøre alt vi kan for at vi skal komme oss ut av denne streiken så snart som overhodet mulig, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik søndag kveld.

Ordskiftet bygget seg opp

Begge parter var nøye med å ikke kommentere innholdet i skissen til avtale som riksmekler Mats Ruland hadde lagt frem, og som LO takket nei til og NHO godkjente. Innholdet i forslaget er taushetsbelagt.

Likevel begynte det å sive ut informasjon om noe av innholdet, og i løpet av søndag kveld kunne flere medier slå fast at forslaget som lå på bordet var en lønnsvekst på 5,2 prosent.

Inn i denne meklingen hadde LO et hovedkrav, nemlig at oppgjøret skulle sikre økt kjøpekraft for alle deres medlemmer. For å sikre økt kjøpekraft må man få på plass et lønnsoppgjør som er høyere enn prisveksten. Prisveksten for 2023 er anslått til 4,9 prosent, så det store bildet er at all enighet over dette tallet vil gi økt kjøpekraft.

Søndag kveld uttrykte NHO overraskelse over at LO takket nei, fordi de mente at forslaget som lå på bordet ivaretok LOs krav om økt kjøpekraft. LO på sin side mente at den ikke ivaretok kravet om økt kjøpekraft for alle – og la til at forslaget ikke var godt nok for å sikre likelønn og å heve de med lavest lønn.

Full fyr

Spol frem til mandag morgen og Politisk Kvarter på NRK. Stein Lier-Hansen i NHO-forbundet Norsk Industri sa at forslaget til løsning faktisk sikret økt kjøpekraft for alle, og gikk med det mot LOs fremstilling av skissen. LO fikk med andre ord det de krevde, men streiker likevel. Da er det jo deres feil at det er streik, eller?

Da ble det full fyr i diskusjonen:

– Når Stein Lier Hansen sier til NRK at alle våre medlemmer ville fått kjøpekraftsøkning med tilbudet som lå på bordet, så er det blank løgn, svarte Hessen Følsvik med.

Stein Lier-Hansen slo hardt tilbake mot Følsviks påstand om løgn, og hevdet at heller ikke LOs krav i forhandlingene ville garantert kjøpekraftforbedring for alle.

– Jeg er ikke enig med Peggy, og hvis hun virkelig mener at hun kunne garantert alle sine medlemmer økt kjøpekraft så ville hun heller ikke kunnet oppnå det med det som var LOs krav, sa Lier Hansen.

Utpå dagen mandag kunne E24 fortelle at LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener NHO er de eneste som har noe å vinne på å lekke detaljer fra meglingen mellom partene. NHO nekter blankt for å ha lekket.

Lettere å streike med folket på sin side

I en arbeidskonflikt vil det alltid være litt ulik fremstilling av hva som egentlig skjedde på bakrommet. Det er ikke uvanlig at man peker på motparten som den som bærer skylden for streiken. Skal man streike er det viktig å få opinionen med seg, altså at folket heier på streiken og støtter den.

Det gjør det lettere for de streikende å stå i streiken i lang tid, som igjen gjør streikevåpenet mer effektivt og slagkraftig. Derfor er partenes fremstilling av historien etter et brudd viktig, for å forsøke få påvirke folks oppfatning av hvem som bærer den egentlige skylden for streiken.

Men hvorfor blir det slik? Tall er jo tall – og her må det jo være to streker under svaret?

Dessverre er det ikke så enkelt.

For det første er ikke forslaget som blir lagt på bordet et papirark med ett enkelt tall. Det var ikke sånn at Ruland kom inn i rommet til sjefene for LO og NHO med en gul post-it-lapp der det sto 5,2 prosent, som NHO sa ja til og LO nei til.

Et forslag innebærer både ulike former for kronetillegg, prosentvise løft og løft for enkelte grupper. I tillegg er det en fordeling mellom hva man kan få sentralt og hva det er forventet at arbeidstagere kan klare å forhandle frem lokalt – det man kaller glidning.

Glidning er stridstema

Sistnevnte virker å være det store stridstemaet, og vil jo også gi svært ulike muligheter innenfor alle mulige norske arbeidsplasser. Er du ansatt som renholder på hotell har du langt lavere lokal forhandlingsevne enn om du for eksempel jobber i offshoreindustrien.

Både fordi organiseringsgraden er langt lavere på hotellet enn i offshorebedriften, og fordi lønnsevnen i offshorebedriften er langt bedre enn på hotellet.

NRK har fått bekreftet at skissen fra riksmekleren baserte seg på flere elementer for å nå en total ramme på 5,2 prosent:

• Sentralt tillegg til alle: 1,9 prosent
• Lønnstillegg som følger med fra i fjor: 1,4 prosent
• Såkalt glidning, altså lønnstillegg som gis lokalt: 1,9 prosent

Det er altså størrelsen på de lokale tilleggene striden nå står om. LO mener at mange av deres medlemmer i lavlønnsbransjer og kvinnedominerte yrker ikke ville klart å få ut store nok lokale tillegg til at det hadde gitt kjøpekraftsøkning.

Ønsker rom for lokale forskjeller

NHO på sin side er opptatt av at det må være rom for lokale forskjeller, fordi bedriftene har ulik lønnsevne. Er man for eksempel en eksportbedrift, gjør man det sannsynligvis ekstra bra akkurat nå, fordi kronekursen er så svak og de får svært godt betalt for det de eksporterer. Fordi de ansatte har krav på å ta del i den verdiskapningen som skjer i bedriften, vil de ansatte i bedrifter som tjener mye penger kunne forvente høyere lønnsvekst enn 5,2 prosent.

Med andre ord; når rammen for lønnsoppgjøret er på 5,2 prosent, er det et gjennomsnitt. Noen får mer, andre får mindre. NHO ønsker ikke at denne rammen nå skal bli enda høyere.

Får absolutt alle økt kjøpekraft når dette oppgjøret er i havn? Sannsynligvis ikke. Likevel kan det hende at LO får gjennomslag for noen flere krav, som sikrer at flere får et løft i kjøpekraften. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har flere ganger vært ute og sagt at den norske modellen hindrer at vi får lønns- og prisspiraler her til lands. Derfor er det også naturlig å tenke seg at det vil være et slags tak på hva LO mener er forsvarlig å kreve, for å bidra til å hindre nettopp det.

Akkurat nå er partene konfronterende i tonen. Det kan være en del av spillet om det etterlatte inntrykk, men partene er også svært uenige om hva de er uenige om. Det eneste som er sikkert er at streiken ikke blir noe kortere av å bruke tid på å krangle i offentligheten.