NRK Meny
Kronikk

Dyreavl på helsa løs

Vi mennesker vil helst ha søte kjæledyr. Jo mer de ligner på menneskebabyer, jo bedre. Dyrene betaler med lidelse og sykdom.

Cavalier King Charles Spaniel

Cavalier King Charles Spaniel er en av Norges mest populære hunderaser, men rasen en lang rekke genetiske helseplager. Det er også en av rasene som Norsk Veterinærforening nevnte spesielt i et opprop mot dysfunksjonell hundeavl i 2017.

Foto: Aleksey Mnogosmyslov

I en årrekke har mennesker styrt formering av familiedyr. Dette betyr at det er vi som bestemmer hvilke individer som skal få videreføre sine gener til neste generasjon.

Trenden over lang tid har vært å få enkelte raser til å ligne på mennesker. Disse rasene har fått svært kort snute og store øyne. Det er kanskje derfor denne ekstreme formen for avl har unnsluppet store diskusjoner, og oppnådd en form for allmenn legitimitet.

Ubevisst tiltrekkes vi av trekk som ligner våre egne. Vi ser det ofte i menneskers valg av familiedyr. Denne menneskeliggjøringen kan føre til at vi behandler dyrene mer som mennesker enn som dyr, med helt andre behov enn våre egne.

Dyremishandling satt i system.

Store helseproblemer

Avlen baseres i stor grad på å oppnå et spesifikt og karakteristisk utseende, som over mange år har blitt ekstremt. For å få til dette, har innavl vært et virkemiddel. Innavl øker også sannsynligheten for sykdom hos avkommet.

Hjertelidelser, leddproblemer og allergier er eksempler på sykdommer som disse dyrene er utsatt for. Det ekstreme utseendet kan også i seg selv føre til mange lidelser, og gjøre at de sliter med å utføre helt normale funksjoner. De har problemer med å puste, stelle seg, føde unger og regulere kroppstemperaturen. Ekstremavl med høy innavlsgrad er dyremishandling satt i system.

Vær alltid kritisk når du skal anskaffe deg et familiedyr. Les gjerne informasjon hos Dyrebeskyttelsen Norge. Rådfør deg med veterinær, og få en tilbakemelding på potensielle problemer hos rasen.

Ved å kjøpe syke dyr opprettholdes også avlen av disse.

Se filmen til Dyrebeskyttelsen: EKSTREMAVL

De er jo så søte.

Flatsnutede dyr er nok de vi kjenner best som dyr med et ekstremavlet utseende. De fleste dyr med flat snute lider av brachycephalt syndrom. De har en bred og flat hodeform med inntrykt nese og runde øyne som sitter langt fra hverandre. Disse dyrene har problemer med å puste normalt, noe som medfører kronisk ubehag og forhindrer normal utfoldelse.

Selv dyr som bare er mildt rammet, har problemer med normal atferd. De sliter med å løpe, hoppe og være i aktivitet på grunn av pusteproblemer. Mange får også søvnforstyrrelser.

Og grunnen til at vi utsetter dyrene for dette er at vi liker at dyrene har fått mer menneskelige trekk – at de nærmest likner på små babyer. Resultatet er at dyrene betaler en høy pris for vår forfengelighet.

Dette er et helt unødvendig dyrevelferdsproblem, og det er skapt av oss mennesker.

Problemene øker med alderen

Plagene vil være et livsvarig problem for dyret og blir ofte verre med økende alder. Mange tror at raser med flat nese skal snorke, pese og være lite aktive, og ser på dette som et søtt trekk ved dyrets personlighet.

Dette er fullstendig galt. Slike plager er ikke normal atferd for et friskt dyr. Menneskers ekstreme avl på familiedyr har altså resultert i dyr med store helseplager, og en avl som strider mot loven om dyrevelferd.

Ulovlig praksis

I den senere tid har det blitt økt oppmerksomhet om hva dårlig avl betyr for livskvaliteten og velferden til våre familiedyr. Paragraf 25 i dyrevelferdsloven sier at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». Våre familiedyr har med andre ord krav på et godt utgangspunkt i livet.

I stedet blir de påført kroniske lidelser og medfødte smerter av oss mennesker. At avl får foregå på en måte som ikke er i tråd med dyrevelferdsloven er på ingen måte greit. Det er et klart brudd med norsk lov, og et svik mot våre familiedyr.

Vi vil oppfordre alle til å lese dyrevelferdsloven og deretter ta en tur i tenkeboksen: Er dette virkelig noe vi vil være med på?

Disse dyrene har problemer med å puste normalt.

Løsningen er enkel

Utseende har høy arvelighet. Dette betyr at et utseende som fører til lidelse og smerte raskt kan avles bort. For de mest innavlede rasene kan dette bety å måtte avle inn en annen rase for å bli kvitt sykdom og kroniske lidelser.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker en lavere innavlsgrad enn det som har vært tradisjonen, og at alle dyr skal funksjonstestes før avl. Organisasjonen ønsker også at dyr som er så defekte at de må opereres for å få en akseptabel livskvalitet blir kastrert, slik at de ikke kan brukes videre i avl.

Alle som skaffer seg familiedyr, i tillegg til oppdrettere, raseklubber, veterinærer, forsikringsselskaper og andre, har et medansvar for at avlen er etisk forsvarlig og i tråd med norsk lov.

Dette er et helt unødvendig dyrevelferdsproblem, og det er skapt av oss mennesker. Det må være vårt felles mål å slutte med denne systematiske dyremishandlingen.

Dyrebeskyttelsen Norge håper på en framtid med sunne og friske dyr!

Følg NRK Debatt på Facebook