Vi har aldri brukt så mye strøm som nå. Ferske tall fra NVE viser at vi i det milde året 2017 brukte 0,6 TWh mer enn året før. Økningen tilsvarer forbruket til en norsk småby. Tiår med suksesser innen energieffektivisering har gitt en bygningsmasse på jobb og hjemme som bruker historisk lite energi per kvadratmeter, og dette fungerer foreløpig som en demning for storflommen.
Utfordringen kommer nå som transportsektoren står foran en historisk omveltning. De neste 10–15 årene vil vi erfare endringer som kommer raskere og fortere enn noe annet energiskifte i historien: Busser, ferger, biler, lastebiler – og til og med fly skal erstatte bensin og diesel med strøm.
Færre «monstermaster»
Avinors visjon om at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar store markedsandeler er modig og riktig, men man må forstå hva dette betyr. Smak på disse faktaene fra NVE:
- Nasjonalt strømforbruk i 2017 var på 132,9 terawattimer
- Strømprisene økte gjennomsnittlig med 10 prosent, sammenlignet med året før. Strømmen ble 723 kroner dyrere for en kunde på Østlandet med et forbruk på 20 000 kWh
- Det kom over 10 prosent mer energitilsig til vannmagasinene enn normalt. Kraftproduksjonen på 148,2 TWh ble nesten like stor som 2016-rekorden
15 TWh forskjell på produksjon og forbruk er ikke mye, særlig siden produksjonen i 2017 var svært høy. Gapet mellom tilbud og etterspørsel spises fort opp av transportsektoren. Konsekvensen er import, noe som er en fallitterklæring i et land der nær all strømmen er fra fornybare kilder.
Misforstå meg rett: Det er naturligvis positivt at fossile energikilder fases ut; vi skal bare sikre at endringene gjøres uten store og merkbare infrastruktur-inngrep i naturen.
Prislapp på 140 milliarder
Hjemmet har allerede tatt over for bensinstasjonen for mange. I tillegg fylles det nå med energikrevende elektronikk i form av hvite- og brunevarer som gjør at sikringsskapet og distribusjonsnettet for strøm snart overbelastes.
De som bor ytterst i nettet, og de som bruker mest, kommer til å merke dette tydeligst. Myndighetene er selvfølgelig på ballen, og planlegger store investeringer. NVE beregner nødvendige oppgraderinger tilsvarende 140 milliarder kroner de neste årene.
Regningen havner hos kundene som kan forvente seg andre måter å betale for strømmen – ikke ulikt hvordan man betaler for mobiltelefoni eller bredbånd i dag. Med forslag til nye tariffer som nå er på høring, vil man ikke betale for energi, men effekt.
Altså man betaler først for hvor kraftig linje man vil ha, så for forbruket. Dette vil gi mange overraskelser. Konsekvensene vil merkes i form av begrensninger, som at elbileiere vil oppleve å nektes å installere ladere hjemme.
07- og 17-utfordringen
Energiinfrastruktur er som veinettet. På samme måte som alle står i kø til og fra jobb, bruker vi også mest strøm på morgenen når alle dusjer, og på ettermiddagen når vi kommer hjem fra jobb. Dette fører til enorme topper i nettet, som gjør at det bygges mye mer kapasitet enn hva som er nødvendig øvrige 22 timer i døgnet.
Det er disse toppbelastningene vi må til livs, og det finnes smarte løsninger som balanserer og reduserer strømforbruket uten at dette påvirker komfort eller lommeboken. Vi må vekk fra normen der alle «kjøper» strømmen når etterspørselen er størst og prisene høyest.
Nå kommer snart energilagring i form av batterier for hjemmet. Dette gjør at vi kan lagre strømmen om natta når den er billigst, og bruke den når andre kjøper på topp.
Om bygg og boliger investerer i slike løsninger og kombinerer det med solceller på taket, kan vi se en tilværelse der kundene selger strøm tilbake til nettet – eller kan fakturere naboen for lading av elbilen. Da kan vi tjene penger på å løse samfunnsproblemer.
Jo mer vi alle bidrar til løsningen, desto mindre behøver myndigheter og energiverk å svinge med pisken i form av regulering, avgifter og uforutsigbare prismodeller. Vi må bruke mindre strøm, og mye smartere enn i dag.
FØLG DEBATTEN PÅ OG
