Kronikk

Det handler om mennesker

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge fire millioner kroner i løpet av livet, skrives det. Men hvem handler dette om. Meg? Noen jeg kjenner?

pakistansk barnetog frognerparken

Jeg er lei meg, men har fortsatt mot og håp om at mine små nieser en dag vil slippe å høre, lese og oppleve det jeg har lest og hørt om meg og andre «ikke-vestlige innvandrere». Vi er mennesker. Vi er mer enn en kostnadsfaktor i et nasjonalregnskap, skriver konsulent i International Organisation for Migration, Janvier Mbongo Nzigo, i denne kronikken. Bildet er fra feiringen, med barnetog, av Pakistans nasjonaldag i Frognerparken.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Denne kronikken er en del av vår serie om samfunnskontrakten. Se egen faktaboks!

I vår skrev Finansavisen at hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge 4,1 millioner kroner i løpet av livet.

Hege Storhaug fulgte opp i Aftenposten med påstanden at mediene ikke vil skrive om dette. Stemmer det virkelig? Hvordan har det seg da at jeg støter på «dette» ukentlig, om ikke daglig?

Med «dette» mener jeg ikke tallet 4,1. Jeg mener det som ligger under hele debatten. Sterke samfunnsaktører som Storhaug vil rette oppmerksomheten mot «ikke-vestlige innvandrere». Hun mener vi er et stort problem for Norge. Det er jo en flodbølge av slikt stoff i medier, kommentarfelter og nettdebatter.

Jeg er lei. Lei av denne «never ending story». Jeg spør meg selv, igjen og igjen: Handler dette om meg? Handler det om de jeg kjenner?

Stolt og fornøyd norsk statsborger

Jeg kom til dette landet som flyktning for snart ti år siden. Jeg har en lang historie bak meg som ikke kan få plass her, og som enkelte av samfunnsaktørene kanskje ikke engang er interessert i.

Jeg kom til dette landet som flyktning for snart ti år siden. Jeg har en lang historie bak meg som ikke kan få plass her, og som enkelte av samfunnsaktørene kanskje ikke engang er interessert i.

Janvier Mbongo Nzigo

Jeg brukte seks måneder av den toårige stønadstiden jeg hadde til disposisjon for introduksjonskurs. Den gang var jeg 20 år gammel, og valgte videregående skole. Da fant jeg meg sittende sammen med 16- og 18-åringer som lurte på hva jeg gjorde i klassen. Det samme året ble jeg russ og feiret russens 100-årsjubileum sammen med mine klassekamerater.

Deretter gikk veien til høyere utdanning, tross min gebrokne norsk. Jeg klarte det, helt til mastergraden som nylig er avsluttet. I dag er jeg en stolt og fornøyd norsk statsborger, bidrar til fellesskapet gjennom mitt engasjement i ulike organisasjoner, jobber og betaler skatt; får støtte fra NAV de gangene jeg trenger det (sykepenger, dagpenger), feirer 17. mai, snakker med stolthet om Norge til mine utenlandske venner ... akkurat som kanskje Storhaug også ville ha gjort.

Er det min bror?

Når jeg leser Storhaugs artikkel, spør jeg igjen. Hvem handler dette om?

Hvem handler dette om? Er det min lillebror, som nylig kom hjem, stolt av å ha vært i militæret og klar for BI til høsten?

Janvier Mbongo Nzigo

Er det min bror, som etter å ha gjennomført introduksjonstid og fagskole nå jobber på GKN Aerospace, etter å ha vært på både Volvo Aero og FMC Technologies i Kongsberg? Er det min lillebror, som nylig kom hjem, stolt av å ha vært i militæret og klar for BI til høsten?

Er det mine mange (ikke-vestlige) venner og kollegaer som jobber enten i staten eller hos private og betaler sin skatt og bidrar til fellesskapet?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Takk Gud for at vi kom hit!

Jeg vet at navnet mitt ikke kan endres, og om det kan, så kan i alle fall ikke hudfargen eller bakgrunnen min. Jeg kom hit som overført flykting fra Kongo (DRC). Verken jeg eller noen andre i familien min valgte Norge som tilfluktssted; vi ville til enten USA, Canada, Australia eller Danmark. Norge var så ukjent og så fjernt for oss at det lå på sisteplass som asylland.

Men takk Gud, hit kom vi.

Først handlet det om å overleve, så om å oppnå trygghet fra krig og forfølgelse, og til slutt om å gjenopprette et normalt liv. Jeg klarte det. Min mor og mine brødre og søstre klarte det også! Jeg er utrolig glad for at vi kom hit, for det er ikke alle land som har Lånekassen, og et flott introduksjonsprogram for flyktninger.

