Dagens regjering har satt sin stolthet i at de satser på utdanning i Norge. Det snakkes om kunnskapsløftet, kompetanse for fremtiden og utdanning som en motor for å drive samfunnet fremover.
Men nå lar altså regjeringen en gruppe på nesten 300 000 mennesker sitte igjen med 8000 kr i måneden å leve av.
Vi har som samfunn akseptert at studenter skal være fattige. Så fattige er vi faktisk at det nesten har blitt sport å leve på studielånet. Det skrives bøker om hvordan lage mat på et studentbudsjett, og det lages tutorials om hvordan du kan overleve på 50 kroner i sju dager.
Det utveksles tips om hvilke nettsider det er best å bruke for å selge eiendelene dine, så du overlever til neste stipend.
Men dette er faktisk alt annet enn lek og moro, dette er ramme alvor. Kan du se for deg at vi hadde snakket om andre utsatte samfunnsgrupper på denne måten? Det er så usosialt som du får det.
Den første bølgen med permitteringer i mars måned rammet studentene hardt.
Vi jobber som regel i de yrkene som først fikk merke konsekvensene av smittetiltakene: Serviceyrkene. Studentene har deltidsjobber på barer, hoteller og treningssentrene, og vi var dermed de første som fikk kjenne på permitteringene.
Regjeringen leverte på det tidspunktet en krisepakke hvor vi fikk mulighet å ta opp et lån for å kompensere for tapt inntekt. Som om studenter ikke bygger seg opp nok gjeld fra før. Men det var i hvert fall noe, en akutt løsning på et akutt problem, og for mange var det helt nødvendig for å holde hodet over vann.
Nå er vi her igjen. Enda en gang permitteres studenter i hopetall og hvor er regjeringen? Ingen steder.
Det bevilges penger for å sette ned en ekspertgruppe som skal se på studenters psykiske helse under korona.
Jeg kan si med sikkerhet at er det én ting som skaper psykiske utfordringer og uro hos studentene, så er det tanken på hvordan vi skal klare oss til neste stipend.
Hvis ikke regjeringen handler nå kommer dette til å få store konsekvenser for flere av landets studenter.
Flere må droppe ut av studiene, noen må flytte hjem fordi de ikke har råd til husleie, og mange lever allerede fra hånd til munn.
Hvor mange flere hjerteskjærende historier trenger dere før dere forstår hvor alvorlig situasjonen er?
Det holder ikke at regjeringen sier de følger situasjonen tett. Vi trenger en krisepakke for studentene, og vi trenger den nå!
