Kommentar

En dag i mårå?

Kan Alf Prøysen «slippes fri» og forynges med ny musikk? Han kan i alle fall fortsatt underholde, inspirere og engasjere.

Alf Prøysen

Alf Prøysen (1914–1970) er blant våre aller mest folkekjære kunstnere. Men trenger han en foryngelse? Her er forfatteren og visesangeren i studio i NRK i 1953.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

I dag, tirsdag 23. juli, er det 99 år siden Alf Prøysen ble født, og statsminister Jens Stoltenberg hyller jubilanten ved å legge ned grunnsteinen til det nye Prøysenhuset på Rudshøgda i Hedmark. Og om ett år, på hundreårsdagen, skal det nye og optimistiske bygget stå ferdig. Så gjenstår bare ett spørsmål: Får Alf Prøysen virkelig en dag i mårå, eller er hans tid som elsket og velbrukt nasjonalskald i ferd med å gå ut på dato?

HØR OGSÅ: Stoltenberg legger ned Prøysenhus-grunnstein (NRK Kulturnytt)

I bakkene nedenfor radiohuset her på Marienlyst er det ei steinrøys, med gråstein sendt i takknemlighet fra hele landet. «Steinrøysa neri bakken» er til minne om Alf Prøysen. Ved siden av steinrøysa står Erik Bye på sokkel. De to, og Otto Nilsen, er de eneste som er hedret på plassen utenfor NRKs store anlegg i Oslo. Alle tre var giganter. De bandt Norge sammen. De gjorde landet til et digert nasjonalkor som kunne tekstene til Tango for to og Julekveldsvisa på rams. Det er det som heter levende kultur, og nå skal altså slaget stå om hvorvidt Prøysen igjen kan bli noe mer enn bare et kulturminne.

Mørke og kjærlighet

For alle som kan sin Prøysen, de vet at her er det mye å hente. Du kan tro du sitter og leser en helt enkel liten historie om griskokker, løvetenner og blåbær, men smått om senn avdekkes lag på lag av mørke og humor, kjærlighetslengsel, ensomhet og klasseskiller. En folkekjær barnetimeonkel og en menneskekjenner som skriver vakkert om bitte små kjerringer men også om det umulige kjærlighetsmøtet:

Det er det som heter levende kultur, og nå skal altså slaget stå om hvorvidt Prøysen igjen kan bli noe mer enn bare et kulturminne.

Agnes Moxnes

Je bære så i aua på’n og så så hæin i mine.
Det var som dogg i måråsol, men neigu om vi gret.

Besteforeldre kan disse tekstene. De betyr mye for dem. Men det gjør de ikke for barnebarna. Prøysen synges i barnehager, men han prates ikke om. Han tas for gitt.

Prøysens virkelighet er verden slik den var, på Hedmarken på 50- og 60-tallet.

SV og Frp imot

Det er derfor tanken på å revitalisere Prøysen nå står øverst på plakaten i Ringsaker kommune. Godt hjulpet av en av de entusiastene Alf Prøysen fortsatt skaper. Forretningsmannen Arthur Buchardt har gitt en stor sum penger for å få reist et nytt og romslig hus som bærer Prøysens navn. Uten ham hadde det ikke gått. Det har betydd at Prøysenhuset har måttet si takk og farvel til fortsatt å være organisert under Hedmark fylkesmuseum.

Uten Arthur Buchardt hadde det ikke gått.

Agnes Moxnes

Det virker ikke akkurat som om det tynger Buchardt nevneverdig. Derimot uroer Buchardt mange. Det er verdt å merke seg at det var kulturskeptikerne i Frp og kapitalskeptikerne i SV som stemte imot Buchardts og kommunens planer.

Debatt er det blitt, og debatt er bra for Prøysen.

«Slipp Prøysen fri»-debatten

Debatt er det også blitt rundt utspillene til en annen Prøysen-entusiast. Visesangeren Jørn Simen Øverli har i flere runder anmodet de som sitter på rettighetene til Prøysens tekster og melodier om å slippe ham fri. Øverli mener bestemt at sånne som ham selv vil vekke Prøysen til live ved å lage nye melodier til gamle travere som Mari du bedåre og Slipstæinsvalsen.

HØR OGSÅ: Øverli møtte Per Husby til Prøysen-debatt i NRK Søndagsavisa

Det ikke lett å bruke musikken til å forynge en forfatter som skriver om fuggelband, svarving og flaskehæssjer. Så vil Øverli normalisere språket hans også?

Agnes Moxnes

I prinsippet er det lett å være enig med Øverli, men samtidig vet Øverli godt at opphavsrettigheter er et dyrt tilkjempet gode for kunstnere som skal leve av det de skaper. Og dessuten er det jammen ikke så lett å bruke musikken til å forynge en forfatter som skriver om fuggelband, om svarving av hatter og slåssing med flaskehæssjer. Så vil Øverli normalisere språket hans også?

Underholdning ikke museum

300.000 mennesker besøker årlig Astrid Lindgrens Junibakken i Stockholm. Knapt 20.000 besøker Prøysenstua. Selvsagt er det lettere å samle folk i en hovedstad. Men Lindgren, som selv var med på å utarbeide Junibakken, insisterte på at det ikke skulle være et museum eller et minnested om henne og hennes forfatterskap.

Knut Faldbakken har sagt at Alf Prøysen er et vanskelig tilfelle. – Han er så stor, men han er også så lett å lokalisere og å banalisere.

Jeg er helt sikker på at det verste som kan skje Prøysen nå, det er å behandle ham med altfor stor pietet. Utfordringen ligger hos dem som blir satt til å drive Prøysenhuset fremover. De må få holde på uten betingelser og uten forståsegpåernes begrensninger. Og de har mye å ta av for å skape skikkelige opplevelser for store og små.

Så ja, Alf Prøysen kan absolutt få en dag i mårå ...