Kronikk

Det haster å redde de norske barna i Syria

Interneringsleirene i Syria er livsfarlige og radikaliserende for barn. Så hvorfor bor det fortsatt norske barn der to år etter de ankom?

Fra Al-Hol-leiren

FN  beskriver forholdene i Al Hol-leiren nordøst i Syria som tortur, skriver kronikkforfatteren. Der bor det flere tusen barn fra minst 60 land. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Alessio Romenzi / UNICEF / NTB

I leirene Al Hol og Roj nordøst i Syria bor det over 60 000 mennesker. Ni av ti er kvinner og barn, og mer enn 10 000 av dem kommer fra land utenfor Syria. 90 prosent av barna er under 12 år. Fire barn er norske.

Den største leiren Al Hol er et livsfarlig sted å vokse opp. IS forsøker å bygge seg opp igjen i leiren, og skal blant annet ha startet en shariaskole for barn, ifølge de kurdiske styrkene som har ansvar for leiren.

Barna som ble født inn i IS, unnslipper dermed ikke. De er frihetsberøvet, og lever som i et fengsel der ideologien fra terrorgruppa fortsatt eksisterer.

FN  beskriver forholdene i Al Hol som tortur. Bare det siste året har det skjedd nær 50 drap. Mange barn er dypt traumatiserte, apatiske og redde.

Norge kan ikke tillate at tusenvis av uskyldige barn er innesperret i torturlignende forhold når det finnes en løsning.

13 år gamle Salma i Al Hol-leiren fortalte oss at de hadde klart å ordne strøm til teltet sitt etter mye styr. Det var fantastisk å endelig ha lys.

Men etter at flere drap skjedde, gikk det rykter om at folk som hadde strøm i teltene sine var i fare for angrep. Nå slår ikke Salma på lyset om kvelden av frykt for å bli drept.

For barna som er eller blir syke, er livet i leiren livsfarlig. Redd Barna vet at hundrevis av barn har dødd av underernæring og andre sykdommer som er fult mulig å behandle.

Denne vinteren var Redd Barnas team i Al Hol vitne til at en 9 år gammel jente fra Aserbajdsjan ble alvorlig syk med en nyresykdom.

Vi lyktes verken med å få lov til å ta henne ut av leiren for å gi henne behandling, eller sende henne til hjemlandet for behandling. Til vår store fortvilelse døde 9-åringen i januar.

For barna som er eller blir syke, er livet i leiren livsfarlig.

I Syria bønnfaller kurdiske selvstyremyndigheter land om å hente egne borgere hjem fra leiren.

En mor og hennes to barn er hentet hjem til Norge i fjor. Her har barna sjansen til et trygt liv, og har kontakt med sin viktigste omsorgsperson mens mor stilles for retten og eventuelt soner sin straff.

Månedlig henter land hjem sine borgere fra leirene i Syria. Like før jul hentet for eksempel Finland hjem to mødre og seks barn fra Al-Hol. Finske myndigheter begrunnet hjemhentingen med hensynet til barnas rettigheter, og at det ville være farligere å la dem vokse opp i et radikalisert miljø.

Nå må den norske regjeringen følge etter, ta ansvar, og gjøre det eneste rette – nemlig å hente de få norske barna hjem sammen med mødrene.

I Syria bønnfaller kurdiske selvstyremyndigheter land om å hente egne borgere hjem fra leiren.

Norske myndigheter må mer aktivt oppsøke de norske mødrene i leiren og overtale dem til å bringe barna hjem til trygghet.

Med Norges lederskap i FNs sikkerhetsråd for arbeidet med barn i væpnet konflikt, har vi også et ekstra ansvar.

Både vi, FN-eksperter og FNs barnekomité mener stater er forpliktet til å ta ansvar for sine borgere i Syria i henhold til menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og barnekonvensjonen.

Norge kan ikke tillate at tusenvis av uskyldige barn er innesperret i torturlignende forhold når det finnes en løsning.

Hvis Norge henter de norske barna, vil det sende et viktig signal til andre stater om å ta ansvar for egne borgere, og anerkjenne den juridiske forpliktelsen til å gjøre det.

Nå blir barna straffet for noe de ikke har gjort.