Kjære ambassadør Althagafi,
Norsk offentlighet bør også i større grad forstå hvorfor regimet ditt velger å fremme sekterisme og diskriminere kvinner. Men heller ikke dette vil vi noen gang akseptere.
Det er vanskelig å ta Saudi-Arabia seriøst. Det blir spesielt vanskelig når deres ambassadør i Norge argumenterer mot stråmenn på NRK Ytring, og hevder all kritikk mot landet er en kampanje.
Slike kronikker er med på å forsterke inntrykket av et regime uten gangsyn. Men la oss ta ambassadøren på ordet og ta et «objektivt» blikk på Saudi-Arabia. Hvordan skal Norge forholde seg til et land som truer med å saksøke folk som sammenligner dem med IS?
Kampen om staten
Saudi-Arabia har siden statsdannelsen blitt styrt som et delt prosjekt. Kongefamilien tar seg av statsstyringen, mens de religiøse (etterkommere av Ikhwan og Adb al Wahhab) har ansvaret for den religiøse sfæren. En sfære som i Saudi-Arabia omfatter store deler av dagliglivet. For å forstå Saudi-Arabia i dag må man ha i bakhodet at det siden statsdannelsen har vært en kontinuerlig kamp om makt mellom kongefamilien og det religiøse etablissement. Selv om Saudi-Arabia har hatt en rivende økonomisk utvikling, er landet, og kulturen, ennå knyttet til det nomadiske livet og stammetilhørigheten.
Internettgenerasjonen
Om man drar til Saudi-Arabia i dag, vil mange bli overrasket. På den ene siden møter man et land hvor religion preger dagliglivet: Alt stenger fem ganger om dagen under bønn, kvinner er tildekket og sjeldent i det offentlige rom, og det finnes ingen arenaer for sosialisering mellom kjønnene.
På den andre siden vil man bli overrasket over hvor «moderne» den jevne unge saudier fremstår. Over 150.000 unge saudiere av begge kjønn får til enhver tid betalt for å studere i utlandet. Det er nå flere kvinner enn menn på universitetene. Landet er på topp når det gjelder bruk av sosiale medier i verden, og på internett vokser det frem en generasjon som er mye mer kritisk til hva styresmaktene og de religiøse formidler.
I Saudi-Arabia foregår det meste i det private rom og på internett. I private rom festes det, man går på stevnemøter, det diskuteres politikk, det eksperimenteres seksuelt, det skapes kunst, og etablerte strukturer latterliggjøres. Ifølge Thomas Friedmann i New York Times er det et generasjonsskifte på gang i Saudi-Arabia som ikke ligner noe vi har sett tidligere. 70 % av saudiere er under 30 år, og de har vokst opp i et samfunn som alltid har vært moderne. De kjenner ikke det gamle stammesamfunnet og beduintradisjoner gjennom erfaring, kun gjennom historier.
Samtidig har landet fått en kronprins som representerer de unge, den 30 år gamle Mohammed bin Salman. Friedmann hevder at denne unge generasjonen ikke har samme tilknytning til de religiøse,og at det i lengden betyr at disse vil miste mer av sin historiske funderte innflytelse.
Hvordan skal man forholde seg til Saudi-Arabia?
Debatter om Saudi-Arabia i Norge dreier seg ofte om hvorfor Norge ikke boikotter, kritiserer eller setter foten ned. Det er trolig dette ambassadør Althagafi ønsker å adressere, ved å poengtere at «venner» ikke kritiserer hverandres «indre anliggende».
Faktum er at jo mer press vestlige land legger på Saudi-Arabia når det gjelder det Althagafi anser som indre anliggende (som for eksempel Raif Badawi og Ashraf Fayadh), jo mer støtte får kongefamilien i deler av befolkningen, om de står imot kravene. Dermed er polariseringen som Althagafi vil til livs ofte et takknemlig hjelpemiddel for å bygge legitimiteten til regimet. Et dårlig rykte i utlandet kan føre til et bedre rykte hjemme.
Det Altaghafi har rett i, er at det finnes få arenaer hvor vi kan forstå hverandre bedre. En enkel løsning fra ambassadøren kunne være å mykne opp visumreglene til Saudi-Arabia, slik at journalister, som ambassadøren kritiserer, selv kan dra til landet. Norge på sin side bør være åpne for å delta utvekslingsprogrammer hvor saudiske studenter kan komme til Norge, få erfaringer gjennom studier og lære hvordan et liberalt demokrati fungerer.
Savner debatt om «møkkaregimet»
Den saudiske staten er et «møkkaregime» for å låne et populistisk begrep. Men det betyr ikke at vi skal avfeie hele landets befolkning av den grunn. Mitt ønske er at norsk offentlighet noen ganger tør å ta en pragmatisk stilling til kongefamilien (alternativene er dessverre enda dårligere), og av og til går et steg lengre enn kun å demonisere.
Det jeg savner, er reelle debatter om hvordan Norge kan bidra til at dette «møkkaregimet» kan endre seg i positiv retning. Da i et tempo og med skritt som ikke fører til at det destabiliserer hele verdensøkonomien og Midtøsten. For å unngå det er det viktig å få en økt forståelse om den innenrikspolitiske situasjonen i landet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Men kjære ambassadør Altaghafi, en ting må være klinkende klart: Det at norsk offentlighet bør øke sin forståelse om hvorfor regimet ditt bryter menneskerettigheter, fremmer sekterisme og diskriminerer kvinner, betyr aldri at vi aksepterer det. Aldri.
Reier Møll Schoder driver bloggen «Den arabiske halvøy», som gir et innblikk i hva som skjer i Saudi-Arabia.
- LES OGSÅ: Kongen er død, lenge leve diktaturet
