FNs høykommissær har lenge sagt at det er om lag 10 prosent av flyktningene i nærområdene som ikke kan gis hjelp eller beskyttelse der. De har gjentatte ganger bedt det internasjonale samfunn om å ta imot flere av disse.
Flere må ut av områdene, og dette er ikke et enten-eller, men et både- og. Vi må gjøre mer i Syria, mer i nabolandene, og nå tar vi flere hit.
Verste katastrofe siden 2. verdenskrig
For Arbeiderpartiet har det vært viktig at mottaket av flyktninger til Norge, på flukt fra regjeringen i sitt eget hjemland, ikke skjer mot regjeringens vilje. Det har en stor verdi for oss, fordi det ville vært et dårlig utgangspunkt for en nasjonal integrerings- og mottaksdugnad dersom regjeringen og statsministeren – som skal gjennomføre dugnaden fra toppen, ikke hadde vært med på avtalen.
Krigen i Syria og ISILs herjinger har skapt den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig. De menneskelige tragediene er store. Millioner av mennesker er på flukt. For Arbeiderpartiet er det åpenbart at de landene som kan gi et ekstra bidrag, må gjøre det. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. For Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å både svare på appellen fra FNs høykommissær for flyktninger, og styrke den humanitære hjelpen til de katastroferammede i nærområdene.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Letter nabolandenes byrde
Katastrofer som dette har ikke universalløsninger. De kan aldri løses på én måte, men krever en kombinasjon av tiltak. Aller viktigst er innsatsen for å skape en politisk løsning og legge grunnlaget for fred og sikkerhet. Det nest viktigste er å gi flest mulig hjelp nærmest sine hjem, i dette tilfellet i Syria og i nabolandene.
Men i tillegg er det nødvendig å gi permanent eller midlertidig beskyttelse utenfor regionen til de som ikke kan hjelpes i nærområdene. Det er av hensyn til flyktningene selv, men også av hensyn til nabolandene. Strekker man strikken deres for langt, risikerer man å skape grobunn for ytterligere flyktningstrømmer.
Libanon, med sine fire millioner innbyggere og et landareal på størrelse med Rogaland, har nå tatt imot over 1,2 millioner syriske flyktninger, i tillegg til hundretusenvis av uregistrerte flyktninger. Om lag hver fjerde innbygger er nå syrisk, kapasiteten er i ferd med å briste.
- LES MER:
- LES MER:
Solidaritet og medmenneskelighet
Derfor er jeg glad for at det er politisk flertall i vårt land for å ta imot flere som er avhengig av vår hjelp. Noen hevder dette er et utslag av sinnelagsetikk, eller en konkurranse i å fremstå som god og snill. Andre spekulerer i innenrikspolitiske motiver, som å gjøre livet vanskelig for regjeringen eller sikre ro i egne rekker.
I kommentarfeltene dukker også kjente påstander opp om at Arbeiderpartiet gjør dette for å forandre Norge – gjøre landet «mer multikulturelt» og så videre. Det er like lite våre motiv som det er det brede stortingsflertallets motiv.
La det ikke være noen tvil: Vi gjør dette fordi vi står oppe i en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Og ja, for oss handler det om solidaritet og medmenneskelighet. Dette er ikke bare tomme ord. Medmenneskeligheten – ønsket om å hjelpe sin neste, selv om den neste befinner seg et annet sted – er reell. Den har vært og er en kraft i det norske samfunnet. Solidariteten er en levende tradisjon i arbeiderbevegelsen, som aldri har vært seg selv nok, selv ikke den gang bevegelsen hadde mer enn nok å stri med i kampen for grunnleggende rettigheter her hjemme.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Måtte være gjennomførbart
For mange mennesker i Norge er det slik at når vi ser nød, mobiliseres noe i oss. Det at hjertet banker, betyr ikke at fornuften legges på hylla. Igjen: Det handler om både-og, ikke enten- eller. Når organisasjonene som selv jobber tett på flyktningkatastrofen sier at vi både må gjøre mer i Syria, mer i nabolandene, og ta flere hit – så lytter vi og gjør vår vurdering av hva vi mener Norge kan bidra med.
At vi da gjør noe godt, er ikke til hinder for at vi også gjør noe riktig.
Vi vet at dette også krever noe av oss som samfunn. Ute i kommunene, i mottaksapparatet, i lokalsamfunnene som skal ta imot og hjelpe folk inn i nye liv, bistå dem i å kunne bli en del av Norge.
Derfor har det vært viktig for oss å ha et realistisk, gjennomførbart opplegg på plass for dem som kommer hit. Derfor er vi glade for at et bredt politisk flertall, inkludert det største regjeringspartiet, har samlet seg om å ønske 8 000 syriske overføringsflyktninger velkommen til Norge innen 2017. Alt innenfor ansvarlige rammer, og med en styrking av kommunenes forutsetninger til å ta imot og bosette.
- LES MER:
- LES MER:
Mennesker – ikke lek med tall
I tiden etter at vi avsluttet landsmøtet vårt i Folkets Hus i april, har vi fått en enighet på Stortinget om å doble den humanitære bistanden til Syria og nærområdene til 1,5 milliarder kroner innen 2016.
For noen fremstår resultatet av disse avveiningene – eller de ønsker i alle fall å fremstille det slik – som en lek med tall. La oss da ikke glemme at det er mennesker vi snakker om – tross alt. Mennesker som trenger vår hjelp – men også mennesker som skal klare å skape seg et nytt liv her hos oss.
