Denne replikken er et svar til Bodil Marie Wiel Larsens kronikk Asylmottak på Montebello gjør meg utrygg.
Kjære Bodil,
Norge befinner seg, sammen med resten av Europa, i en ekstraordinær situasjon hvor tilstrømmingen av asylsøkere er skremmende høy for mange. I år har vi har diskutert, kverulert, vist solidaritet - og vi har vist hat. Ytringsfriheten har vist seg i alle sine farger, og for meg er dette et år som absolutt er nevneverdig i historiebøkene.
Ryktene om et mulig akuttmottak for asylsøkere på Montebello har òg spredt seg til Grünerløkka. Denne uka har jeg ventet i spenning på avgjørelser og bekreftelser angående dette, i likhet med deg.
Redd for det ukjente
Du skriver i din kronikk at du blir redd. Du er redd for ukjente mennesker på t-banen. Du er redd for enslige, unge menn med en ukjent historie. Du er redd for frivillig ferdsel inn og ut av bygningene. Når jeg leser hele innlegget ditt, er det klart og tydelig for meg at du er redd for det ukjente på generell basis.
La oss få en ting klinkende klart: Det er, enn så lenge, ikke en forbrytelse å flykte til Norge fra et krigsherjet land. Der spiller våre verdifulle menneskerettigheter inn, som er noe av det fineste med å bo i dette landet. Vi kan sette oss på t-banen når vi vil, uavhengig av hudfarge, etnisitet og bakgrunn. Kari og Mohammed kan være kjærester, og Ola kan bli muslim om han ønsker det selv. Vi kan spise raspeball og Tika Masala i ett og samme kvartal. Det spiller ingen rolle om du er på Grorud eller Montebello - du kan puste frisk luft så lenge du lever.
Fra mitt ståsted er dette den viktigste og sterkeste loven vi har i den norske stat. Frihet til alle.
Tillit gjør meg trygg
Som innbygger og norsk statsborger tar jeg et valg om å stole på staten og lovverket i min hverdag. Det er nettopp denne tilliten som gjør meg trygg i mitt eget land. At du er redd for unge menn med høy energi og ukjent bakgrunn, er et ugyldig argument i innvandringsdebatten og situasjonen vi står overfor, mener jeg. Det du heller burde fokusere på, som igjen ville gjort dine grublende netter lettere, er din egen tillit til Norge.
Når jeg leser kronikken din, er det nettopp ordet tillit og egenskapen til å stole på andre som slår meg først. Denne ser det ut til at du har mistet et sted på veien.
Stol på at landet ditt vet at de ikke slipper inn farlige mennesker i nærområdet ditt. Stol på at mennesker med en tøff bakgrunn får hjelpen de trenger for å bli inkludert i samfunnet ditt. Sist, men ikke minst: Stol på at tanker er en realitet du selv skaper. Det som faktisk finnes, er det som står fremfor deg.
Retten til å mene
La oss få en ting til klart, før dette kommentarfeltet eksploderer i meldinger om at jeg kaller deg en rasist fordi du er redd: Det gjør jeg absolutt ikke. Du og alle innbyggere i Norge har rett til å mene noe om endringen som skjer i landet ditt. Det er dét som er det mest givende med demokratiet: Retten til å mene noe. Men for meg er det ikke de 500 mennene på t-banen på Montebello som er skremmende. Det er du som skremmer meg.
Det skremmer meg at det i 2015 er mange som er så redde for det ukjente at de ikke får sove om nettene. Det skremmer meg at jeg må forklare for andre mennesker i nabolaget hvordan det er å flykte fra krig og se alt du elsket, bli knust i biter. Verst av alt skremmer det meg at de ikke forstår at det er dette som er sannheten i dag.
Dra på kaffebesøk
Jeg er faktisk livredd for at Norge skal bli et land hvor vi setter folkegrupper opp mot hverandre og spytter på mennesker i nød. Men jeg velger hver dag å stole på mitt land. Landet som tok meg imot og ga meg et liv.
Derfor anbefaler jeg deg virkelig, Bodil, å ta en nærmere titt på hva det er du faktisk stoler på i Norge. Still deg selv spørsmålet om hva du egentlig er redd for, og gjør noe med det. Du må, i likhet med alle generasjoner før og etter deg, akseptere at ting endrer seg. På samme måte må jeg akseptere at det finnes mennesker som mener det samme som deg.
Er du redd for mennesker du ikke kjenner? Ta deg en tur opp på akuttmottaket på Montebello, spør om å få en kaffe og lytt til menneskene og deres historie. Jeg lover deg at du kjenner dem bedre enn du tror.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og NRKYtring på Twitter.
