Kommentar

En dans på torner

GARDERMOEN: I går skapte Støre flertall og enstemmighet. Men mindretallets makt vil avgjøre om han faktisk har lyktes.

Ekstraordinært landsstyremøte i Arbeiderpartiet.

Partileder Jonas Gahr Støre har vist lederskap, skriver NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand. Støre talte til Aps ekstraordinære landsstyremøte mandag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

«Jeg danser på roser, men jeg har torner på føttene.»

Amanda Delaras versjon av Karpe Diems «Gunerius».

Ekstraordinært landsstyremøte i Arbeiderpartiet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det stod tre store rosebuketter i enorme blomsterpotter. Det var en Ap-rose på talerstolen. En roseoppstats på møtelederbordet. Det stod «Arbeiderpartiet» prosjektert på den gråbrune veggen av konferanselokalet på Gardermoen.

Arbeiderpartiet hadde ekstraordinært landsstyremøte langt unna Folkets Hus og Youngstorget hvor disse møtene vanligvis foregår. Det var en stusselig storhet over den hjemmepyntede bortebanen.

Etter fem uker hvor det har vært mye verre enn stusselig og alt annet enn storhet over Arbeiderpartiet var det klart for det utblåsnings- og forsoningsmøtet som partiet har trengt. Fortsatt langt unna en dans på roser, men mange smertefulle torner å fjerne med pinsett.

Det var ikke så mange minutter etter at sentralstyret hadde uttalt seg om noe de ikke har mandat til å vedta. Et enstemmig sentralstyre så det som naturlig at den landsmøtevalgte Trond Giske ikke skulle møte i sentralstyret resten av denne valgperioden. Like samstemte om årsaken: Det har vært brudd på partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.

Støre gikk energisk i gang med sin viktigste politiske tale. Mens han så ut over landsstyret og pressefotografene visste han at de nøye utvalgte ordene han skulle si de neste minuttene måtte samle meningsmotstandere, rekke ut en hånd til Giske, forstå varslerne, løfte blikket, men vise at det ligger makt i detaljene. Han skulle gi nødvendig og korrekt historikk, men stake ut en kurs fremover.

– Likestillingens historie i Norge og Arbeiderpartiets historie er to grener på samme tre, startet Støre.

I korte, pedagogiske setninger hamret han videre fast:

Prosessen har vært forankret, ryddig, rettferdig og etterrettelig. Støre mistet tillit til nestlederen. Giske trakk seg.

– Vi som parti må reagere når det skjer brudd på vårt regelverk mot seksuell trakassering.

Altså nær samme formulering som et samlet sentralstyre hadde tilsluttet enstemmig.

Han sa videre at var trygg på at ledelsens håndtering ville tåle historiens kritiske lys. Konklusjonen ville blitt lik om man hadde ventet til Giske blir frisk. Sakene var godt nok opplyst: Regelverket var brutt. Partiet måtte reagere.

Viste lederskap

Støre har flere ganger lykkes med sitt lederskap og forankring i 2018. Han har skjønt hva som har krevd av ham i år. Det har ikke alltid vært tilfellet tidligere i denne prosessen spesielt og forholdet til fraksjoneringen i eget parti over tid generelt.

Det tok tid før Støre leste situasjonen og forstod sprengkraften i hvor omstridt Giske var, hvor dype konflikter som har ridd Ap etter valgnederlaget. Da Metoo-ryktene og senere varslene mot nestlederen og etter hvert flere kom, tok det litt tid før Støre viste lederskap og tok kontroll over situasjonen. Det er forskjell på aktivt lederskap og passiv håndtering. For Støre er det forskjell på desember 2017 og januar 2018.

Støre har flere ganger lykkes med sitt lederskap og forankring i 2018. Han har skjønt hva som har krevd av ham i år. Det har ikke alltid vært tilfellet tidligere

Lars Nehru Sand, politisk kommentator NRK

Gårsdagen fulgte opp i 2018-utgaven av Støre. Som da Giske midlertidig ble fritatt fra vervet sitt og trakk seg som nestleder og finanspolitisk talsperson, ble også i går en dag hvor Støres vilje ble forankret, fikk tilslutning og ble satt ut i livet: Giske har ikke en naturlig plass i sentralstyret resten av denne valgperioden.

Det er slike ting Støre har vært avhengig av at ble den faktiske historien i ettertid. I går var dessuten første gang det ikke skjedde i minuttstrid med Giske på Facebook som ville forsøke å ta sitt eierskap til hendelsesforløpet og fremstå proaktiv.

Flertallet lever med konklusjonen

Støre satte punktum.

– Dette landsstyremøte markerer at det er en tid for å slutte rekkene, sa Støre nederst på side fire i manuset sitt. Det var første gang han fikk applaus.

Applausen varte helt inn i ettermiddagsdebatten i går. Gjenklangen ble en debatt som beskrives som ærlig og rolig. Folk sa fra, men viste vilje til samling. Viktigst: Ledelsen fikk i hovedsak støtte til håndtering og konklusjon.

Ap trenger ikke bare mange punktum etter korte setninger. Partiet trenger et samstemt utropstegn etter formaningen om å legge disse ukene bak seg. En forståelse av at det ikke nå finnes en sannhet om Giske, prosessen, konklusjonen, håndteringen som ikke er fortalt.

Dersom noen, om så noen svært få, ser seg tjent med omkamper eller på andre måter å holde liv i konflikten, hjelper dagen i går lite. Det er ikke Støre, landsstyremøtesalen, trøndelagstalspersonene som la konfliktene død, som definerer dette alene.

Det er de kreftene som vil la dette leve som gjør. I den grad de finnes. Det vet vi ikke i skrivende stund.

Trond Giske selv har rett til å kjempe for sitt navn og rykte og fremtidig tillit. Hvordan han gjør det vil også spille inn i hvor samlet Ap faktisk går videre.

Behov for utblåsning

Det er ingen overdrivelse å si at mange lokale partitopper fløy inn til Gardermoen med et behov for å si ifra. Blåse ut. Om enn i siviliserte former, dempet ordbruk og innestemme.

Aps problemer etter valgnederlaget i fjor handler om langt mer enn Trond Giske.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

De fleste sa klart fra om at alle lekkasjene fra “Oslo-bobla” med ansatte, tillitsvalgte og folkevalgte partitopper måtte ta en slutt og har forverret situasjonen. Flere nevnte at Oslo Ap som fylkesparti må vise mer storsinn. Andre trakk frem at ansatte, tillitsvalgte og folkevalgte ikke kan fraksjonere mot hverandre.

Fotsoldater i partiet og partieliten i Oslo må være på det samme laget.

Ap tåler ingen intern by mot land-konflikt.

Partiet kan ikke leve med et partikontor og stortingssekretariat i åpen konflikt.

Aps problemer etter valgnederlaget i fjor handler om langt mer enn Trond Giske. Derfor handler løsningene for fremtiden om langt mer enn å konkludere i noen varslersaker.

Det som likevel er felles er at partiet må lykkes med denne samlingen i bånn. Politisk og organisatorisk. Kanskje ble faktisk gårsdagen dét. I så fall må det også forbli slik i fremtiden.

Nå er Ap opptatt av å samle seg og forberede seg til valgkampen neste år.

De vil igjen snakke politikk og dele ut roser.

Men må fortsatt passe seg for tornene.