Hopp til innhold
Kronikk

Det smarte slagordet

Det som er virkelig nytt med Arbeiderpartiets slagord om vanlige folk, er at det preger hele den politiske debatten.

Valgkamp 2021

Slagordet «Nå er det vanlige folks tur» har rett og slett blitt en politisk forventning, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Ali Zare / NTB

En forutsetning for å vinne valg er å forstå tidsånden, og å formulere prosjektet sitt på en måte folk kan kjenne seg igjen i.

Det fungerer noen ganger. Andre ganger feiler det spektakulært. Fra tid til annen kan et slagord bli genierklært, mens valgseieren egentlig handlet om noe helt annet, som at folk rett og slett er blitt lei av de som styrte fra før.

Da Erna Solberg gikk til valg i 2013 var det for eksempel med det temmelig intetsigende slagordet «Nye ideer og bedre løsninger». Men det var smart, og dessuten ganske betegnende for prosjektet til Solberg-regjeringen.

Folk ønsket ikke store forandringer i Norge, de ønsket kanskje bare noe litt friskt inn i politikken etter åtte år med rødgrønn regjering. Da var det en god ide å forsøke å fremstille seg som dyktigere administratorer enn den sittende regjeringen.

Slagordet forsvant like fort som det var kommet, slik så mange slagord har gjort tidligere.

«Vanlige folks tur» er et slagord som tydeliggjør en politisk retning.

Det som virkelig er nytt med Arbeiderpartiets slagord om vanlige folk, er at det har preget hele debatten. Både under og etter valgkampen. Fortsatt er det en standard både journalister og, ja vanlige folk, måler regjeringens politikk opp mot.

Arbeiderpartiet har hatt for vane å dra på skandinaviaturne for å bli inspirert.

I 2005 og 2009 gikk partiet til valg på «Alle skal med» som er et morsomt slagord, som kan brukes til alt fra å holde igjen heisen til å invitere med på heisatur. Det var inspirert fra Sverige.

I 2021-valgkampen hentet Arbeiderpartiet inspirasjon fra Danmark, hvor Socialdemokraterne, etter en nærmest eksistensiell krise for partiet, måtte finne tilbake til sine røtter.

Danmarks statsminister, sosialdemokraten Mette Frederiksen ledet en storstilt snuoperasjon for partiet, og de brukte slagordet «Nå er det Arne sin tur» for å vise at de ville prioritere velferdsreformer for sliterne i arbeidslivet. Arne fra Fjelstrup ble selve symbolet på feilslått borgerlig politikk. Den norske versjonen ble altså «Nå er det vanlige folks tur.»

Det tok ikke lang tid før slagordet fikk bein å gå på.

Mange mennesker med helt vanlige liv har måttet vente lenge med å bli sett.

I 2019 var begrepet «Vanlige folks tur» brukt i null avisartikler i Norge. I 2020 var det 21 artikler. I 2021 var det 2189 artikler, og det debatteres fremdeles friskt.

Resten av historien er kjent. Arbeiderpartiet gikk fra å være tredje største parti på målingene ved inngangen til 2021, til å vinne valget som klart største parti i september og danne regjering med Senterpartiet.

Når en viktig politisk sak nå diskuteres i Norge, det være seg strømprisene eller Taliban-forhandlingene så spør man nå, mye oftere enn før: Hvordan slår dette ut for vanlige folk? Er det vanlige folks tur? Slagordet har rett og slett blitt en politisk forventning.

Ja, det er vanskeligere å levere på vegne av vanlige folk enn på «hope» og «change» (ja, det var Obama).

«Vanlige folks tur» er et slagord som tydeliggjør en politisk retning, og som tør å prioritere.

At «vanlige folks tur» blir angrepet av politikere og tenketanker på høyresiden er derfor ikke så overraskende. Det er nemlig ofte snakk om nettopp angrep på regjeringens prioriteringer. Det ville vært overraskende om det var motsatt.

Nå spør man, mye oftere enn før: Hvordan slår dette ut for vanlige folk?

Litt annerledes er det riktignok når retoriker Kjell Terje Ringdal skriver her på NRK Ytring at det er «splittende populist-politikk». Han skriver at han er mangeårig Ap-velger, så det gjør at analysen hans kommer fra en litt annen vinkel.

Likevel bommer Ringdal. Regjeringens budskap er ikke at Norge ikke lenger har plass til noen som tjener mer enn 600 000 i året. Poenget med vanlige folks tur er at veldig mange mennesker med helt vanlige liv har måttet vente lenge med å bli sett, prioritert og løftet til sentrum av den politiske dagsorden.

Etter åtte år skulle det strengt tatt bare mangle at sykepleieren, butikkansatte og industriarbeidere blir sett og hørt.

Strategien finner støtte i historien. Arbeiderpartiet ble grunnlagt som interesseparti for lønnsmottakere. Det har alltid vært kjernen i det politiske oppdraget.

Akkurat som Senterpartiet er interesseparti for landbruk og Høyre er interesseparti for de kapitalsterke og bedriftseierne.

Rett i underkant av 3 millioner nordmenn er arbeidstakere i dag. Dette ganske tørre faktum er nok en viktig årsak til at Arbeiderpartiet systematisk har blitt største parti ved hvert valg, selv om det kan gå opp og ned på målingene.

Noen politiske spørsmål har godt av at vi får frem interessemotsetningene. Samtidig er ikke politiske løsninger som tar utgangspunkt i vanlige folk, dårlige for de på toppen.

At Norge er et land der mennesker møtes på tvers av bakgrunn, der alle får nødvendig helsehjelp og der de sterkeste hjelper de med slitne rygger, er bra for alle.

Vi vet at i samfunn med for store forskjeller har alle det dårligere. Også de rike, som må mure seg inne bak stadig høyere gjerder.

Jeg tror slagordet vanlige folk kommer til å stå seg. Ikke mest på grunn av slagordet, men på grunn av den politiske retningen det er uttrykk for.

Følg debatten: