Hopp til innhold
Kronikk

En dialekt uten autoritet

Man kan ikke bruke bred Østfold-dialekt i en nekrolog eller ved en minnetale. Den fungerer best til hjemmebruk.

Martin Beyer-Olsen, Underholdningsavdelingen

Martin Beyer-Olsen (foran) og resten av Underholdningsavdelingen tøyset med Østfold-dialekten. Det reagerte Språkrådet på. Ingeborg Moræus Hanssen, som selv er fra Østfold, mener dialekten passer best til hjemmebruk.

Foto: Cathrine Berg Jacobsen / NRK

Språkrådet henstiller til NRK om å slutte å mobbe Østfold-dialekten. De krever respekt for mangfold og særegenheter i den norske dialekt-flora, inklusivt språkbruk i denne delen av landet.

Plutselig settes søkelyset på dialekten som altså brukes primært i Sarpsborg/Fredrikstad- distriktet. Folk i Halden og Moss slipper lettere unna med sitt talemål, delvis fordi Halden ligger tettere opp mot svensk språkbruk, og Moss visstnok ikke er så sterkt preget av arbeider/industri-tradisjon og dessuten kanskje nærhet til Oslo. (Herom strides de lærde!)

Har aldri snakket bredt

Selv har jeg vokst opp i Sarpsborg, levd tett på byen gjennom ungdomsårene, men også hatt og har slekt og familie og venner i distriktet. Jeg kjenner Østfold på kryss og tvers som voksenperson med sterke kulturtradisjoner til mitt hjemfylke. Nå var vi også av svensk slekt, så typisk nok var vår familie preget av den grensepåvirkning som beviselig er en del av østfoldske egenart.

Østfold-dialekten mangler autoritet og tyngde. En dialekt er ikke revyspråk!

Ingeborg Moræus Hanssen

Jeg har aldri snakket bred dialekt, og i mitt foreldrehjem var hverdagstalen nok tilnærmet østlandsspråk mer enn de egenartede monoftongene og den underlige uttalen av bokstaven L der bak og opp i ganen som særpreger talespråket i distriktet. Vi hadde blomsterbutikk med både Kong Salomo og Jørgen Hattemaker som kunder, både arbeidere på Borregaard og generaldirektør og funksjonærer fra inn- og utland. Vi slipte nok en del hjørner i hvordan vi snakket både i alvor og skjemt. Og da jeg ble student og akademiker, brukte jeg vanlig bokmål både i skrift og tale.

LES SPRÅKRÅDETS KRONIKK: «NRK sparker nedover»

Er det diskriminering?

Frihet i det offentlige rom til å bruke sin egen dialekt, både i media som i yrkesliv, har blitt langt mer akseptert i de senere år. Det er nok en sammenheng med utbredt individualisme – vi kler oss og ter oss mer som vi selv ønsker. Men samtidig er norsk stolthet, selvfølelse, egenart blitt trendy.

Vi verner alltid om våre dialekter når vi føler oss truet utenfra. Slik har det alltid vært til alle tider i alle kulturer.

Da jeg ble student og akademiker, brukte jeg vanlig bokmål både i skrift og tale.

Ingeborg Moræus Hanssen

Professor Finn-Erik Vinje har stått frem og erklært Østfold-dialekten som stygg, som verst, som umulig i det offentlige rom. Og når gjør altså NRKs Underholdningsavdelingen narr av den. Er fordommer ute og går? Skyldes denne latterliggjøring en holdning til mennesker mer enn til språk? Er det snakk om høystatus og akademikere og rikfolk opp mot arbeidere og fattigfolk?

Best hjemme

Vi bør være ferdige med Raymond nå. La oss slå fast; Østfold-dialekten fungerer ikke i nyhetsreportasjer. Man kan ikke snakke bred Østfold-dialekt i en nekrolog eller ved en minnetale. Den er en dialekt til hjemmebruk. Den mangler autoritet og tyngde. En dialekt er ikke revyspråk!

Som filologistudent måtte vi ta eksamen i fonetikk under professor Knut W. Selmer. Av han lærte jeg at det ikke er alt språk som fungerer i det offentlige rom. Han gikk til gudstjeneste i alle kirker i Oslo for å studere hvorledes Oslo-prestene uttalte sitt Fader vår. Han rangerte prestene etter hvor stringent og korrekt bønnen ble fremført, noe professor Selmer fremholdt som et krav i det høytidelig og offentlige gudshus.

Vi spøkte med hvilken oppstandelse det ville skape hvis han i en redegjørelse om digital overvåking og jeg foran fullsatt Colosseum slo over i det bredeste raymondske taleføre.

Ingeborg Moræus Hanssen

Oppstandelse

Raymond må fortrenges av en rollemodell fra politikk eller forskning eller næringsliv.

Min gode venn Georg Apenes, datadirektøren fra reinspikka Fredrikstad, og jeg som kinodirektør fra Sarpsborg moret oss stort over i muntert vennelag å praktisere det bredeste talespråk vi uten vanskeligheter behersket. Vi spøkte med hvilken oppstandelse det ville skape hvis han i en redegjørelse om digital overvåking og jeg foran fullsatt Colosseum slo over i det bredeste raymondske taleføre.

Hvem tar utfordringen?

Nå innser jeg nok at nettopp en profilert datadirektør eller kinodirektør kunne ha gitt også status til et særdeles egenartet talestrøm fra grensefylket i Nedre Smaalenene eller Nedre Glomma. Den utfordringen tok vi ikke den gang.

Men hvem tar jobben i dag? Kanskje det er hva Tor-Arne Solbakken, 1. nestformann i LO, prøver seg på? Han er kav østfolding fra Rygge. Han snakker rett fra levra, som det heter der nede, i det offentlige rom.

Han bør Språkrådet oppmuntre!

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter