NRK Meny
Kronikk

En avmagret modell

Den norske modellen blir stadig hyllet i festtaler og overskrifter, men det er grunn til bekymring når 45 prosent av norske arbeidstakere mener arbeidslivet blir mer autoritært.

Akademikerne er i streik i sykehusene

MEDBESTEMMELSEN TRUET: Da fagforeningen Akademikerne i helsevesenet gikk til streik i høst, var begrunnelsen for streiken blant annet manglende innflytelse på egen arbeidssituasjon. Nå viser en ny undersøkelse at stadig flere ansatte mener arbeidslivet blir mer autoritært. Bildet er fra et streikemøte på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo 22.september.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Norsk arbeidsliv er i endring. Så langt har Norge klart seg godt gjennom oljeprisfall og finanskrise, og selv om arbeidsledighet og sosiale forskjeller er på vei opp også i Norge, er ikke økningen like dramatisk som i andre land. Vår suksess forklares ofte med den norske samarbeidsmodellen og særnorske bedriftsdemokratiske ordninger som er basert på en tradisjon for tillit og dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men kan det tenkes at dette harmoniske bildet er retorikk mer enn realitet?

Mer autoritær ledelse

Når vi i den ferske undersøkelsen Medbestemmelsesbarometeret 2016 finner at 45 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet utvikler seg i en mer autoritær retning, er det grunn til å spørre om den norske samarbeidsmodellen slik vi så stolt presenterer den er i ferd med å avmagres.

Medbestemmelsesbarometeret er en representativ undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort på oppdrag fra seks ulike fagforbund. Den fanger endringer i ansattes opplevelse av medvirkning og medbestemmelse i arbeidet og belyser ansattes oppfatning av styring, organisering og ledelse av arbeidet.

Ansatte har i dag mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon.

Den norske samarbeidsmodellen er satt under lupen. Her spør vi ikke bare om bedriftsdemokratiske ordninger finnes, det gjør de – skjelettet i den norske modellen er intakt – men vi spør om ordningene faktisk virker.

Mindre innflytelse

Og når vi ser nærmere på ansattes oppfatning av egen innflytelse på alt fra egne arbeidsoppgaver, utførelsen av arbeidet og virksomhetens strategier finner vi til tydelige endringer sammenliknet med 2009 da en annen undersøkelse målte tilsvarende holdninger.

Andelen arbeidstakere som mener de har relativt stor innflytelse på egen arbeidssituasjon har sunket fra 89 prosent i 2009 til 77 prosent i 2016. Mer konkret betyr dette at ansatte i dag har mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon, arbeidsoppgaver, hvem de jobber sammen med, arbeidstid, arbeidstempo, kvaliteten i arbeidet og bruken av ressurser til arbeidet. Også den ansattes innflytelse på virksomhetens strategier, kvalitetskrav, effektivitet, lønnsomhet, valg av arbeidsmetoder går ned.

Importert ledelsesideologi

Hvorfor synker ansattes innflytelse? En mulig forklaring er at importerte ledelses- og organisasjonsformer begynner å få fotfeste i den norske arbeidslivet. Der grunnsteinene i den norske samarbeidsmodellen er samarbeid og tillit, preges de importerte styringsformene mer av styring og kontroll nedover og rapportering oppover. Innen disse retningene er det i større grad ledelsens mål og verdier som skal styre de ansattes arbeid – hvilket jo i seg selv er et tankekors når vi i dag har mer velutdannet arbeidskraft enn noengang før. Styringen skjer gjennom målstyring, prestasjonsstyring og kontroll.

Importerte ledelses- og organisasjonsformer begynner å få fotfeste i den norske arbeidslivet.

Private bedrifter og kommunene best

Medbestemmelsesbarometeret viser at ansattes opplevde innflytelse på styring og organisering av virksomheten er høyest i privateide norske bedrifter og i kommunal sektor hvor henholdsvis 23 prosent og 20 prosent av de ansatte opplever at de har relativt stor innflytelse. I statlig sektor og i privateide utenlandske bedrifter er andelen på henholdsvis 9 prosent og 12 prosent.

I staten er en grunnleggende forutsetning for mål- og resultatstyring at ledelsen har en god dialog også med ansatte, men våre funn kan tolkes som at dette ikke fungerer tilfredsstillende i praksis.

Den norske samarbeidsmodellen er ikke er i fullt så god form som vi liker å tro.

Det at norske arbeidstakeres innflytelse synker til tross for at de formelle medvirkningsinstitusjonene består, ser vi som et uttrykk for at den norske samarbeidsmodellen ikke er i fullt så god form som vi liker å tro.

Vi håper arbeidstakerstemmen som kommer til uttrykk i Medbestemmelsesbarometeret kan gi et godt utgangspunkt for en fruktbar debatt om bedriftsdemokratiets status. Jo mer opplyst debatten blir, jo enklere vil det være å diskutere samarbeidsmodellens fremtid.

Det finnes som kjent en grense for hvor mye man kan slanke bort før bare skjelettet står igjen.