Kommentar

Det potensielle forbildet

Ingvild Flugstad Østberg skulle fortelle om hvorfor hun ikke stiller til start på Beitostølen denne helgen. Det eneste som fortsatt diskuteres er alt hun aldri fikk sagt.

Ingvild Flugstad Østberg 2

Ingvild Flugstad Østberg fortalte selv om helseproblemene og startnekten på pressekonferansen torsdag. De ansvarlige i skiforbundet kan ikke sende Østberg alene på podiet med et manus som ikke besvarer de spørsmål alle nødvendigvis har, skriver Jan Petter Saltvedt i kommentaren.

Foto: terje pedersen / terje pedersen

Den nasjonale åpningen av skisesongen på Beitostølen bærer preg av noe rituelt.

Det er en slags kollektiv betryggelse av at alt er som det skal være i det som er nasjonens viktigste sport, og at alle medlemmer i langrennsfamilien gleder seg.

Det er betryggelsen man søker på Beitostølen, ikke resultatene- selv om det er en del av ritualet å late som om man gjør det. Det tilsynelatende er også hva som styrte seansen som for alltid kommer til å definere åpningshelgen 2019.

For det var den tilsynelatende åpenhet rundt Ingvild Flugstad Østbergs startnekt som skapte den forundring som kommer til å sitte i lenge for de involverte i Ski-Norge.

Østberg selv lovet ikke mer enn å være så åpen og ærlig som mulig om startnekten – uten å gå inn i hver minste detalj. Hun understreket også at hun prøver å være bevisst sin rolle som potensielt forbilde for andre.

Det offentligheten husker, er alt som ikke ble sagt.

Det som likevel ble lovet, var det som lå implisitt i hele settingen. En pressekonferanse ut av det blå med kjent aktør, men uten spesifisert tema. Hvor den berørte blir sendt opp alene på podiet for å orientere. Med huskelapp, hvilket er en høyst forståelig rekvisitt i en presset situasjon. Men det eneste offentligheten husker, er alt som ikke ble sagt.

Bevisstheten som fortsatt savnes, er hos dem i skiforbundet som mente det var den riktige strategi at hun skulle fremføre sitt budskap i den form hun gjorde. Det er lett å forstå fristelsen. Den sjarmerende og veltalende Østberg inngir tillit og utstråler naken og sårbar ærlighet.
At denne sårbarheten gjør inntrykk på de fremmøtte pressefolk, gjenspeiles også i at det først er i aller siste spørsmål i den påfølgende intervjurunden at det konkrete spørsmålet endelig kommer: Hvilke krav i helseattesten er ikke innfridd?

Heller ikke dette er besvart. Og vi kommer til å fortsette undringen.

Fordi alle svar som skulle bli gitt, medførte bare en rekke spørsmål. Det koker ned til to ting: Hva som medfører startnekten, og hva de medisinsk ansvarlige har gjort eller ikke gjort.

Om dette er et tegn på ansvarlighet eller en litt for langvarig ignoranse overfor hennes åpenbare problemer.

Og ingen av de ansvarlige ble sendt opp på podiet sammen med henne for å gi en forklaring på hva dette dreier seg om. En avklaring som det i ettertid er overtydelig burde ha kommet. Nå er mulighetsspekteret alt for bredt.

De ansvarlige i skiforbundet kan ikke sende Østberg alene på podiet.

TV 2 har avslørt at Østberg allerede i sommer måtte stå over to rulleskirenn av de samme grunner som stopper henne nå. Grunnene vi ikke vet noe om. Fordi verken Østberg eller de ansvarlige vil sette ord på hva det er.

Da får vi heller prøve å sette ord på det selv, denne undringen vi gjerne skulle vært foruten.

Velger man åpenhet, som er prisverdig når det dreier seg om såpass betente temaer som helsespørsmål, så må man gjøre det ordentlig. De ansvarlige i skiforbundet kan ikke sende Østberg alene på podiet med et manus som ikke besvarer de spørsmål alle nødvendigvis har.

Det står stor respekt av å sitte alene foran pressekorpset i en åpenbart vanskelig periode i hennes idrettskarriere. Men her er det dessverre ikke nok. Ved å unngå å ville eller få lov til å snakke om den egentlige grunnen oppfyller man ikke et helt vesentlig forbilde-kriterium som idrettsstjerne: Å tørre å vise mot, endog mer enn andre kan forvente av deg.

Ingen av de ansvarlige blir sendt opp på podiet sammen med henne for å gi en avklaring på hva dette dreier seg om.

Det er siste sesongs verdenscupvinner som sitter og forteller at hun inntil videre ikke får delta i de to første helgene av sesongen.

For en av verdens aller beste langrennsløpere er dette alvor.

Professor Jorunn Sundgot Borgen, anerkjent som vår fremste ekspert på denne type problemstillinger, nevner til VG på generelt grunnlag de viktigste kriteriene for å nekte utøverne start. For kvinner vil det kunne være for lavt energiinntak, bortfall av menstruasjon eller for lav fettprosent. Alle ømtålige temaer for utøveren selv å snakke om.

Men når det er en av våre virkelige langrennsstjerner det dreier seg om, så er det dette ansvaret man blir stilt overfor. Det potensielle forbildet ville vært et soleklart forbilde langt utover langrennsmiljøet hvis hun hadde sagt hva hun faktisk sliter med, uansett hvor smertefullt det hadde vært.

Ikke fordi vi har krav på å vite, men fordi hun har krav på å få ro til å forholde seg til de utfordringene hun vitterlig har, i fred for spekulasjoner.