Emil «Nyhrox» Bergquist Pedersen (16) vant nylig Fortnite-VM og kan dele en premie på 26 millioner kroner med sin makker. I 2018 ble Jørgen «Hatrixx» Elgåen (21) kåret til sesongens mest verdifulle spiller i den spanske toppligaen i dataspillet League Of Legends. Jens «Snute» Aasgaard som spilte Starcraft II var en av de beste i verden.
Norge har flere slike «ukjente» superstjerner, som baner veien for nye.
De siste årene har derfor noen få videregående skoler fått egne e-sport-linjer, og det samme gjelder et knippe folkehøgskoler.
Nå er det på tide at Idrettsforbundet og Norges idrettshøgskole legger til rette for flere enn fotballspillere og skiløpere. For profesjonelle gamere er toppidrettsutøvere.
Blant de beste i verden
Som tidligere student ved Idrettshøgskolen i coaching og psykologi vet jeg hva jeg snakker om. Jeg er tidligere norgesmester og dobbelt nordisk mester i taekwondo, har hatt toppidrettsstatus fra Olympiatoppen, og kom inn på skolen via idrettens kvote.
I dag finnes det gamere i Norge som trener hardere og mer enn det jeg gjorde da jeg satset på fulltid. Et eksempel på dette er Jørgen Elgåen, som jeg ble kjent med i Trondheim. For millioner av mennesker er han bedre kjent som «Hatrixx».
Jørgen spiser sunnere enn jeg gjorde, og trener mer disiplinert enn de fleste. Han har også et større team rundt seg enn mange profilerte idrettsstjerner i Norge.
Men dette kom på plass etter at han flyttet til Spania. I Norge hadde han nært sagt ingen.
Dyrke talent
Gamingen handler ikke bare om moro lenger. Mange drømmer om å bli verdensmestre. Slike drømmer får næring i Joachim «Noobwork» Haraldsens nyoppstartede gaminghus – det første av sitt slag i Norge.
Men det skorter altså på utdanningstilbudet, både for utøverne og støtteapparatet.
Det burde virkelig ikke være vanskelig å implementere e-sport på Idrettshøgskolen. En god start hadde vært et årsstudium for utøvere. Disse utøverne har også behov for daglig kontakt med fysioterapeut, ernæringseksperter, sportspsykologer og managere.
Alt dette er noe Idrettshøgskolen allerede utdanner, men kun med fokus på de tradisjonelle idrettene. Også for kampsport er tilbudet dårlig. Men om vi klarte å være to stykker som tok fordypningsfaget «mennesker med funksjonsnedsettelser» hvor vi måtte lage vårt eget pensum, så klarer man å gjøre det samme for e-sport.
Kunnskapen mangler
Spørsmålet er om Idrettshøgskolen i det hele tatt anerkjenner e-sport som idrettsgren. Det gjør i alle fall Ishockeyforbundet, Skiforbundet og Fotballforbundet. Og om den Internasjonale Olympiske komité vurderer å gjøre e-sport til en OL-gren, burde Idrettshøgskolen følge etter.
Målet må være å skape morgendagens idrettsutøvere og støtteapparat. Vi må legge skiene litt til side, og få opp øynene for annen idrett.
Vi har allerede utøvere i verdenstoppen, og det har vi hatt lenge. Men nå kommer den neste generasjonen. Vi trenger derfor sportspsykologer med peiling på gaming. Vi trenger coacher med kunnskapen som kreves for å legge opp taktikk og føre lag sammen.
Vi trenger managere som vet hva spillerne trenger. Vi trenger fysioterapeuter med kunnskap om skader utøverne kan få. Og vi trenger analytikere som skjønner videoanalyse av dataspill.
Mye av denne kompetansen finnes allerede i Norge, men svært få har relevant utdanning. De er hovedsakelig selvlærte gamere. Tenk hvor mye bedre de kunne blitt om utdanningsmulighetene eksisterte i Norge?
Blod, svette og tårer
Så kjære Idrettsforbund og Idrettshøgskolen,
Vær så snill og ta verdens hurtigst voksende idrett på alvor.
Det er blod, svette og tårer. Flere av våre egne e-sportsutøvere trener hardere og mer enn det jeg gjorde som nordisk mester i taekwondo.
Jeg vil gå så langt som å si at spillere som «Nyhrox» og «Hatrixx» er toppidrettsutøvere på lik linje med Ingebrigtsen-brødrene og Therese Johaug.
Derfor fortjener de lik oppfølging og like utdanningsmuligheter som oss som driver med mer tradisjonell idrett.
