Det greske håpet står på spill

Statsminister Alexis Tsipras nyter høy status i den greske befolkningen tre uker etter at han dannet regjering. Følelsen deles ikke av andre europeiske statsledere. I dag møtes finansministrene i eurolandene, og dette blir fremstilt som selve D-dagen for en ny gjeldsavtale for Hellas. Den eksisterende avtalen utløper 28. februar.

Under møtet med eurogruppen legger han frem sine krav til endringer i behandlingen av den enorme greske statsgjelden. Signalene fra Brussel er at et kompromiss er innen rekkevidde. Spørsmålet er om det blir stort nok til at Tsipras kan presentere det som en seier hjemme i Hellas. En slik mulighet er han avhengig av.

Det er lite som tyder på at det blir noe i nærheten av det Tsipras og partiet hans Syriza har lovet før de kom i regjering.

Mer enn euro og drakmer

Muligheten for at Hellas må forlate eurosamarbeidet om de ikke holder seg til sine spareforpliktelser diskuteres i den internasjonale pressen. Greske medier vier langt mindre oppmerksomhet til spørsmålet.

Dette illustrerer at det er noe mer enn valuta som står på spill på dagens møte. Hvis ikke Tsipras klarer å få kreditorene til å komme ham i møte, er det grekernes håp som brister. Dette vil ha konsekvenser utenfor Hellas, siden det vil ramme den sårt trengte overnasjonale solidariteten i et hardt prøvet EU.

Samles om Syriza

Langt fra alle grekere stemte på Tsipras, men nasjonen står nå samlet bak hans ferske regjering. Det er åpenbare grunner til dette. Når Tsipras har valgt å satse alt i en dragkamp med EU er hele Hellas i praksis bundet til masten med ham.

Fallhøyden blir tilsvarende stor. Hvis ikke livssituasjonen til vanlige grekere blir bedre, vil Hellas stå tilbake med en desillusjonert befolkning som ikke har noe alternativ å vende seg mot. Slik blir Tsipras det siste håp for landet.

Forrige uke var det igjen demonstrasjoner mot nedskjæringene i både Brussel og Athen, og de greske demonstrasjonene var denne gangen til støtte for regjeringen, i forkant av EU-møtene:

Viktige symbolhandlinger

Dette bildet blir forsterket av dyktig PR og sympatiske symbolhandlinger. Regjeringens mannlige medlemmer har droppet slipset. Finansministeren sjekker inn på økonomiklasse på sine frierferder til europeiske statsledere. Gjerdene på Syntagma-plassen i Athen er fjernet. Regjeringslimousinene er solgt.

En av de første som gikk under hammeren var tidligere utenriksminister Evangelos Venizelos' forholdsvis nye BMW til 750.000 euro.

I motsetning til greske politikeres tradisjon med dørgende kjedelig bruk av sosiale medier, kommer Tsipras med hyppige oppdateringer med catchy utsagn og actionbilder.

En glossy tegning av Tsipras som slipper tvitterfugler som fredsduer fra sine åpnede hender, er beskrivende for den nye politiske ikonografien.

Super-Yanis

Finansminister Yanis Varoufakis har i løpet av noen få uker nådd rockestjerne-status både i og utenfor Hellas. På tysk fjernsyn ble han erklært som "sexy" og journalister i USA og England har, i trygg avstand fra euroen, kommet med beundrende omtaler.

Syriza har også fått sterke støttespillere i utlandet. Venstrekrefter over hele kontinentet har synkronisert støttedemonstrasjoner med enorme opptog i Hellas. Hashtagen #mazi ("sammen") brukes flittig av Syrizas tvitrere for å befeste forholdet.

Problematisk allianse

Bak entusiasmen skimter man imidlertid konturene av nye politiske grensedragninger. Flere på venstresiden utenfor Hellas fikk noe av gleden i vrangstrupen allerede dagen etter valget, da Syriza gikk i koalisjon med høyrepopulistene i ANEL ("Uavhengige grekere"). Samarbeidspartneren står på en politisk plattform av sterk innvandringskritikk og kristenfundamentalisme. Flere av medlemmene flørter åpenlyst med bisarre konspirasjonsteorier. Til tross for forskjellene, var det ANEL som hjalp Syriza til å tvinge fram nyvalg i Hellas, samtidig som det er det partiet som har de tydeligste holdningene mot EU. I dagens situasjon er det nok til å bygge en allianse.

LES MER: NRKs samleside om Hellas

Nye bestevenner?

Den nye greske regjeringen har også rukket å utfordret den europeiske orden på flere punkter. Den virker lite interessert i EUs harde sanksjonslinje mot Russland og forsøker å danne et bilde av det sørlige Europa som et gjeldstynget skjebnefellesskap som må stå sammen mot Tysklands politiske kurs.

I tillegg har Tsipras snust på mulighetene for å motta lån og støtte fra Russland, USA og Kina. Alt dette kan skape splid internt i EU.

Uansett hva dagens møte bringer med seg er fremtiden uviss for Hellas.

Forskjellen mellom de ulike utfallene er hvorvidt grekerne beholder sin fornyede tro på at det kan gå mot bedre dager.

Et folk uten håp er verre enn et land uten euro.