«Det er først og fremst kaoskontroll. En helt ny virkelighet og selvsagt mye smil og sjarm».
Det forteller mine venner småbarnsforeldrene. Og så poster de en rekke stolte bilder og statusoppdateringer på Facebook. Det er ikke vanskelig å tro dem.
Det er heller ikke vanskelig å nikke til en ganske fornøyd statsminister Erna Solberg som i dag feirer halvtårsdag i rollen og som mor til regjeringsprosjektet.
Med noen få, men merkbare, unntak har hun god grunn til å være fornøyd.
Unntakene
Solberg har fremstått som god i statsministerrollen. Regjeringens arbeid skjer stort sett uten intern støy i offentligheten. Hennes trygge statsrådsvalg leverer stort sett som forventet. Samarbeidet med Stortinget går – til mindretallsregjering å være – helt greit.
Alt fungerer greit, med noen reservasjonsmulighet-, ostetoll-, klimakonkretisering-, museumstelefon-, og snøscooterforsøk-unntak.
Og Frp takler rollen som regjeringsparti godt, med unntak av noen få enkeltmedlemmer.
Erna Solbergs helt nye virkelighet har til nå vært med ganske god kaoskontroll, hittil mange stolte blå smil. Og 137 oppdateringer på Facebook-veggen hennes.
Første og minst spennende
Men det er det minst spennende halvåret i regjeringens levetid å skrive hjem om. Jeg vil benytte meg av muligheten til å reservere meg mot å skulle kaste terning over regjeringens innsats så langt.
Det første halvåret har regjeringen nyhetens verdi, det er lørdagsportretter i avisene, utredningsoppstart i departementene og avventende stemning i Stortinget. Så lenge det varer.
Erna Solbergs drøm var å samle alle de fire partiene, det klarte hun ikke. Den helt nye ordningen med en samarbeidsavtale er en erstatning. Hverken mer eller mindre.
Avtalens verdi blir først synlig når statsbudsjettet skal forhandles i Stortinget til høsten. Finansminister Siv Jensens store test. Hvor stort armslag har regjeringen, hvor store gjennomslag får Venstre og KrF?
Før den tid skal kommunalminister Jan Tore Sanner konkretisere kommunereformen når han legger frem kommunenes økonomiske opplegg i mai. Landbruksminister Sylvi Listhaug skal ut i et landbruksoppgjør. Kunnskapsministeren venter på resultatet av arbeidstidsforhandlingene til lærerne. Til høsten skal samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vise oss det nye veifondet sitt og løse DLD-floken. Blant annet.
Bare det neste halvåret blir mye mer spennende enn det første!
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
De syv neste halvårene
Spedbarnsperioden er over. Det er alle halvårene frem til stortingsvalget i 2017 regjeringen skal måles på. Om den styrer bedre og får til flere resultater enn den forrige regjeringen.
- Kommunereformen og mer effektiv forvaltning på flere områder
- Raskere veibygging
- Økt produktivitet og vekstfremmende skattelettelser til næringsliv og folk flest
- Lærerløft
- Bedre beredskap
- Kortere sykehuskø og omfattende helsereform, i første rekke innen rus og psykiatri
- Større klimakutt innenlands, målt i konkrete tonn
For å nevne noen fritt valgte høydepunkter fra regjeringsplattformen. Selvsagt er ikke dette i havn, mye knapt påbegynt, mye godt i gang.
Det viktige er å få frem at regjeringen uansett måles på hvor mye av dette de får til og hvordan de får flertall for det i Stortinget.
Så skal vi holde oss til utelukkende det første halvåret, må vi støtte oss til store ord, små skritt, men også selvforskyldt snubling.
Solbergs snubling
Det ligger uvanlig dårlig politisk håndverk bak håndteringen av reservasjonsdebatten. Kanskje den eneste saken som har utpreget seg fra regjeringen første halvår, er altså med negativt fortegn. En prinsippseier til KrF har blitt et prestisjetap for regjeringen. Fordi helseministeren ikke har forankret behovet for endring, og fordi statsministeren har kalt engasjementet til titusenvis av kvinner og menn i 8. mars-tog for litt spesielt. En regjering må ha større politisk-pedagogiske evner enn som så, skal den bli gjenvalgt.
Høyre og Frp samlet holder en overraskende stabil oppslutning på snittet av meningsmålingene. Det kan virke som om også velgerne er mer avventende til de neste halvårene enn skremt av det første.
Vår tids viktigste utfordring kommer på en delt niende plass over regjeringens åtte hovedprioriteringer. Så langt har vi ikke fått det helt konkrete klimasvaret fra regjeringen. Etter kun et halvår, kan det innvendes. Bare de siste ukene har Miljødirektoratet pekt på de norske manglene og IPCC på det globale behovet.
Svaret på klimaspørsmålet er det viktigste Solberg og hennes regjering kan gi til regjeringens jevnaldrende.
Det er jo den generasjonen som vokser opp med konsekvensene uten å kunne reservere seg.
