Kronikk

Dyrker vi den rette kunnskapen ?

Mens utviklingen i næringsliv og arbeidsmarked haster avsted, har skolen falt av lasset for lenge siden.

B09281807

Fremtidens arbeidsliv stiller helt andre krav enn fortidens. Likevel fortsetter skoleundervisningen i samme spor som den alltid har gjort, og testene som brukes, måler ikke den kompetansen som arbeidslivet trenger, hevder kronikkforfatteren.

Foto: Michèle Constantini / AltoPress / Maxppp

Dagens skolesystem ble utarbeidet i en annen tid, da samfunnet stilte helt andre krav enn i dag. Slik vi driver skole og undervisning i dag, er vi ikke i stand til å håndtere de utfordringene vi står overfor, verken som enkeltmennesker eller som samfunn.

Da den industrielle revolusjon endret samfunnet på 1700-tallet, måtte skolen tilpasse seg endringene for å møte de nye kravene fra samfunn og arbeidsmarked. Nå ser vi igjen store endringer. Arbeidsmarkedet, næringsliv og samfunnet forøvrig har måttet tilpasse seg ny teknologi, forandringer i markedet og global konkurranse. Skolen må gjøre det samme.

Vi skal utdanne mennesker for en fremtid vi ikke vet noe om. Likevel fortsetter vi å gjøre det samme som vi alltid har gjort. 6-åringene som tropper opp på skoletrappa i 2016, vil være 40 år i 2050. De tar fatt på utdannelsen sin med full tiltro til at vi som voksne har kontroll og leder dem på riktig vei. Mange av yrkene våre elever vil møte er enda ikke skapt. Mange av ferdighetene elevene lærer i dag, vil være utdaterte i 2050.

Vi skal utdanne mennesker for en fremtid vi ikke vet noe om. Likevel fortsetter vi å gjøre det samme som vi alltid har gjort.

Elise Knutsen

Fremtidens kompetanse

Tony Wagner ved Harvard University har studert hvilke kompetanser som vil bli viktige i morgendagens samfunn og arbeidsliv. Ifølge Wagner er det ikke lenger konkrete basisferdigheter og mest mulig innlært kunnskap som blir etterspurt i arbeidsmarkedet. I stedet verdsettes egenskaper som fleksibilitet, tilpasningsevne, nysgjerrighet, kritisk tenkning, problemløsning, innovasjon, samarbeid og kommunikasjon. Det viktigste er ikke lenger å huske de riktige svarene, men å kunne stille de riktige spørsmålene.

De testene vi i dag bruker for å vurdere elevenes læringsutbytte og skolens kvalitet, sier ingenting om elevenes kompetanse innenfor disse områdene. I stedet for å reflektere, være nysgjerrig og tenke nytt, har elevenes oppgave blitt å prøve å gjette hva det er læreren vil frem til. Vi har mistet perspektiv og fokus på hva det er vi egentlig skal drive med, i et system som oppfordrer til å unngå risiko og straffer feil.

Samtidig er det å ta risiko, våge å feile og lære av sine feil, selve kjernen i innovasjon og nyskaping. Veldig få av de store og banebrytende ideene har kommet fra mennesker som aldri har feilet. Vi trenger en skole som verdsetter nye ideer, nysgjerrighet og utforsking.

Utvikling gir nye muligheter

I de fleste land snakkes det om hvordan skolen skal bli bedre. Ofte brukes store ord for å formidle hvordan lærerne skal bli mer kompetente, elevene mer kunnskapsrike, og ikke minst – hvordan man ved neste PISA-test skal klatre på rankingen. Oppi alt snakket har lærerne blitt syndebukker. De mangler kompetanse, de er for lite autoritære og de har mistet kontrollen i klasserommet.

Men det er ikke lærerne som er problemet. Heller ikke elevene. Problemet ligger i et utdatert system, skapt for en annen tid, som ikke lenger evner å møte de utfordringene vi står overfor. Mange lærere har allerede den kompetansen, kunnskapen og viljen som trengs for å drive undervisning på en ny og annerledes måte.

Problemet ligger i et utdatert system, skapt for en annen tid.

Elise Knutsen

Det sies at det er kunnskap vi skal leve av etter oljen. Da trenger vi innovative, nysgjerrige mennesker med skaperglede og evne til å utvikle nye ideer. I et samfunn der kunnskap er tilgjengelig for alle, er det de med fantasi, nysgjerrighet og mot til å tenke nytt, som vil lykkes.

Endring krever mot

Å endre en praksis som har vært normen i så mange år er ikke enkelt, og det krever mot fra pådriverne. Det krever mye av lærerne å skulle gå imot det rådende systemet, mot maktsyke og resultatkåte politikere.

Vi trenger flere lærere som tør å stole på sin kompetanse, og si klart ifra når skolen er på feil spor.

Elise Knutsen

Når politikernes tunnelsyn står i veien for at lærerne skal kunne utføre mandatet sitt, må noen ta ansvar. Den norske skolen trenger en ny retning og lærerne selv må gå foran. Vi trenger flere lærere som tør å stole på sin kompetanse, og si klart ifra når skolen er på feil spor.

For det er lærerne som har kunnskapen og kompetansen som skal til for å gi elevene et best mulig utgangspunkt for fremtiden.

De må bare få lov til å bruke den.