Det politiske lappeteppet

For stormaktene USA og Russland er Syria-krigen utenrikspolitikk. For Tyrkia går konflikten rett inn i den nasjonale politikken.

TOPSHOT-TURKEY-BLAST

17.februar eksploderte en bombe og drepte 28 personer i den Tyrkiske hovedstanden Ankara. Den foreløpig siste av en rekke terroraksjoner som har rammet Tyrkia. Tyrkiske myndigheter har lagt skylden på den kurdiske organisasjonen YPG, som blant annet har fått amerikansk støtte.

Foto: STRINGER / Afp
Kronikkvignett Ytring

Tyrkias er NATOs største militærmakt etter USA. Dersom de to landene lykkes i å formulere et felles politisk målbilde og samordne sin militær innsats bedre, vil det gi håp om en raskere og mer varig fredsavtale for Syria. Men situasjonen kompliseres av at det som for USA og Russland først og fremst er en utenrikspolitisk utfordring, har direkte regionale og nasjonale konsekvenser for Tyrkia. For Tyrkia er 1900-talls drømmen om et etnisk homogent samfunn, et mareritt.

Tyrkisk uenighetsfellesskap

Faren for at borgerkrigen i Syria skulle spre seg til tyrkisk territorium gjorde at tyrkiske myndigheter (for) lenge var tilbakeholdne med å gripe direkte inn overfor president Assads regime. I Tyrkia finner vi nemlig det samme etnisk-religiøse lappeteppet som i Syria, men til forskjell fra Syria var Tyrkia under Rettferdighets og utviklingspartiets, AKP, regime i ferd med å etablere det vi kan kalle et demokratisk «uenighetsfellesskap», for å låne uttrykket til sosiologen Lars L. Iversen.

For Tyrkia er 1900-talls drømmen om et etnisk homogent samfunn, et mareritt.

Camilla Trud Nereid

Den tradisjonelle aksen mellom sekulære og religiøse ble gradvis erstattet av en politisk akse fra venstre til høyre, militæret ble i stor grad fratatt sin politiske rolle og det ble mulig å søke en politisk løsning for å gi den kurdiske minoritetsbefolkningen større frihet og demokrati. AKPs «kurdiske initiativ» i 2009 møtte sterk motstand hos nasjonalistene og det største opposisjonspartiet Det republikanske folkepartiet, CHP, var sterkt kritiske og mente at landets enhet og sikkerhet ble satt i fare.

Men AKP vant valget i 2011 med 49 % og en stor del av stemmene kom fra de kurdisk-dominerte provinsene i sørøst-Tyrkia. Fredsinitiativet fortsatte, denne gang også gjennom samtaler mellom tyrkiske myndigheter og den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan. Den neste store seieren for demokratiutviklingen i Tyrkia kom i 2015 da prokurdiske HDP, Det demokratiske folkepartiet, fikk 80 seter i parlamentet.

I Tyrkia finner vi nemlig det samme etnisk-religiøse lappeteppet som i Syria,

Camilla Trud Nereid

Tyrkias humanitære innsats i Syria-konflikten

Tyrkia har så langt tatt imot rundt 2,5 millioner syriske flyktninger og langt flere enn et samlet Europa. Myndighetenes liberale flyktningpolitikk møter motstand hos det største opposisjonspartiet , Det republikanske folkepartiet CHP. Partiets leder Kilicdaroglu tilhører i likhet med ca 10% av Tyrkias befolkning den religiøse grupperingen aleviene, aleviene er igjen beslektet med de syriske alewittene som Syrias president Assad tilhører, begge shiamuslimske. Tyrkiske myndigheter har ikke ønsket å bygge opp under en konfliktakse mellom shia og sunnimuslimer. Et faktum som forklarer Tyrkias tidligere tilbakeholdenhet med å intervenere aktivt i Syria konflikten. Siden den syriske borgerkrigen startet i 2011 har tyrkiske myndigheter holdt fast ved at Assad er kjernen i konflikten.

En selvstendig tyrkisk utenrikspolitikk

Forholdet mellom Tyrkia og USA har endret karakter under AKPs regime. Tyrkia tok klar avstand fra USAs invasjon i Irak i 2003 og den FN sanksjonerte intervensjonen i Libya i 2011. USAs Iran-politikk frem til atomavtalen i 2015 har også skapt avstand mellom landene. Tyrkia har gjentatte ganger foreslått å opprette en flyforbudssone langs grensen mellom Syria og Tyrkia, men har manglet støtte fra USA.

Tyrkia har så langt tatt imot rundt 2,5 millioner syriske flyktninger - langt flere enn et samlet Europa.

Camilla Trud Nereid

Forholdet til Russland har vært preget av rivalisering om innflytelse over Kaukasus og Sentral-Asia. Det skapte sjokkbølger i tyrkiske regjeringskretser da presidenten i Kirgisistan, ambayev, anmodet president Erdogan om å be Putin om unnskyldning etter nedskytingen av to russiske fly over tyrkisk territorium i november 2015. Gjennom den Eurasiatiske økonomiske union har Russland stoppet Tyrkias forhandlinger om en frihandelssone til fordel for Iran.

Russland ser Assad-regimet, og ikke minst den syriskkurdiske frigjøringsfronten YPG, som del av løsningen på borgerkrigen – hvilket spiller ballen inn på tyrkisk territorium.

Tyrkere og kurdere i Tyrkia

At politisk overbevisning følger av etnisk identitet, er en altfor enkel forestilling. Både tyrkere og kurdere i Tyrkia har ulike politiske referanser, ulikt verdigrunnlag, ulikt syn på seg selv, hverandre og andre. Også tyrkiske kurdere har vervet seg til IS og sto bak terrorangrepene i Suruc og Ankara 2015.

I Tyrkia finnes også organisasjonen Kurdisk Hizbullah, gruppen påberoper seg et islamsk verdigrunnlag og stiller seg bak IS. Gatekampene som utspilte seg øst i Tyrkia under IS beleiring av Kobani høsten 2014, var kamper mellom PKK og Kurdisk Hizbollah.

En tredje tyrkiskkurdisk gruppe er De kurdiske frihetshaukene (TAK) som tok ansvaret for bombeangrepet i Ankara den 17. februar. Tyrkiske myndigheter hadde forut for dette utpekt YPG som mulig ansvarlig, blant annet basert på en situasjonsbestemt felles front mellom YPG og PKK i Syria.

Demokratisk sinnelag kan ikke vurderes ut fra etnisitet, religiøs overbevisning eller politisk motivasjon, men ut fra hvilke virkemidler man er villig til å ta i bruk.

Camilla Trud Nereid

De tyrkiske kurderne er delt i synet på PKK. Den store oppslutningen om AKP (2011) og HDP (2015) i de kurdisk dominerte provinsene forteller at flertallet ønsker en politisk løsning. Men fredsprosessen har nå stanset opp som følge av den syriske borgerkrigens regionale smitteeffekt hvor PKK igjen har trappet opp sine terrorhandlinger.

Demokratisk sinnelag kan ikke vurderes ut fra etnisitet, religiøs overbevisning eller politisk motivasjon, men ut fra hvilke virkemidler man er villig til å ta i bruk i denne alles kamp mot alle, hvor grensene mellom vi- og de andre etableres gjennom krig og terror.

Teksten er oppdatert: Avsnittet om Tyrkias humanitære innsats i Syria-konflikten er endret av forfatteren etter innspill i kommentarfeltet.