Det ble noen dramatiske sekunder i Haugaland og Sunnhordland tingrett mandag formiddag. Stående ved siden av forsvarerne sine fikk Johny Vassbakk høre rettens nådeløse konklusjon – han var dømt til 17 års fengsel for det brutale drapet i 1995.
Det ble raskt klart at dommen gjorde et sterkt inntrykk på Vassbakk. Han ble tydelig rød, og måtte støtte seg til bordet da han satte seg ned. Kort tid etter falt han om foran øynene på dommere, aktører og tilhørere.
Mens rettssalen ble tømt for folk fikk den drapsdømte førstehjelp av arrestforvarerne som passet på han. Etter en snau time ble retten satt på nytt, da uten Vassbakk til stede. Han fikk dommerens tillatelse til å forlate tinghuset, og ble derfor kjørt tilbake til fengselet.
Heller ikke foreldrene til Birgitte Tengs var til stede i tingretten. Ifølge bistandsadvokatene orket rett og slett ikke Karen og Torger Tengs belastningen ved nok en gang å skulle høre en dom mot en mann tiltalt for drapet på datteren. Og det er forståelig. Hele denne nye rettssaken må utvilsomt ha vært en voldsom belastning for de to.
Mange husker Torger Tengs sitt sterke vitnemål under første uke av rettssaken. «Jeg håper de har gjort rett nå», var farens budskap før han henvendte seg direkte til den tiltalte og ba ham fortelle det han visste.
Foreldrene har i alle år uttrykt et sterkt håp om å få vite hva som skjedde med datteren, og hvorfor hun ble drept. Noen slike svar kom ikke fra dommerne i tingretten.
Men skal vi tro dommen kunne Johny Vassbakk gitt dem slike svar, hvis han ville. Retten er ikke i tvil om at riktig gjerningsmann denne gang satt på tiltalebenken. Særlig bygger dommernes konklusjon på den mye omtalte DNA-profilen som var politiets nøkkelbevis mot Vassbakk.
Et enstemmig dommerpanel mener det er bevist ut over enhver rimelig tvil at Y-kromosomet stammer fra 52-åringen. «Det ligger en robust og sikker vitenskapelig basis til grunn for analysene», leste tingrettsdommer Arne Vikse.
Og retten mener DNA-profilen bare kan ha havnet der da drapet ble begått. Forsvarerne har brukt mye tid på å lansere muligheter for såkalt oversmitte i forkant av drapet, eller forurensing på et av laboratoriene i etterkant, men de ble ikke hørt. Dommen er svært detaljert på disse punktene, retten bruker mye tid på å vurdere de ulike mulighetene, men alt avvises som teoretisk. Dommerne mener rett og slett at Vassbakks DNA bare kan ha kommet på drapsofferets strømpebukse da han drepte henne.
Noe nærmere et mulig hendelsesforløp kommer man imidlertid ikke. Ut fra åstedsundersøkelsene og obduksjonen vet vi at Birgitte ble slått mer enn tjue ganger i hodet med steiner eller andre gjenstander. Hun ble også utsatt for overgrep og slept mer enn 40 meter inn i et buskas.
Men hva som skjedde når, hvor lenge hun var i live eller hva hun fikk med seg vet man ikke. Heller ikke hvorfor hun ble overfalt står klart for retten, selv om dommerne bruker en del plass på å drøfte 52-åringen tidligere volds- og sedelighetshistorikk.
Dermed står mange spørsmål i Tengs-saken fortsatt ubesvart. Foreldrene har heller ikke denne gang fått vite hva som skjedde da deres eneste barn ble overfalt og drept bare noen hundre meter fra hjemmet. Belastningen har selvsagt vært størst for de etterlatte, men saken har også vært et mareritt for Karmøy-samfunnet for øvrig.
Dessuten må samtlige involverte belage seg på en ny runde. Det vil skje i Gulating lagmannsrett i Stavanger i september.
Det var på forhånd ventet at Vassbakk ville anke på stedet hvis han ble dømt. Så langt kom han ikke før han forlot tinghuset, men noe annet enn en anke fra hans side er utenkelig. Anken skal riktignok gjennom en siling i lagmannsretten, men gitt sakens historikk og Vassbakks nektelse av skyld, er det lite trolig at den vil bli nektet fremmet.
Hvis lagmannsretten kommer til samme resultat som tingretten betyr det at man da vil ha en rettskraftig dom. Dermed tyder mye på at lagmannsrettsbehandlingen vil bli siste sjanse til å få svar. Skal vi tro tingrettsdommen kan Johny Vassbakk gi slike svar. Om det vil skje er nok heller usikkert.
