NRK Meny
Kronikk

Eksos-skinke!

Det er ikke rart veitrafikken vokser og vokser når maten sendes fram og tilbake på denne måten. Det er rett og slett klimagalskap satt i system.

Dyr slaktes i Spania, fraktes til Norge for å få et stempel, sendes tilbake til Spania for å bli til skinke.

Dyr blir slakta i Spania, frakta til Norge for å få eit stempel. Så blir dei sende tilbake til Spania for å bli til skinke.

Jeg smører siste rest av Philadelphia-osten utover brødskiva. Ikke ante jeg at det var eksos-ost jeg hadde putta i handlekurven noen dager tidligere. Eksos-ost som hadde reist over 2000 kilometer før den havna i mitt kjøleskap. For osten som er produsert i Tyskland, er laget på melk fra Norge. Det er derfor den er så billig. Da slipper den nemlig å betale toll.

SE OGSÅ: Bortreist mat på Debatten på NRK1 klokken 21.30 torsdag

McDonald’s og Synnøve Finden

De fleste av oss sperret nok opp øynene da Dagsrevyen tirsdag kom med historien om eksos-osten.

Hva om den norske melka hadde blitt i Norge og vi laget cheeseburger-ost av den her?

Lars Haltbrekken

Morgenen etter fikk vi høre at McDonald’s kjører melk fra Norge til Irland, hvor de lager ost av den og så sender den tilbake til cheeseburgerne de selger i Norge.
Da blir cheeseburgeren så billig som McDonald’s mener den må være. Hadde de brukt irsk melk i osteproduksjonen måtte de ha betalt ostetoll når osten ble tatt inn i Norge. Hva om den norske melka hadde blitt i Norge og vi laget cheeseburger-ost av den her? spør nå jeg.

I ostehøvelens hjemland kom meieriene for noen år siden med ferdigskivet ost. Kjapt og enkelt når matpakkene skal lages om morran. Lite ante jeg at Synnøve Finden lager osten i Norge, sender den til Danmark for å bli skåret i skiver, før de frakter den hjem igjen og selger den i butikkene. Synnøve Finden, derimot, visste det godt, men likevel skriver de på sine hjemmesider at «Synnøve Finden har sterkt fokus på reduksjon av alt utslipp til luft».

LES OGSÅ: Ellevill skinkereise

Klimagalskap

All denne trailertransporten av matvarer er mulig av blant annet to grunner. Den første er åpenbar: transport er for billig. Det er vanvittig at det lønner seg å sende maten fram og tilbake over store avstander før vi skal spise den. For det andre har vi en ordning i Norge som gir null toll på import av matvarer hvor det meste av råvarene er norske. Ordningen var ment å støtte forsøksproduksjon i mindre skala. Philadelphia-osten kom til Norge i 1987. Det får være grenser for hvor lenge et forsøk skal vare!

Philadelphia-osten kom til Norge i 1987. Det får være grenser for hvor lenge et forsøk skal vare!

Lars Haltbrekken

Det er ikke rart veitrafikken vokser og vokser når maten sendes fram og tilbake på denne måten. Det er rett og slett klimagalskap satt i system.
I framtida må både du og jeg og gulostene våre reise mindre. Transportkostnadene må opp og klimautslippene ned. Da må hverdagsmenyen bestemmes av naturen rundt oss.

Ja da, vi kan helt sikkert få billigere mat ved å legge ned norsk landbruk og importere det vi trenger. Men det blir et matfat tilpasset den frie konkurranse, og ikke den naturen vi lever i.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Spiste kun superkortreist

For to år siden satte Naturvernforbundets lokallagsleder i Kristiansand seg fore å spise Sørlandet i en måned. Maten hun serverte seg selv og familien skulle komme fra bønder og fiskere i Agder-fylkene.

Den første dagen gikk det i vassgraut, blomkålsuppe og tomatsalat. Men som Marte skrev i bloggen sin: Herfra kunne det bare gå oppover. Neste dag var det fiskebrygga i Kristiansand som fikk besøk. Her var det fantastiske råvarer fra havområdene utenfor Sørlandskysten. Middagen ble røyka torsk med eggesmør, brekkbønner, potet og gulrot.

Den første dagen gikk det i vassgraut, blomkålsuppe og tomatsalat. Men herfra kunne det bare gå oppover.

Lars Haltbrekken

Hver dag blogget Marte om sin jakt på kortreist mat. Siden det ikke lages sukker i Agder, kom hun i kontakt med en bonde i Flekkefjord som solgte økologisk honning. Alt hun spiste var ikke økologisk, men det var heller ikke blitt frakta halve jordkloden rundt før det havnet på middagsbordet hos Marte.

Ingen regel uten unntak. Derfor hadde Marte tre unntaksregler i prosjektet. Hun kjøpte salt, det tok for lang tid å koke sitt eget. Til grøten ville hun ha kanel. Grøt uten er kjedelig. Til slutt vil hun ikke bare leve på smør, men ha et variert fett utvalg, så matolje ble også kjøpt.

Selvsagt kommer vi til å handle mat med store deler av verden i framtida også. Det har vi alltid gjort. Bytta fisk mot mel og salt for eksempel. Vi hadde noe som andre ikke hadde, og de solgte oss noe vi ikke hadde så lett for å produsere her.

Kan ikke være lønnsomt

Klimaendringene kan komme til å redusere den globale matproduksjonen med to prosent hvert tiår framover, samtidig med at etterspørselen etter mat stiger med 14 prosent. Dermed må vi ta ansvar for matproduksjonen her på berget også. Og, vi må definitivt sørge for at maten vi serverer, kommer med minst mulig utslipp av klimagasser.

Ikke som med serranoskinka, som først blir kjørt fra Spania til Norge med bein, hvor den tolldeklareres med lav importavgift siden skinka har bein i seg, før den sendes tilbake til Spania for å få tatt ut beina og bli skjært i tynne skiver, inntil den til slutt kjøres nordover igjen.

Det må bli slutt på at det er lønnsomt å sende serranoskinka Spania-Norge- Spania-Norge (se innslag fra Dagsrevyen øverst i saken), før vi setter tennene i den. Sånt blir det eksos-skinke av.