Normal

Elg er farligere enn ulv

Det er et paradoks at ulven må bort i frykt for hva den kan gjøre, samtidig som vi tolererer at elgen fører til at folk dør og blir alvorlig skadet.

ALASKA FIRES

De samlede utgiftene for å ha en stor elgstamme er ifølge Statens vegvesen rundt 600 millioner kroner i året, skriver kronikkforfatteren.

Foto: JOHN HAGEN / AP

Konflikten rundt ulven har inntil nylig vært dominert av vanskelighetene den skaper i forhold til beitenæringen. I det siste har det imidlertid dukket opp en problemstilling som ikke har vært så høyt oppe på agendaen tidligere, nemlig at ulven tar et av sine naturlige byttedyr – elg.

Ulvens meny

Ulven er en storviltjeger som i lengden ikke kan leve på smågnagere og småvilt. De norske ulverevirene finner vi øst i landet der bestanden av elg er stor, og elg vil derfor være dens vanligste byttedyr. Ulv og elg hører naturlig hjemme i de samme områdene, og de har tilpasset seg hverandre.

Elgen har forsvarsstrategier for å unngå å bli ulvemat, og en voksen og frisk elg har svært gode sjanser for å komme fra et jaktforsøk i god behold. Studier fra USA og Polen viser også at ulven ikke har spesielt negativ innvirkning på bestanden av byttedyrene den lever av.

På femtitallet ble det felt ca. 5000 elg årlig, mens tallet i dag ligger på rundt 36 000.

I vinterens lisensjakt ble det felt på 28 ulver, og det ble vedtatt at tre flokker innenfor ulvesonen skulle tas ut.

Denne gangen handlet ikke ulvejakten som man kanskje skulle tro om sau, men om elg. Ulven betaler ikke for fellingsløyvet, så grunneiere og elgjegere ønsket å redusere ulvebestanden for å kunne opprettholde det samme jakttrykket som tidligere. Ulven blir altså sett på som en uønsket art i norsk natur også når den jager sine naturlige byttedyr.

Bestandens utvikling

Elgbestanden har økt kraftig de siste 70 årene. På femtitallet ble det felt rundt 5000 elg årlig, mens tallet i dag ligger på rundt 36 000. Økningen i elgbestanden har vært en ønsket utvikling, og skyldes en kombinasjon av fraværet av store rovdyr, flatehogst og rettet avskyting, som her vil si at man sparer elgkoller i reproduktiv alder.

Antallet elg er unaturlig høyt, og beitepresset fra elgen fører ifølge NINA både til beiteskader på produktiv skog og nedbeiting av løvtrær som er viktige for andre arter.

Årlig konsumeres det ifølge Norskog rundt 4700 tonn elgkjøtt, og det er i underkant av 1,7 prosent av det totale kjøttforbruket. På landsbasis utgjør altså elgkjøtt en ubetydelig del av det totale kjøttforbruket.

Mens ulven gjerne sees på som en økonomisk belastning og en art som kun er til bry, fremstilles elgen oftest som en art som skaper betydelige økonomiske verdier.

Elgens verdi

Det er riktig at omsetning av elgkjøtt og salg av fellingsløyver genererer betydelige inntekter for grunneierne, som ifølge NJFF kan selge et fellingsløyve på en elgokse for opp mot 30 000 kroner, og den samlede førstehåndsverdien på felt elg anslås til å være på i overkant av 330 millioner.

Som vi ser er elgen en viktig ressurs for mange grunneiere, men hva med utgiftene? Hvor mye koster den store elgstammen, og hvem betaler den regningen?

Omsetning av elgkjøtt og salg av fellingsløyver genererer betydelige inntekter for grunneierne.

De samlede utgiftene for å ha en stor elgstamme er ifølge Statens vegvesen rundt 600 millioner kroner i året, fordelt på kostnader i forbindelse med trafikkulykker, beiteskader på skog og sikringstiltak langs vei og jernbane. Inntektene elgen genererer går altså til grunneierne, mens regningen sendes til staten og forsikringsselskapene.

Som vi ser går regnskapet med å ha en svært stor elgstamme med et underskudd på 270 millioner kroner. Satt på spissen hadde det vært gunstig ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv å forvalte elgen på samme måte som vi nå forvalter ulven, som vil si å holde bestanden på et absolutt minimum.

Trussel mot liv og helse

I ulvedebatten brukes det gjerne som et argument at ulven kan være farlig og at den skaper frykt. Både i Norge og på verdensbasis har ulven svært få menneskeliv på samvittigheten, og det ikke er mulig å finne seriøse kilder som konkluderer med at den virkelig er farlig.

Men hva med elgen? Kan den utgjøre en trussel mot liv og helse? Det kan den så absolutt. Ifølge vegvesenet er trafikkulykker som involverer elg årsaken til mellom ett til to dødsfall og 15–20 alvorlige personskader hvert år.

En mindre elgstamme hadde redusert faren for alvorlige ulykker og spart både liv og helse.

En mindre elgstamme hadde redusert faren for alvorlige ulykker og spart både liv og helse, men det er ikke noe som tyder på at man ønsker å redusere elgstammen for å redde liv.

Det paradoksale er at ulven må bort fordi noen frykter hva den kan gjøre, mens vi faktisk ser ut til å tolerere tap av menneskeliv og alvorlige personskader som er forårsaket av elg.

Hva slags natur vi vil ha

Elgens verdi kan selvsagt ikke bare måles i kroner og kilo kjøtt da den betyr svært mye for mange jegere i form av jaktopplevelser. For mange bygdesamfunn er elgjakten en av årets største begivenheter. Både selve jakten og det som følger med er svært viktig for mange i de delene av landet der det felles mye elg.

Mange jegere ønsker seg en natur der det er størst mulig bestander av de jaktbare artene, og forvaltningen av hjortedyrene har imøtekommet dette.

Jegerne utgjør likevel en ganske liten del av dem som bruker naturen, og for de godt over 90 prosentene som ikke går på jakt vil en natur med et høyt biologisk mangfold ha størst opplevelsesverdi.

Studier fra USA og Polen viser at ulven ikke har noen dramatisk innvirkning på bestandene av byttedyrene sine, men redusert beitepress, økt tilvekst av osp, rogn og selje og de restene ulven legger igjen bidrar til å øke det biologiske mangfoldet.

En reduksjon i tettheten av elg vil altså både minske risikoen for trafikkulykker med tap av menneskeliv og alvorlig personskade, og gi en rikere natur.