Elever, jeg ønsker å se dere!

Tro meg når jeg sier at jeg vil dere vel, at jeg ønsker å få det beste ut av hver og en av dere, og at jeg ønsker å se dere – hver dag! Jeg bekymrer meg for utviklingen med økende fravær i samfunnet, stadig negativt fokus på skolen på grunn av at for få av dere gjennomfører og ikke minst for min egen jobb og helse. Derfor er jeg for en fraværsgrense.

Les også: Ap sier nei til kunnskapsministerens fraværsgrense

Les også: Høyre og Frp med nytt fraværsgrense-forslag

Et økende problem

Tall fra SSB viser at fraværet har økt kraftig. Tidlig på 90-tallet var fraværsprosenten på ni, mens i 2009 var 21 prosent. Dette kan påvirke læringsresultater, motivasjon, mestring og dermed lysten til å lære. Videre kan det føre til dårlige vaner som følger dere inn i arbeidslivet og gjør ugyldig fravær mer legitimt. Det er også et samfunnsansvar, fordi diffuse helseplager er en økende grunn til fravær fra jobb, samtidig som det er et økende problem blant barn og ungdom generelt, sier stipendiat Trude Havik ifølge Forskning.no.

Hvis man trekker parallellen til arbeidslivet påpeker Helsedirektoratet at «arbeidslivet bidrar til mange helsefremmende faktorer. Arbeid er med på å sikre personlig økonomi, gi struktur i hverdagen, skape tilhørighet og gi økt selvfølelse». Hele 96 prosent sier at arbeid er viktig for deres psykiske helse, og det påpekes at 30–50 prosent av alle voksne vil få psykiske utfordringer i løpet av livet. God helse er å fungere på tross av disse.

Å være ungdom er i mange tilfeller synonymt med å ha utfordringer, og det er ingen unntakstilstand å ha vanskelige perioder. Spekteret for hva som er «normalt» og ikke, kan tenkes å bli innsnevret, noe som bidrar til en uheldig samfunnsutvikling. Vi kommer ikke unna det som er vanskelig eller kjedelig i livet, og må lære strategier for å stå i det eller få hjelp. For vi vil vel ha hjelp når ting er vanskelig?

For de ressurssterke, som sannsynligvis vil klare seg uansett fraværsprosent, er det viktig å være bevisst på at ikke alle klarer å lese fag på egen hånd eller har foreldre som stiller med eksterne fagfolk.

Hvem er det forresten som står på barrikadene for hvem når det gjelder fraværsgrensa? Hvordan vet de at de ikke gjør noen en bjørnetjeneste – at det kanskje er de som ytrer seg minst som trenger fraværsgrensa mest?

En lærers jobb er å se alle – og det er utrolig vanskelig å se den som ikke er der. Samtidig er det veldig synlig når noen blir borte.

Flertall for fraværsgrense

Det kan være det iboende ønsket om oppfølging som er grunnen til at sju av ti lærere ifølge SSB er for en fraværsgrense. Paradoksalt nok kan det også være dette som er grunnen til et økende fravær for enkelte. Mennesker velger ofte minste motstands vei, og får man motstand i form av faglige krav man ikke mestrer eller orker å gjøre og har muligheten til å unngå det, ja, så gjør man det.

I min skoletid hadde vi heldigvis en grense på 15 prosent, og det kunne være både kjedelig og vanskelig, men ville vi ha karakter, måtte vi stille opp. Påtvunget god arbeidsmoral, som jeg takker for i dag.

Bedriftseiere påpeker også at fravær er en av hovedgrunnene til at lærlinger ikke får plass hos dem. Det er det første de ser på, og dessverre rapporteres det altfor ofte om problemer med både fraværet og arbeidsmoralen hos lærlinger.

Som skole skal vi sørge for at dere er forberedt på kravene i arbeidslivet, men vi skal også se til at dere får faglig kompetanse. Det er den jevne kontakten som vitner om både oppfølging og opplæring, ikke bare vurdering av sluttkompetanse. Er det det dere vil ha, kan dere gå opp som privatist.

Å være tett på faglig, stille krav og se til at tilbakemeldinger blir fulgt opp, er vesentlig for å kunne stå inne for at man har gjort det man kan. Denne oppfølgingen kan også komme som resultat av tilrettelegging, som ikke ville blitt registrert som fravær om vi bare hadde et samarbeid.

Større belastning på andre

Det er bortkastet at seks års skolegang og faglig kompetanse ikke skal brukes til det den er ment for; at dere får utbytte av den. Det skjer altfor ofte at fagstoff må repeteres, fagplaner kullkastes og uforholdsmessig mye tid brukes på enkeltelever som har hatt mye fravær, fordi man rett og slett ønsker å få alle gjennom med ståkarakter.

Arbeidsbyrden blir betydelig større, for ikke si uoverkommelig, hvis alle skal ta igjen og lære alt rett før eksamen. Jeg liker lærevilligheten og progresjonen dere med høyt fravær plutselig viser i eksamenstida, men med denne utviklingen går jeg mot veggen, eller ut av skoleverket, før du får tid til å si «jobbet seg i hjel i mai» eller «lærermangel».

Man kan selvfølgelig tenke at det er ditt problem hvis du ikke har vært der for å lære gjennom året, men jeg kjenner få lærere som ikke vil strekke seg langt utover sine normerte 42,5 timer i uken og slite seg ut i ønsket om å få dere vurdert – hvis ikke blir du del av fraværsstatistikken, og skolen kommer ut med dårlig score på undersøkelser. Det er en selvforsterkende negativ spiral.

Det lett å forstå at fraværsgrensa kan være vanskelig for deg som ikke vil bli utfordret faglig, eller deg som synes det er ubehagelig å bli sett på godt og vondt. Hvis du har valgt å gå på skole, bør du likevel vite hvor viktig din deltakelse i skolen er for meg, for arbeidsgivere, og ikke minst for deg selv!

Krev tilrettelegging, men forstå at vi må stille krav om at du skal være på skolen for at vi skal kunne gjøre jobben vår.

Hvis du virkelig mener at skolen skal ta deg på alvor og se deg – ja så får du være til stede.

Hør Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) debattere fraværsgrensen i Politisk kvarter torsdag 2.juni: