Barn og unge bruker digital teknologi hver eneste dag, både gjennom spill, kommunikasjon og læring. Det er misforstått at digital kompetanse er kompetanse som barna automatisk tilegner seg på egen hånd. Høyt forbruk betyr ikke automatisk høy kompetanse. Både skole og foreldre må sette seg inn i hva som foregår på nett og hvilke muligheter teknologien åpner for.
Digitale liv
Skolens satsing på digital kompetanse har vært omdiskutert i det siste. Vi mener at digital kompetanse i norsk skole er en bløff. Barna må lære mer enn å bruke Microsofts kontor-programmer og søke i Google, det er ikke det som bringer norsk arbeidsliv fremover.
Samtidig som skolen leverer under pari, er foreldre opptatt av å begrense barnas nettbruk fordi det er for passivt. Barn lærer at å bruke datamaskinen eller nettbrettet på fritiden er unødvendig og bortkastet tid. På tross av dette er det helt sikkert at barna vil få jobber der de trenger digital forståelse.
Barneoppdragelse har endret seg mye de siste tiårene. Bestefar kunne gjerne gå en mil alene til et fiskevann da han var åtte, mens mor bare kunne gå noen kilometer alene for å handle ved samme alder. Dagens åtteåringer kan knapt gå til enden av gata uten foreldres blikk på seg. Dagens barn blir passet godt på.
I barnas digitale liv er det stikk motsatt. Her er de alene og de vandrer fritt. De er sosiale, kreative, finner nye venner, møter gamle venner, krangler, ler og lever i spill, på Youtube og i sosiale apper. Det er vanskelig å forestille seg at det er mennesker på andre siden av skjermen, at vitser og hard tone kan virke sårende, og det er kort vei til nettmobbingen.
På nett kan dårlig oppførsel og manglende folkeskikk spre seg og være normen siden «alle andre gjør det». Det skal lite inngripen til for å rette opp i ukultur, men de voksne er ikke til stede.
Uten tradisjoner
Vi voksne fikk lite eller ingen digital oppdragelse. Video og TV ble begrenset og dataspill var farlig. Mange foreldre sammenligner egne erfaringer fra dataspill med barnas nettbruk, bruker nettilgang som belønning, og fjerner nettet som straff. Men nettbruk er ikke det samme som TV og dataspill! Det er viktig å være på nett. Barn vil ha de samme referanserammene som vennene sine, de vil treffe vennene sine og de vil bruke nettet til lekser, kunnskap, nyheter – det samme vi voksne bruker det til.
Voksne må være sammen med barna på nett. Digitale barn trenger digitale foreldre! Voksne må vite hva barna gjør på nett og med hvem. Spør barna hva de gjør, la de lære deg. Du trenger ikke å synes det er spennende, men bry deg om barnet ditt. I tillegg til at du får et overblikk over hva de gjør på nett vil også barnets selvfølelse øke. De blir sett! Det er viktig for alle mennesker.
Lag noe selv
Det er lurt å skille mellom forskjellig bruk av nett. Skill mellom det å skape på nett, og det å konsumere på nett. Lær barna at det er bedre å lage noe, skrive noe, programmere noe eller tegne noe enn å sitte i sofaen og glo på Youtube eller spille spill. Vær med å skape! Oppmuntre til å lage quizer i Kahoot eller bygg en familiehytte i Minecraft. Start med NRKs Minecraft-sakte-tv: 12 timer live bygging fra 12:00 til 24:00 den 25. juni i en minecraftverden der barn fra hele Norge skal bygge de mest fantastiske og kreative byggverk sammen.
Følg debatten: og
For å virkelig få innsikt i hvordan ting fungerer og henger sammen, og hvordan spill og apper lages, må en lære seg å programmere. Dette er for mange en helt ny arena, hvor de kan utforske, være kreative og lage sine helt egne ting.
Programmering er lærerik lek. Det øker leseferdigheter og forståelse for matematikk, og arbeidsmetodikken i programmering hvor man deler opp hvert problem i mindre problemer og løser de, kan anvendes i de fleste situasjoner i livet.
De siste årene har det blitt utviklet mye gratis materiell på norsk for hvordan en kan lære seg programmering, og det har dukket opp kodeklubber rundt om i hele landet hvor en gratis kan lære seg programmering på fritiden sammen med andre barn.
Revolusjonen er i gang
Da kirken bestemte at alle i Norge skulle lære å lese og skrive, var formålet at de skulle kunne lese bibelen og bli bedre kristne. I dag er verdien av skriftspråk i det norske samfunnet så stor at den ikke kan måles. Programmering kan skape en ny revolusjon på lik linje med skriftspråk.
Om alle kan programmere, hvilke innovasjoner vil vi kunne skape? Hvilke problemer kan vi løse? Hvilke nye industrier kan vi skape? En slik samfunnsendring kan kun løses om både skole, foreldre, byråkrati og resten av samfunnet er med på dugnaden.
Digitale samfunn krever digitale innbyggere.
Digitale barn krever digitale foreldre.
