Hopp til innhold
Kronikk

Det var en gang en skog

Norsk skogvern er svært mangelfull. Hvor mangelfull? Vi dro nylig ut for å finne en utrydningstruet lavart, og oppdaget at skogen den sto i var kuttet ned.

NRKs fotograf filmer utrydningstruet lav på en trestubbe

NRKs fotograf filmer en utrydningstruet lav på en trestubbe i skogområdet Storebølingen.

Foto: Trude Myhre, WWF

Mange vet hvor viktig det er å bevare den tropiske regnskogen, men nordmenn flest vet ikke at også de norske skogene har unike og trua naturverdier. For eksempel har vi regnskoger i Midt-Norge, med lavarter som er mer utsatt enn den velkjente pandabjørnen.

NRK1 viser i kveld fjerde episode i TV-serien «Uberørt» der jeg er med. Jeg ble med filmskaperne til Buskerud for å snakke om skog og filme den supersjeldne laven Båndlav, som bare vokser på grantrær i et lite sumpskogsområde som heter Storebølingen ved Norefjell i Krødsherad kommune. Denne laven er så sjelden at den er oppført som kritisk truet på den norske rødlista over utrydningstruede arter. Den finnes kun i dette ene området i hele landet, dette er eneste forekomst nord for Alpene og i resten av Europa er den utrydningstruet

På vei ut i skogen ble jeg spurt om jeg var redd for om vi kom til å finne laven, for ingen av oss hadde vært der før. «Jeg er ikke redd å finne laven», svarte jeg, for vi hadde med en lavekspert fra Botanisk museum, «men jeg er redd for om skogen faktisk står der når vi kommer fram». For selv om både skogen og laven er unik, supersjelden, og burde vært vernet i reservat er det ingen garanti mot hogst og annen ødeleggelse.

SE OGSÅ: Fra klokken 19:45 kan du se «Uberørt» direkte på NRK1 her, eller i opptak seinere her.

Verdensmesteren må verne hjemme

Grunnen til at jeg var redd er at et solid skogvern ikke er på plass i Norge.

Norge har i utgangspunktet en vakker og variert skognatur, med sjeldne arter og naturtyper. Men vi har lite igjen av den opprinnelige skognaturen, særlig fordi skogbruket har omformet mye av skogene våre og trærne hogges lenge før de blir gamle. Femti prosent av de utrydningstrua artene i Norge lever i skog, og mange av dem er i ferd med å forsvinne nettopp fordi de er avhengige av gamle og døde trær. Det haster med å redde det lille som er igjen av gammelskogen.

«Jeg er ikke redd å finne laven», sa jeg, «men jeg er redd for om skogen faktisk står der når vi kommer fram».

Trude Myhre, WWF Norge.

Dagens skogvern har store mangler og er svært langt unna faglige anbefalinger og internasjonale forpliktelser. Mens Norge kun har vernet 2,6 prosent av sin skog, har Sverige og Finland vernet henholdsvis 4,4 prosent og 5,3 prosent og mange av verdens aller fattigste land har vernet mye mer.

I utlandet blir folk sjokkerte over at Norge, kjent som verdensmester i å redde tropisk regnskog, ikke feier for sin egen dør. Gjennom FNs biokonvensjon har Norge forpliktet seg til å bevare 17 prosent av Norges skog innen 2020. Ti prosent strengt vern gjennom reservater og nasjonalparker er et minimum for å oppnå dette. Men i Norge har vi så lite gammelskog igjen at vi må restaurere skog for å få til de sårt tiltrengte ti prosent skogvern. Og fordi skogen ikke har beskyttelse mot hogst og andre inngrep før den er vernet mister vi stadig områder som kunne vært egnet som naturreservater.

Forsvunnet skog

På vei inn mot Storebølingen sammen med NRK, fikk jeg en støkk. For da vi nærmet oss sumpskogen kunne jeg skimte gjennom skogen at det var for lysåpent til en gammel sumpskog å være.

Plutselig stod vi ute på en hogstflate, ikke i en gammelskog. Laveksperten trodde først vi kunne ha gått feil, men da vi fikk sjekka kart og koordinater måtte vi innse det triste: Skogen var hogd!

