NRK Meny
Kronikk

En hyllest til pappaene

Det har skjedd noe dramatisk med papparollen – og det har skjedd fort.

Middag

DE NYE FEDRENE: Pappaer får for lite oppmerksomhet for hvordan de har endret papparollen på kort tid, skriver Dora Thorhallsdottir. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

For en uke siden var jeg på tur med en del foreldre og deres barn. Barna lekte sammen, og kom bort til foreldrene med jevne mellomrom. Og når jeg sier foreldre, så mener jeg at de gikk like mye bort til pappa som mamma.

Ved flere anledninger sa pappaene og barna «jeg er glad i deg» til hverandre, slik at alle hørte det. Det kan virke som dette er dagligdags, og ikke noe spesiell observasjon. Men jeg tenker at det er det faktisk.

Ulykkelige mødre og fraværende fedre

Jeg har vært terapeut i 10 år, og ser et gjennomgående mønster. Hvis jeg skal oppsummere hva slags foreldre de fleste voksne jeg har hatt i terapi har hatt, så er det ulykkelige mødre og fraværende fedre.

Svært ofte var mødrene ulykkelige som følge av å ikke ha levd sitt eget liv. De hadde gjerne hele ansvaret for å oppdra barna og sørge for et rent og ryddig hjem, og de var blitt oppdratt til å please alle andre. Dermed mistet mange kvinner livsgleden.

«Jeg kjente aldri min far, og han kjente heller ikke meg», er ofte blitt sagt med stor sorg i terapisammenheng.

Like utbredt har det vært at fedrene meldte seg helt ut. Fokuset deres var jobb, og det var der identiteten lå hos så mange. Interessen for hva barna drev med på fritiden, hvordan de hadde det og hva som foregikk i livene deres var relativt begrenset.

«Jeg kjente aldri min far, og han kjente heller ikke meg», er ofte blitt sagt med stor sorg i terapisammenheng.

Kastet inn i en ny farsrolle

Men det har skjedd noe fundamentalt med fedre i løpet av ganske kort tid. Helt konkret begynte det med at kvinner fra slutten av 60-tallet begynte å jobbe utenfor hjemmet. Menn ble plutselig kastet inn i en ny farsrolle og måtte ta mer ansvar på hjemmebanen. Etter hvert kom pappaperm, der tilknytningen til barnet ble så mye mer forsterket.

Vi fikk også mindre barnekull enn tidligere, med færre barn å konsentrere seg om. Og ikke minst har barnesynet endret seg radikalt. For å si det veldig enkelt: barn blir sett på som mer verdifulle enn før. I dag kan vi også mye mer om hvor viktig barndommen er for å kunne ha det godt som voksen.

En papparevolusjon

Siden 2009 har jeg holdt foredraget «Relasjoner med barn» for over 90.000 barnehageansatte og foreldre over hele landet. Det er så fantastisk å høre om hvordan de som jobber med barn hver dag ser at fedrene er blitt så mye mer engasjert, i forhold til for bare en generasjon siden.

Pappaer er like viktig som mammaer når det gjelder utvikling av selvfølelsen.

En jeg kjenner som har jobbet i over 40 år i samme barnehage fortalte at for bare 15 år siden var det kun mødrene som kom første dagen barnet begynte i barnehagen. Det var mødrene som leverte og hentet, og det var også de som kom på foreldremøter og samtaler.

Det føles som en evighet siden det var slik. Nå er det langt mer uvanlig å ha en far som ikke deltar, eller viser interesse. Det har skjedd en papparevolusjon som vi ikke snakker så mye om. Og for en gave det er for den oppvoksende generasjonen!

Fedre er like verdifulle

For pappaer er like viktig som mammaer når det gjelder utvikling av selvfølelsen, som faktisk er hele grunnlaget for hvordan du har det med deg selv. Barn kopierer sine foreldre, og derfor er det helt avgjørende at barnet, spesielt før skolealder, føler seg verdifull som den han eller hun er i sine foreldres øyne.

Jeg vil påstå at den oppvoksende generasjonen vil få det bedre enn den forrige som følge av at fedre tar i dag et langt større ansvar enn hva deres egne fedre gjorde.

Vi får en generasjon med barn som i fremtiden slipper å ha samme sorg over å ikke ha blitt sett av sin far.

Disse fedrene fortjener skryt. For det er jaggu ikke lett å bli foreldre uten gode rollemodeller. Du trenger rett og slett å finne en ny måte å være pappa på, for du kan ikke kopiere det faren din gjorde da du selv var barn. Og det er intet mindre enn en bragd å få til!

Har endret papparollen

De pappaene som jeg var på tur med er altså ikke noe unntak. Barnehageansatte som jeg har snakket med forteller det samme. Fedre i dag er ikke bare er en biologisk beslektet person, men en nær omsorgsperson. For en innsats, for en jobb og for en investering!

Vi får en generasjon med barn som i fremtiden slipper å ha samme sorg over å ikke ha blitt sett av sin far. Konsekvensene av det er enorme og svært positive for hele samfunnet. Jeg synes at pappaer får for lite oppmerksomhet for hvordan de har endret papparollen på kort tid.

Så til alle pappaer der ute: Dere fortjener virkelig respekt og anerkjennelse for å bryte et gammeldags, destruktivt mønster. Hurra for dere!

Se TV-serien: NRK TV - Verdens beste pappa