NRK Meny
Normal

Direkte usikkert

Terroraksjonen i In Amenas viste hvor vanskelig dagens kontinuerlige nyhetsdekning er når kildetilfanget ikke er godt nok. En kronikk i Aftenposten går inn i problemstillingen.

Godt ment vignett RIKTIG

I dag er vi alle nyhetssentre, alt du trenger er en mobil og en twitterkonto. Vil du ha informasjon om en pågående hendelse, kan et godt filtrert twittersøk være en god start. Som en del av denne utviklingen har mange mediehus bygget seg nyhetsmaskiner som er laget for å raskt sette sammen mindre biter av informasjon fra flere hold. Den siden som samlet flest klikk på NRK.no under terroraksjonen i forrige uke, var ikke en tradisjonell artikkel, men direktesenteret, hvor stadige oppdateringer om situasjonen i Algerie ble lagt ut.

Publikum har raskt blitt vant med å få nye oppdateringer i et jevnt og høyt tempo. Optimal journalistisk bruk av et slikt direktesenter forutsetter at en har nærmest kontinuerlig tilgang på ny informasjon.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Slik var det definitivt ikke under terroraksjonen i In Amenas. En ting var å ha reportere ved anlegget – her var første hinderet å i det hele tatt få journalister inn i Algerie. Det var heller ingen berørte eller vitner som kunne sende mobilbilder, twittermeldinger eller filmsnutter ut til omverden. Internett har gjort verden mindre, men det viser seg at midt i Sahara fortsatt er midt i Sahara.

Senket tempo og tok forbehold

NRK skrudde derfor ned tempoet på oppdateringene fra Statoilanlegget i forhold til andre situasjoner hvor senteret har vært brukt, og var nøye med å ta forbehold om ubekreftede meldinger.

I en slik situasjon er det nærliggende å ty til kommentatorer og eksperter som for eksempel kan si noe om bakgrunnen for den pågående situasjonen. Det har blitt skyteskiven i en kronikk fra forsker Henrik Thune og forfatter Henrik Hovland i Aftenposten.

Kronikkforfatterne tar utgangspunkt i den utstrakte bruken av «eksperter» (de bruker konsekvent hermetegn rundt betegnelsen) som intervjuobjekter. De skriver blant annet at ««Ekspertkommentariatet» er på mange måter en naturlig konsekvens av økningen i antallet digitale plattformer, kanaler og programmer som innebærer at stadig flere nyhetsflater må fylles med stoff.»

Kritikken er tosidig, både til mediene som videreformidlet meningene, og ekspertene som kom med dem. «Til og med general Robert Mood lot seg lokke til å bekrefte medienes fremstilling», skriver de.

Oppfordrer til ydmykhet

Navnebrødrene mener også å se en forskjell i måten saken ble dekket i norske og internasjonale medier. «Internasjonale medier håndterte i stor grad mangelen på informasjon ved å legge vekt på at situasjonen var uklar. Norske medier, derimot, grep fatt i det lille som fantes av informasjon, og spant videre på dette. Vi ble begge gjentatte ganger oppringt fra ulike redaksjoner og bedt om å kommentere hvorfor noe hadde skjedd, selv om ingen visste om det faktisk hadde skjedd.»

Her var det spesielt NRK og VG som skilte seg ut, mener de to. Men de avslutter med å trekke frem NRKs Tomm Kristiansen som et eksempel til etterfølgelse: «Forøvrig kan mediene lære av NRKs Tom Kristiansens opptreden i Dagsnytt 18 under terroraksjonen: å referere og ikke påstå. Ydmykhet er fortsatt en journalistisk dyd.»