NRK Meny
Kronikk

DNA-register og rettssikkerhet

Den raske oppklaringen av Ålesund-drapet viser betydningen DNA-registrering av kriminelle. Bør vi også åpne for oppbevaring av nyfødtblodprøvene for bruk i etterforskning av de mest alvolige kriminalsakene?

Aalesund

Gjerningsmannen i Ålesund-drapet ble avslørt av DNA og har tilstått voldtekt og drap. Her opphever politiet sperringen rundt stedet der den 21 år gamle Anja Weløy Aarseth ble funnet drept sist lørdag.

Foto: Ekornesvåg, Svein Ove / NTB scanpix

Etterforskningen og oppklaringen av Ålesund-drapet viser betydningen av et omfattende DNA-register. Spørsmålet er om et slikt register også representerer en trussel mot personvernet?

DNA-teknologien ble introdusert i rettsmedisinen av engelskmannen Jeffreys i 1985. Den ble raskt tatt i bruk i Norge og har bidratt til å oppklare en lang rekke alvorlige forbrytelser: Mysen-drapet 1989 og Baneheia-drapene 1999, for å nevne noen.

Tanken om å oppbevare DNA-profilen til dømte forbrytere for å sammenligne med DNA-spor fra flere forbrytelser oppstod raskt. Det ville effektivisere politiets etterforskning.

Opprettelse av et DNA-register for domfelte i forbrytelser mot liv, legeme, helbred og sedeligheten, ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1995 og var operativt fra 1999.

Utvidet bruk av DNA-registeret

Etter en lovendring som trådte i kraft i 2008 er terskelen for å komme i DNA-registeret blitt betydelig senket. Nå kan alle som er ilagt en straff for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, bli registrert i det såkalte identitetsregisteret.

Registreringen omfatter nå alle typer forbrytelser, unntatt handlinger der det kun er utferdiget forenklet forelegg.

Torleiv Ole Rognum, professor

Registreringen omfatter nå alle typer forbrytelser, unntatt handlinger der det kun er utferdiget forenklet forelegg.

Bakgrunnen er at erfaring viser at de som begår «små» forbrytelser, også ofte begår alvorlige lovbrudd. I dag står 34.000 nordmenn i DNA-registeret.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Forebygge justismord

Like viktig som å ta de skyldige er det å utelukke uskyldige fra mistanke. Et stort antall personer har raskt kunnet bli sjekket ut av saker takket være DNA-registeret. I 2005 publiserte amerikanerne Saks og Koehler en gjennomgang av 86 justismord fra USA. Enkelte av de dømte var endog blitt henrettet. DNA-undersøkelser hadde senere vist at de var uskyldige.

Det er ingen tvil om at DNA-teknologien som ble tatt i bruk i rettsmedisinen i 1985 har ført til en enorm forbedring av vår rettssikkerhet.

Torleiv Ole Rognum, professor

Det er tankevekkende at øyevitne-forklaringer lå til grunn for 71 prosent av de feilaktige dommene, kriminaltekniske testfeil for 63 prosent og villedende forklaringer fra rettsmedisinere for 27 prosent. Det er ingen tvil om at DNA-teknologien som ble tatt i bruk i rettsmedisinen i 1985 har ført til en enorm forbedring av vår rettssikkerhet. Med denne teknologien på plass hadde trolig Per Liland og Fritz Moen blitt frikjent i stedet for å sitte henholdsvis 17 og 18 år i fengsel etter en feilaktig dom.

DNA-register for hele Norges befolkning?

Det tas blodprøve av alle nyfødte barn i Norge. Dette gjøres for å utelukke 28 arvelige sykdommer som barna kan behandles for. I Sverige og Danmark blir disse nyfødt-blodprøvene oppbevart og kan benyttes for identifiseringsformål ved massekatastrofer. I Sverige har man oppbevart nyfødtprøvene helt siden 1979. Dette var en stor hjelp etter tsunamien i Thailand der Sverige mistet 583 landsmenn. Mange ble identifisert på bakgrunn av nyfødt-blodprøvene.

Det tas blodprøve av alle nyfødte barn i Norge, men man har ikke lov til å oppbevare dem.

Torleiv Ole Rognum, professor

I Norge hadde man ikke lov til å oppbevare disse blodprøvene og de kunne derfor ikke benyttes i identifiseringsarbeidet.

I Sverige ble en nyfødt-blodprøve også anvendt til å oppklare drapet på utenriksminister Anna Lind. Gjerningsmannen ble tatt på bakgrunn av DNA-profilen som ble funnet i nyfødt-blodprøven hans. Denne etterforskningsmetoden var omstridt, men Sverige har nå fått egen lovgivning som regulerer bruk av nyfødt-blodprøver ved etterforskning av alvorlig forbrytelser. Norge har ingen lovregulering som åpner for slik bruk.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Betenkelighetene

Alt kan misbrukes. DNA-undersøkelser kan benyttes til å bestemme etnisitet. Den samiske befolkningen har spesielle markører i såkalt mitokondrie-DNA og mannlige jøder har typiske markører i mannlige kjønnskromosomet. I gale hender kan det tenkes at slik informasjon kan misbrukes og utgjøre en fare for etniske gruppers rettssikkerhet.

Tanken om at 'storebror ser deg', som i George Orwells berømte bok 1984, kan også dukke opp i forbindelse med lagring av alle borgeres DNA.

Torleiv Ole Rognum, professor

Et ytterligere og mer nærliggende argument mot å åpne for bruk av nyfødt-blodprøver til annet enn det opprinnelige formålet, er at livsforsikringsselskaper ved hjelp av DNA-profilene fra disse blodprøvene kunne nekte personer forsikringsavtale dersom DNA-profilen indikerer disposisjon for arvelige sykdommer eller arvelig betinget økt dødsrisiko.

Tanken om at «storebror ser deg», som i George Orwells berømte bok «1984», kan også dukke opp i forbindelse med lagring av alle borgeres DNA.

Åpenbare fordeler

Et DNA-spor kan i dag benyttes til å karakterisere en gjerningsmanns eller -kvinnes øyenfarge, hårfarge og andre kroppskarakteristika. Slike undersøkelser foretas i dag ikke i Norge, selv om teknologien er tilgjengelig. Det trengs grundig etisk og juridisk gjennomdrøfting før man tar disse metodene i bruk, ettersom moderne DNA-teknologi utvilsomt kan misbrukes.

Men utfra et rettssikkerhetsperspektiv er fordelene helt åpenbare. Vi føler alle en stor lettelse over at Ålesund-drapet ble raskt oppklart.