Det Støre må gjøre

Tittelen «Jonas Gahr Superstar» er allerede brukt. I Oslo Kongressenter er det satt ut hundrevis av stoler hvor forventningene til ham skal sette seg ned. Applausen skal være så taktfast og samstemt at det skrives historie i Ap-lederskifte-sammenheng.

Selve lederskiftet har skjedd tidligere enn ventet, det har gått fort, men ikke raskere enn at et samlet Ap allerede har kronet ham som partileder. Nå er de spente på planen hans.

Dagens tiltredelsestale blir mer signaler enn tydelig programerklæring, forteller de som kjenner innholdet.

– Jeg er ikke Jens, sa Støre da han ble presentert som valgkomiteens foretrukne kandidat. Selv om partiet vil savne Stoltenberg, er de fleste sentrale politikerne forventningsfulle til hva slags grep Støre vil ta om partiets politikk og retorikk.

Politikkutvikling i et tiårsperspektiv

De gjør rett i å tenke i et tiårsperspektiv (Stoltenberg var partileder i tolv år). Der Stoltenberg kan peke på omfattende politiske reform-seire som flertallsregjering, pensjonsreform, handlingsregel, full barnehagedekning og flere familiepolitiske omlegginger, trenger også Støre noen politiske prosjekt som kan rigge den norske velferdsstaten for en ny tid.

Frem mot og etter 2020-tallet. Når eldrebølgen slår til for fullt og norsk olje- og gass-produksjon kan nå toppen og Co2-utslippene for alvor må ned.

Han er den nye lederen. Han skal lede den neste programprosessen. Han skal selge de nye ideene til velgerne. Det er hans lederepoke han selv må ta grep om fra dag en. Forventningene er som sagt høye hos partifolk. Kort oppsummert må han i løpet av sin tid på post finne svarene på:

• Hvordan skal velferdsstaten bli bærekraftig de neste 50 årene?
• Hva har det å si for skattenivå, trygdeytelser og velferdstjenester?
• Hvilke klimatiltak kan og bør vi ta innenlands i tillegg til bidrag til globale tiltak?
• Hvilke integreringstiltak er riktige og hvor stor arbeidsinnvandring er riktig nivå i årene fremover?

Baksiden av Stoltenberg-medaljen

Behovet for og ønske om nytenkning i Ap, er utover det som naturlig som følge av et nytt ansikt på toppen. At sentrale politikere gleder seg til en partiprogramprosess tre år før et nytt program skal vedtas, er også en del av Stoltenbergs ettermæle. Baksiden av erfarings-medaljen hans.

Stoltenberg har hatt for mange svar når folk har stilt spørsmål. Han var der når ting ble som de ble. Han har vært partileder så lenge at han har så mye å forsvare. Forventningen til Støre er at han i større grad skal gi rom for åpen diskusjon. Fordi Støre starter med blankere ark, i opposisjon og med et valg å vinne.

Støres holdning til å trekke oljefondet ut av kullselskap, hans åpning for nullmoms til aviser, at han ikke låser debatten om skattenivå til 2004-nivå, legges merke til.

Samtidig er det stø kurs og kjent skute. Det blir ingen krumspring. Selvsagt blir det gjenkjennelig. Støre er trygt og godt forankret innenfor Aps fire vegger, han skal bare gjøre taket litt høyere. Aps sentralstyre har allerede blinket ut klima, helse og kunnskap som hovedsaker.

Klima og kunnskap

Støre har i større grad enn forgjengeren villet snakke om klimapolitikken som årsak til valgnederlaget. Det er han ikke alene om i Ap. Blant dem som mener Stoltenberg ble for «monomant» opptatt av skog og kvoter, er det store forventninger til Støres innenlandske tiltak på toppen av dette. Som alltid når klima og miljø diskuteres i Ap, vil det fortsatt gjøres i brytningspunktet mot industri og arbeidsplasser.

Sammen med Trond Giske har Støre etter valgnederlaget også satt energi og næringsliv inn i en kunnskapssetting. For å prøve å besvare det store etter-oljen-spørsmålet.

Velferdsstaten

Med den rødgrønne regjeringens perspektivmelding i hånd, vil Ap se behovet for store tilpasninger av velferdsstaten. Under Støres tid vil det være nødvendig med betydelige reformer, slik behovet for pensjonsreform og samhandlingsreform tvang seg frem mens Stoltenberg var på post. Støre har nå gått hurtig-skole som finanspolitiker og har fartstid som helseminister. Der de to fagområdene møtes, ligger mange nødvendige avklaringer i norsk politikk de neste årene.

Hvilket skattenivå trenger vi for å gjøre velferdsstaten bærekraftig? Hvilket velferdsnivå vil vi ha råd til å unne oss på offentlig regning? Skal det offentlige tilby mer tjenester og mindre kontantytelser enn i dag? Skal disse tjenestene i så fall kunne tilbys av private og finansieres av det offentlige?

At gratis barnehage kan erstatte barnetrygd, er et eksempel.

Integrering

Støre ledet Arbeiderpartiets forrige integreringspolitiske utvalg. Arbeidsinnvandring og flerkultur- og religiøsitet er utviklingstrekk som vil prege den norske samfunnsutviklingen i vel så stor grad under Støre som under Stoltenberg. Hvordan han vil prege disse debattene, er det knyttet spenning til i partiet. Hans verdibaserte tilnærming og interesse bryter med Stoltenbergs linje.

Vinne valg

Jens Stoltenberg har vært en vandrende valgkampmaskin, jovial stemmesanker og tv-debattant med glimt i øyet. Støre som frontfigur i valgkamp, er enn så lenge uprøvd. Han må åpenbart finne sin egen stil. Mer interessant er selvsagt om valgresultatet i 2017 kan brukes til noe. Om samarbeidet med andre partier er godt nok til at Ap kan gå i regjering alene eller i koalisjon.

For Ap handler politikk og resultater først og fremst om å styre landet.

Det er dét Støre må få gjøre for å lykkes.