Håper å snu det negative bildet

Jeg har ting jeg er stolt av fra Kongo, alt fra tradisjoner knyttet til mat, musikk og dans til verdier knyttet til familie og slekt. Jeg tror selv at mye kongolesisk kultur vil kunne berike norsk kultur, og vice versa.

For meg ligger mangfoldet i at jeg både kan delta i det offentlig Norge på en kvalifisert og kompetent måte, og samtidig være kongoleser privat, uten å måtte bli betraktet som en økonomisk eller kulturell trussel.

Janvier Mbongo Nzigo

I møtet med Norge har det skjedd, og skjer, noe med meg – og noe med nordmenn i møte med meg. Men i norsk offentlighet er det liten plass til annerledeshet og mangfold.

Det er mange negative antakelser om afrikanere i Norge, men jeg håper å bidra til å snu dette. For meg ligger mangfoldet i at jeg både kan delta i det offentlig Norge på en kvalifisert og kompetent måte, og samtidig være kongoleser privat, uten å måtte bli betraktet som en økonomisk eller kulturell trussel.

Mangfold som samfunnsbidrag

Nordmenn i seg selv er en mangfoldig gruppe, her finnes ulike religioner, matvaner, familieforpliktelser og så videre. Nordmenn lever sine liv i offentlig og private sfærer. Det gjør også jeg. Vi mennesker er mange ting på en gang, vi har alle mange ulike roller vi fyller i private og offentlige rom, vi er alle mangfoldige og i møtene mellom oss skjer det alltid noe nytt.

Bidraget mitt er kanskje at dette mangfoldet blir enda litt større, noe som både kan inspirere, skape refleksjoner og bringe det fjerne litt nærmere.

Jeg er lei meg fordi 'ikke-vestlige innvandrere' har blitt syndebukker for det som ikke går så greit i Norge.

Janvier Mbongo Nzigo

Dessverre er det sånn at enkelte samfunnsaktører ikke kan se eller anerkjenne dette bidrag. Gang på gang føler jeg at min mangfoldige deltakelse i det norske samfunnet ikke blir anerkjent. Jeg blir heller møtt med negative uttalelser og stereotypiske generaliseringer, eller, som nylig, får et «innvandringsregnskap» tredd ned over hodet mitt.

Jeg er lei meg fordi «ikke-vestlige innvandrere» har blitt syndebukker for det som ikke går så greit i Norge. Noen mener vi vil ødelegge velferdsstaten, vi stemples som ubrukelige og dyre, vi melker statskassen, vi er en utgiftspost. Og så videre. Jeg «melker» ingen statskasse. Det gjør heller ikke mine venner, familie og kollegaer.

Jeg vil ikke koste fire millioner

Mange ikke-vestlige innvandrere kommer hit som flyktninger som Norge har forpliktet seg til å gi beskyttelse. Norge tar imot færre enn for eksempel USA, Canada og Sverige, selv om Norge er en forkjemper for menneskerettigheter og menneskeverd i verden.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å koste staten fire millioner kroner i mitt livsløp.

Janvier Mbongo Nzigo

Jeg er enig i at introduksjonskurs koster, men det er ikke nødvendigvis i millionklasse per individ. Jeg vet at jeg ikke kommer til å koste staten fire millioner kroner i mitt livsløp. Fra dag én i Norge satte jeg meg et mål: komme meg raskt inn i samfunnet. Det gjorde jeg. Akkurat som fleste av dem som tok høyere utdanning har jeg et skyhøy gjeld hos Lånekassen, som jeg så vidt har begynt å nedbetale.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Bytt plass med meg?

Jeg er ikke-vestlig innvandrer, men kjenner meg ikke igjen i det bildet Finansavisen, Storhaug og andre tegner av meg og de jeg kjenner. Prøv å bytte plass med meg, fra jeg flyktet fra Kongo til nå, ti år etter første dag i Norge, så kanskje du vil forstå at ting kan ta litt tid. Kanskje du da vil endre synet ditt litt.

Jeg er lei meg, men har fortsatt mot og håp om at mine små nieser en dag vil slippe å høre, lese og oppleve det jeg har lest og hørt om meg og andre «ikke-vestlige innvandrere».

Vi er mennesker. Vi er mer enn en kostnadsfaktor i et nasjonalregnskap.

Og vi er her for å bli. Du blir ikke kvitt oss, så hvorfor ikke begynne å omtale oss som medmennesker? Kanskje også samtale med oss som medmennesker? Det ville gjøre livet litt lettere for oss alle.