NRK Meny
Kronikk

Piller som ikke virker

Mer enn én million nordmenn lever med langvarige smerter. Vi gir dem piller som ikke virker.

Piller og pilleboks

«Medisiner som paracet, ibux, tramadol og oxynorm (paracetamol, NSAIDS, opioider) har ingen effekt. Det som har effekt er derimot en god forklaring, samtaler om hvordan livet rammes og en gradvis opptrening», skriver kronikkforfatteren.

Foto: JOHN MOORE / Afp

Kroniske eller langvarige smerter koster samfunnet vårt mer enn diabetes og kreft til sammen.

Vi mangler effektive legemidler og andre potente behandlinger som tar bort smerten.

Likevel lover vi pasientene bedring, samtidig som vi gir dem piller som ikke virker.

Smerter er ikke bare smerter

Det kan være mange grunner til kroniske smerter. De vanligste er smerter av uklar opprinnelse (ofte kalt sammensatte lidelser), vevsskader og nerveskader.

Vi har medikamenter som kan lindre når det er skader i vev og ved tydelige betennelsesreaksjoner.

Utfordringen ligger ikke der, men hos den store massen som har rygg- og nakkesmerter uten en entydig vevsskade eller betennelsestilstand.

Dette gjelder opp mot 80 prosent av dem som søker behandling. For denne gruppen virker ikke smertestillende, men det er likevel førstevalget.

Oppfatningen blant folk flest er at du må ta en pille når du har vondt.

Tror på piller

Resepten kommer kanskje fra en fortvilet behandler, eller av en erfaring om at disse medikamentene virker godt i korte perioder.

Kanskje aller sterkest er oppfatningen blant folk flest, at du må ta en pille når du har vondt.

Tallenes tale går imot en slik holdning.

Vår nasjonale veileder for opioider har nullvisjon for bruk ved sammensatte lidelser, men den blir ikke fulgt.

Oppsummering av nyere forskning er entydig for sammensatte lidelser som har vart i tre måneder eller mer.

Medisiner virker ikke

Medisiner som paracet, ibux, tramadol og oxynorm (paracetamol, NSAIDS, opioider) har ingen effekt.

Det som har effekt er derimot en god forklaring, samtaler om hvordan livet rammes og en gradvis opptrening. Dette gir også mening når vi aksepterer at en smertefull opplevelse består av mange deler.

Altfor ofte fokuserer vi på nakken eller korsryggen fordi det er der smerten kjennes. Men, det er ikke nødvendigvis der den endres.

Vi trenger mindre piller, mer tverrfaglighet og flere psykologer.

Vi skaper avhengighet

Jeg har selv hatt flere pasienter som sliter med livslangt misbruk. Ta for eksempel den eldre damen med magesmerter som bruker ti ulike smertestillende. Hun visste ikke hvorfor hun brukte medikamenter med samme virkning, eller hva de gjør med kroppen hennes.

I de siste årene har det kommet flere studier som viser at langvarig bruk av opioider hos disse pasientene kan gi mer smerter!

Eller ta den 20 år gamle gutten som måtte legges inn på avgiftning. Da han prøvde å slutte med «en mild smertestillende» opplevde han enorme smerter, svimmelhet, kvalme og intens skjelving.

Og hva blir løsningen for de begge? Jo. Mer smertestillende. Den vonde sirkelen blir tydelig.

Henrik Børsting Jacobsen

Klinisk psykolog ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus Henrik Børsting Jacobsen mener at vi altfor ofte fokuserer vi på nakken eller korsryggen fordi det er der smerten kjennes, men at det ikke nødvendigvis er der den endres.

Foto: Privat

Et klart eksempel på en slik ond sirkel er historien om Tommy Molvik på 30 år som ble avhengig av Tramadol, det samme medikamentet som hos ble gitt til min unge pasient. Tommy beskriver hvor lett det er å ty til en ekstra pille når smertene er veldig ille og hvordan bruken bare øker og øker når smertene vedvarer.

Forskrivning av Tramadol har mer en doblet seg de siste ti årene, og spesielt har bruken hos unge eksplodert.

Leder for avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus, professor Audun Stubhaug, kaller økningen dramatisk og har gått til mediene med sin bekymring.

Stubhaug og andre i smertefeltet er enige om at løsningen ikke finnes i bunnen pilleglasset, men heller i livsstilsendringer, trening og gode samtaler.

Problemet er at dette tar tid, og vi er utydelige på hvem som skal gjøre det.

Søvn, stress og smerter

Ofte er veien til et bedre liv endring i stress- og smertemestring. Derfor spør vi smertepsykologer heller folk hva som er deres største bekymring rundt smertene.

Ofte er det ikke det du tror.

Noen ganger er bekymringen at de aldri skal bli friske, at de skal måtte slite med søvnproblemene og stressproblemene sine resten av livet. Men, det er nesten alltid kjæresten, jobben eller barna som opptar dem mest.

Personer med smerter mangler overskudd og plass til den eller det som gir livet mening. Som et sort hull sluker smerteopplevelsen all energi og omtanke. Det speiles også i hjernen.


Bruken av vanedannende legemidler øker dramatisk.

Hos personer med kroniske ryggsmerter, skjer det et skifte i hjerneaktivitet etter tre til seks måneder. Det skjer en stor økning i aktiviteten i de nervene og hjerneregionene som har med følelser å gjøre.

Denne hjerneaktiviteten speiles igjen i atferd. Depresjon er vanlig hvis man går med smerter over lang tid. Selvmordsraten er også høyere enn hos de fleste andre med langvarige lidelser.

Ta vekk pillene

Det norske smertemiljøet er enig om at tverrfaglig behandling er svaret for de langvarige «medisinsk uforklarte» smertene. Forskning viser at det er det som har best effekt, og det er kanskje logisk.

Hvis vi tenker på langvarige smerter som opplevelse, vil jo denne være altoppslukende. Du trenger en fysioterapeut som kan analysere bevegelsesmønsteret ditt, som utfordrer deg og de uvanene du har lagt deg til gjennom å leve med smertene dine.

Du trenger en lege som forstår behovet du har for smertelindring, men som er forsiktig med å skrive ut medisiner.

Jeg siterer ofte en smertelege ved Haukeland sykehus: «Det å ta vekk pillene er noen ganger den beste medisinen for smerter».

Høie – hva vil du gjøre?

Du trenger du å møte en psykolog for å jobbe med angst, bekymring og grubling rundt smerter. Du trenger noen å snakke med om fremtiden, jobben og kjæresten, følelsen av urettferdighet og faren ved å håpe på en «quick fix». Likevel er det nesten ingen av de med sammensatte lidelser som får tilbud om dette.

For det handler om smerter. Og smerter dreier seg om kroppen, men også om sosiale og kulturelle kontekster. Vi trenger mindre piller, mer tverrfaglighet og flere psykologer i smertefeltet. Ikke minst trenger vi aksept og økonomiske rammer som legger til rette for at endring tar tid. En slik forståelse har vi ennå til gode å møte i vårt altfor utålmodige helsevesen.

Følg NRK Debatt på Facebook