Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at jeg skal gå inn og kortslutte en prosess hvor 7000 fagfolk og skoleinteresserte har gitt sine innspill på skissene til nye læreplaner.
Jeg mener det ville vært toppen av politisk arroganse. Debatten om læreplanene er viktig og ønsket, og den er helt nødvendig for å sikre kvaliteten på fremtidens skole. Frem mot 2020 skal vi fornye læreplanene i alle fag i skolen. Læreplanene summerer opp hva vi mener elevene skal kunne etter opplæring i fagene.
Målet med fornyingen av læreplanene er blant annet å gi lærere og elever rom til å gå mer i dybden på hvert enkelt fag, og gi elevene muligheten til skjønne mer av sammenhengene, legge til rette for refleksjon og kritisk tenkning. I tillegg skal fagene gi elevene de kunnskapene og ferdighetene de trenger når de skal ut i fremtidens samfunns- og arbeidsliv.
Denne høsten skriver læreplangruppene, sammensatt av ulike fagpersoner, forslag til læreplaner. De la nylig ut sine foreløpige skisser på åpen høring. Skissene har ikke vært til politisk behandling i Kunnskapsdepartementet slik Støre antyder i sin kritikk, nettopp fordi jeg ønsker en åpen debatt.
Skissene skal nå jobbes videre med før de kommer til behandling hos meg. Deretter skal de på en offentlig høring før de fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019. Støres synspunkter på læreplanene er velkomne, men enda viktigere er hva lærere, andre fagfolk og skoleinteresserte mener.
Samtidig har det oppstått noen misforståelser som må svares på.
Læreplanene skal ikke ramse opp alt elevene skal lære på skolen. Da ville vi fratatt lærerne et viktig profesjonelt handlingsrom, og de ville ikke være et godt og tydelig verktøy for lærerne. Læreplanene skal ikke være en innholds- eller pensumliste.
Den skal heller ikke være en bruksanvisning for hvordan læreren skal fylle historie- eller samfunnsfagstimen. Læreplanene skal gi tydelig retning og mål for hva slags kompetanse vi vil at elevene skal ha etter endt opplæring.
En av læreplangruppenes vanskeligste utfordringer er å finne riktig balanse mellom styring av innholdet og lærernes handlingsrom. Her er det mange dilemmaer og ulike syn. Nettopp derfor trenger gruppene tilbakemeldinger og innspill underveis i arbeidet. Målet er at de endelige læreplanene skal ivareta skolens brede samfunnsoppdrag, gi tydelig retning for hva elevene skal lære og i tillegg være gode arbeidsverktøy for lærerne.
Vi vil at elevene skal forstå og reflektere over viktige hendelser både i Norge og i verden rundt oss. Det krever kunnskap om faktiske hendelser, og evne til å sette historien inn i en kontekst. Elevene skal forstå betydningen historien har for den tiden vi lever i.
Det er nå opp til fagfolkene i læreplangruppene å bruke innspillene til å foreslå hvordan hendelser som 17. mai og andre verdenskrig på best mulig måte kan komme til uttrykk i læreplanene.
Fagfornyelsen er en svært omfattende prosess, og jeg håper Støre er kjent med denne.
Prosessen er forankret i Stortinget og overordnet del for læreplanene. Før sommeren fastsatte vi kjerneelementene for fagene. Nå bidrar over 150 lærere, pedagoger og fagpersoner i læreplangruppene og tester ut tidlige skisser for å få tilbakemeldinger. Læreplangruppene fikk over 7000 innspill til skissene på høringen.
Læreplanene kommer til politisk behandling i Kunnskapsdepartementet og skal fastsettes høsten 2019. Vi har lagt vekt på en åpen prosess, diskusjon og debatt, mange runder med innspill og en tung faglig involvering, før den politiske behandlingen.
En opplyst debatt om skolens innhold og læreplanene har stor verdi, særlig når alle inviteres inn, både lærere, fagspesialister, pedagoger, ja, til og med partiledere i Stortinget. Men å avbryte og parkere en omfattende og faglig prosess, og en åpen debatt, fordi noen er uenige i utformingen av enkelte læringsmål, ville vært en dårlig ide.
Jeg håper også Støre er enig i at en opplyst debatt om skolens innhold gir både bedre skole og bedre samfunnsdebatt.