Dette er en skog som var kartlagt av biologer, plassert i høyeste vernekategori og levested for en av landets mest sjeldne og utrydningstrua lavarter. Nå er den ryddet. Vi fant raskt stubbene av de to store gamle grantrærne der biologer tidligere hadde funnet arten, og det var trist å se båndlaven henge døende i solsteika på restene av levestedet sitt. Det var lite på hogstflata som nå kunne minne oss om den fuktige sumpskogen som tidligere hadde stått der og vært leveområde for båndlav og andre arter.

Trude Myhre i skogområde

Kronikkforfatteren i skogområdet i Krødsherad.

Foto: Reidar Haugan, Naturhistorisk museum

Ikke unikt tilfelle

Dette er ikke et unikt tilfelle i skoglandet Norge. Stadig får vi i WWF inn meldinger om at skog som burde vært vernet blir hogd.

NRK Nordland har kjørt en hel serie med saker der det blant annet er hogd et område som er kartlagt verneverdig og det er brudd på miljøreglene for hogst. I Hedmark har Naturvernforbundet avslørt at Statskog har hogd i et av landets unike og største naturskogsområder, Eldådalen. Forbundet har måttet kjøre saken til miljøklagenemda for å tvinge Statskog til å gi dem info om hvor de skal hogge neste gang.

Det haster med å redde det lille som er igjen av gammelskogen.

Trude Myhre, WWF Norge.

Dagens næringsliv hadde nylig en stor artikkel om at finansmann og investor Petter Olsen betaler for 25 års hogststopp i et gammelt furuskogsområde i Vågå, for å unngå at skogen hogges til pinneved. Dessverre har ikke alle de siste restene av norsk gammelskog en rik onkel som kan sørge for at de får stå i fred inntil miljømyndighetene har penger nok til å verne dem.

Norsk skogvernmilliard

Regjeringen er i en unik situasjon til å verne mer skog uten konflikt, fordi skogeierne samarbeider med miljømyndighetene om å verne skog frivillig. Den største proppen i systemet for økt skogvern fram mot 2020 er mangel på penger til å kjøpe skog til vern. Som skogeierforbundet sa: «Alle er enige om skogvern, det eneste som mangler er pengene». Midlene over statsbudsjettet til vern har vært svært lave i mange år og det gjør at verneprosessene tar lang tid. Dermed kan skogeiere hogge skogen i stedet for å verne. Om dagens skogvernbudsjett opprettholdes, vil det ta 38 år å nå 10 prosent skogvern.

På samme måte som Norges innsats for å bevare regnskog i utviklingsland er svært viktig for både klima og naturmangfold, er det viktig med tilsvarende tiltak for naturmangfold og klima her hjemme. Og som vi bruker tre milliarder i året til skogvern i utlandet bør vi kunne bruke en norsk skogmilliard her hjemme

Minister Tine Sundtoft mener det godt, men det var trist å se henne tape i budsjettkampen.

Trude Myhre, WWF Norge.

Høyre lovet før valget å bruke mer penger på skogvern enn det den rødgrønne regjeringen gjorde og Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har vært tydelig på at skogvern er viktig både for natur og klima.

Derfor kom det som et sjokk på oss i miljøbevegelsen at regjeringen Solberg la fram et budsjettforslag med to tredjedels kutt i den norske skogvernsatsingen for i år. Minister Tine Sundtoft mener det godt, men det var trist å se henne tape i budsjettkampen. Om ikke regjeringen øker tempoet i skogvernbevilgningene kommer både Tine Sundtoft og jeg til å være pensjonister før Norge når målet om 10 prosent skogvern.

Lave forventninger

Heldigvis hadde ikke grunneieren i Krødsherad hogd hele skogområdet. Da laveksperten, NRK-journalisten og jeg fikk summet oss litt og sett på kartet, så vi at det kun var en del av det foreslåtte verneområdet som var borte. Resten av skogen langs bekkekløfta var intakt og på flere trær fant vi båndlaven i live. Men det var kun små forekomster, ikke store «tepper» på stammene, slik vi kunne se ved den døende laven ute på hogstflata.

Arten kan reddes om Fylkesmannen i Buskerud og Skogeierforbundet får til et tilbud fra skogeier om frivillig vern av skogen. I så fall håper vi at både skogeier og lav kan leve lykkelige alle sine dager. I mellomtiden følger jeg et godt råd fra en gammel skogverner: «Bli aldri glad i en skog som ikke er sikret som reservat.»