Kommentar

Du som skrev «knullkompisen til sjefshora» - Vi sletta deg

Sosiale medier er blitt et fristed for å få ut sitt raseri.

Kommentarfelt

Et lite knippe av kommentarer på NRKs Facebook-side. Det må jo være mulig å kunne bruke folkeskikk før man skriver i kommentarfeltet, slik man som regel oppfører seg når man er blant andre mennesker i det virkelige liv, skriver NRKs moderator.

Foto: Skjermdump / Facebook

Flaks for meg at jeg fortsatt har en god manke på hodet, for jeg har ikke telling på hvor ofte jeg river meg i håret når jeg ser hvordan vi oppfører oss mot hverandre i kommentarfeltet.

Som en del av jobben min, modererer jeg kommentarfeltet på NRK Nyheter sin facebookside. Det kan noen ganger bli til et minefelt. Der smeller det ofte.

Det er mange temaer som får fart på kommentarfeltet. Innvandring. Donald Trump. Norsk politikk. Ikke minst, det som engasjerer aller mest: Klima.

Og det verste jeg opplever som moderator: At voksne mennesker hetser barn i kommentarfeltet.

Smak litt på den.

Etter klimastreikene, der tusenvis av barn og ungdom stilte opp, ble en liten gnist etter få minutter til et gigantisk bål i kommentarfeltet. Voksne mennesker som ikke tålte at barn og unge ikke har samme mening som dem selv, satte seg bak tastaturet og hamret løs.

«Hitlerjugend», «hjernedøde skapninger», «idioter», «hjernevaska snørrunger», «burde egentlig få hår på musa før dere setter i gang slik haraball».

Dette er bare et lite knippe karakteristikker og kommentarer som ble sletta. Lista kunne vært mye lenger.

Aller verst går det utover Greta Thunberg. Etter at hun nylig talte i FN, eksploderte kommentarfeltet. Over 2700 kommentarer – etter bare én artikkel på NRKs facebookpost. Den 16 år gamle klimaaktivisten fra Sverige skaper et enormt engasjement. Både fra støttespillere og motstandere.

De leser bare overskriften på Facebook, og lager sin egen sak i hodet sitt.

Jeg har i lengre tid kontaktet flere av dem som kommer med «kraftig skyts» mot «klimabarna» i kommentarfeltet. I håp om å få til et intervju om hvorfor de skriver det de skriver. Kun én har takket ja til å møte meg, resten sier nei.

Grunnen: De vil ikke gjenta foran kamera det de selv skrev i kommentarfeltet.

Sosiale medier er blitt et fristed for å få ut sitt raseri. Er det sant som man sier – at man stort sett er tøff på avstand?

Forstå meg rett – jeg setter pris på gode diskusjoner, men ikke hat og hets. Og hetsing på sosiale medier er blitt en del av min jobbrutine.

Jeg kan nevne flere karakteristikker jeg har slettet som går direkte på enkeltpersoner:

«Du ser ut som en sau på hodet».
«Du ser ut som en soper». «Du ser ut som et jævla fucking virus hele du».

Det er lov å være uenige, men det må jo være mulig å kunne bruke folkeskikk.

Personer med annen hudfarge enn nordisk hudfarge får det så det suser:

«Uten tvil en svartskalle».
«kom dere hjem til landet deres».
«Hadde vi ikke tatt imot slike idioter hadde ikke dette skjedd».
«De bråker døgnet rundt».

I den mediehverdagen vi har i dag, med tilgang til sosiale medier et tastetrykk unna, bør vi tenke oss ekstra nøye om. På NRK Nyheters Facebook har vi flere tusen besøkende hver dag. Alle disse kan lese hva akkurat du skriver.

Det kan nok hende jeg selv har kommet med sleivspark i et kommentarfelt, men jeg kan i hvert fall med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært i nærheten av å skrive noe som ligner på hva denne brukeren skrev om MDG-velgerne: «Når ungdommen har knullet seg til noen avkom......Finner de ut av virkeligheten......Og reiser mdg til helvete......! MDG består av hasjrøkende Oslo-ungdom som aldri har knepet armene i arbeid.....! Og læremesteren er knullkompisen til sjefshora i mdg»

Lan Marie Berg i MDG får ofte slike karakteristikker. Det samme gjelder hennes nære familie. Denne kommentaren ble selvfølgelig også slettet av oss.

Sosiale medier er blitt et fristed for å få ut sitt raseri.

Et av de store problemene i kommentarfeltet, er at mange ikke leser artikkelen som er publisert. De leser kun overskriften på Facebook, og ut fra det lager de sin egen lille sak og sannhet i hodet sitt.

Dermed er «krigen» i gang. Den ene fyrer opp den andre, og for å sette det litt på spissen; Om en sak egentlig handler om noe så enkelt som druer, så kan den etter hvert ende opp med å handle om innvandring i kommentarfeltet. Eller båtflyktninger. Eller hvorfor bompenger er viktig eller ikke.

Et lite tips: Les hele artikkelen før du hamrer løs.

Det er lov å være uenige, men det må jo være mulig å kunne bruke folkeskikk før man skriver i kommentarfeltet, slik man som regel oppfører seg når man er blant andre mennesker i det virkelige liv.

Mange leser ikke artikkelen som er publisert.

Ofte kommer jeg på jobb til flere titalls uleste innlegg. Kanskje så mye som 1000 uleste kommentarer. Når jeg har lest ferdig og moderert 50 artikler, tar det ti minutter før det er samme runden igjen, og igjen, og igjen.

Jeg skal ikke skjære alle over én kam og si at ingen kan oppføre seg. De aller fleste skriver innenfor rimelighetens grenser, men som kjent; den som roper høyest får ofte oppmerksomheten.

Etter dette innlegget er jeg nesten overbevist om at jeg vil få stygge kommentarer mot meg. Kanskje hets for hvordan jeg ser ut. Garantert klaging på det jeg har skrevet.

Det er selvfølgelig helt greit at flere er uenige med meg, men prøv så godt dere kan, å få det fram på en voksen og skikkelig måte.