NRK Meny
Kommentar

Det feigeste av alle hevnens mål

Hvite, rike og dekadente kunder. Deres afrikanske medløpere. Kristne og troløse, hånd i hånd. I kjøpesenteret Westgate fant terroristene det perfekte stedet å slippe løs sitt kokende hat.

Kenya Mall Attack

En kenyansk soldat gjør seg klar til å ta seg inn i kjøpesenteret Westgate i Nairobi etter tirsdag morgen.

Foto: Ben Curtis / Ap

Lørdag formiddag på Westgate, det er ritualet for folk i Nairobi. Utlendinger som FN-ansatte, diplomater, journalister, forretningsfolk og misjonærer, tar lunsjen her. Ungene får en is eller frossen yoghurt. I supermarkedet får du tak i varer du savner hjemmefra. Og her får du de pussigste importvarer. Egg fra Israel, smør fra Danmark.

I første etasje sitter en gruppe somaliere. De er politikere. Hver lørdag samles de til sterk italiensk kaffe, som de er bortskjemt med fra Mogadishu. Det er da det skjer. Skrikende menn stormer inn, væpnet og med granater i hendene. De roper at muslimer må forlate bygningen, så skal de bli spart. Somalierne med de små kaffekoppene har vært jaktet på før. Den ene er tidligere statsminister, andre tidligere utenriksminister. De ble avbrutt i sin evinnelige diskusjon om hva som burde vært gjort hjemme. De skjønner hvem mennene er. De er deres fiende, Al Shabaab. Men det er ikke kaffegjestene som er målet akkurat nå. I forbifarten fester de seg ved noe underlig. Ikke alle med gevær var fra Somalia. De hadde ikke den rette nesa, hadde ikke den gylne hudfargen. Noen var hvite, og, hm, i dameklær.

LES OGSÅ: – Har kontroll på terroristene

En hevn

I etasjen over sitter Fred Ngoga Gatereste. Han arbeider ved kontoret til Den Afrikanske Union, AU. Han drikker også kaffe på en annen bar. Fred må være den perfekte fienden. Han arbeider for den organisasjon som har satt opp fredsstyrken i Somalia, og hvor Kenya inngår.

Angrepet som om timer vil bli kjent i hele verden er en hevn for at kenyanske styrker har drevet dem ut av det sørlige Somalia og bort fra byene. Fred burde vært skutt av den grunn, men de stormer videre, og så begynner det. Granater eksploderer innendørs, skuddsalvene. Fred ser dem skyte, og han ser de er trent. «They were good shooters».

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mistet tillit

Al Shabaab er blitt fordrevet av AU-styrken, de har mistet tilliten i hjemlandet og klarer seg bare der de har militær makt. Så svakt står de, at angrepene legges til utlandet. For dette er oppgjøret med ondskapet i verden, med dem som vil hindre at den hellige renhet kan skapes i Somalia. Det er der de skal grunnlegge det perfekte samfunn. De gjenopprettet sikkerhet og ro i Mogadishu for noen år siden, og det takket folk dem for, en periode. Men det ble for vanskelig, etter hvert, med deres domstoler. Avkappede hender og offentlig steining var nå en ting. Men folk ble arrestert for å ha sett på en fotballkamp. Ungene fikk ikke drible lenger. Ingen fikk danse. Du kunne ikke høre på musikk. Nei det var intet paradis.

Avkappede hender og offentlig steining var nå en ting. Men folk ble arrestert for å ha sett på en fotballkamp.

Tomm Kristiansen

Så kom sultkatastrofen, og FNs lager av mat vokste i Mogadishu. al Shabaab nektet dem å distribuere mais og olje i deres områder. Folk døde av mangel på den mat nødhjelperne ble nektet å dele ut.

LES OGSÅ: En islamistbevegelse i desperasjon, av Maren Sæbø

Det perfekte sted

Nå er det historie, og glemt. Men uroen har vokst, og i terrorismens formørkede sinn vokser det fram et verdensbilde som kan – og skal – skremme Fanden på flatmark, nettopp i Nairobi. Der står den vestlige verden, som støtter overgangsregjeringen og overgangspresidenten og det nye parlamentet. De med pengene og deres vantro. De som dyrker den tomme materie, den hvite verden med alkohol og åpenlys sex, uten gudstro men med nok av penger. De er verdens undertrykkere, med USA i spissen, denne perverse stat som fører kriger mot deres trosbrødre og er brennpunktet for all deres muslimske aggresjon. I Afrika har vesten infiltrert regjering etter regjering, særlig den kenyanske. Finnes det et mål for dette kokende hat?

USA, denne perverse stat som fører kriger mot deres trosbrødre, er brennpunktet for all deres muslimske aggresjon.

Tomm Kristiansen

De fant det perfekte sted, Westgate. Der er de dekadente, hvite, rike og deres afrikanske medløpere. Kristne og troløse, hånd i hånd.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Feigt

Men det er det feigeste av alle hevnens mål. Dette skal være en revansj mot den kenyanske hærs operasjoner i Somalia. Skulle ikke hevnen rettet seg mot en militærleir? En politistasjon? Et regjeringskontor? I stedet velger de det mykeste og minst risikable av alle alternativer, Westgate, hvor ungene en lørdag formiddag spiser is, intelligentsiaen slurper cappuccino og kjærester gaper over en hamburger.

I stedet velger de det mykeste og minst risikable av alle alternativer, Westgate, hvor ungene spiser is en lørdag formiddag.

Tomm Kristiansen

Før har Al Shabaab angrepet kirker i Øst-Kenya, moskeer i Nairobi og et enslig landsens offentlig kontor langs grensa. Det skal ikke mye militært mot til for å gjennomføre noe slikt. Og mens folk gjemmer seg bak utstillingsdukkene med designerklær og ungene søker ly i ventilasjonsanlegget, stormer de fram uten annen plan enn å drepe sivile og uskyldige. Planen er ikke mer strategisk og militær enn det. De har ikke hatt verre utfordringer enn å komme seg usett inn, sammen med tusen andre besøkende. Det har ikke kostet noe. Og alle verdens medier har kontor ti minutter unna. Perfekt.

Lidelsene bakenfor

Resten har vært førstesider og toppnyheter. Men ute på nettet, på twittermeldinger og obskure nettsider, folder jihadistens poesi seg ut. Våre hellige soldater kjemper for sin profet. Og gislene liv er oss dyrebare. Angrip ikke våre hellige menn, da vil det gå ut over gislene, og deres liv er like skjørt som våre hellige kjempende menn, der inne på Westgate. Soldaten er en helt, gislene og andre som kommer i veien, er de uheldige, som må bære historiens nødvendig byrde. Det gir deres lidelse en mening. De er en brikke i et spill større enn noen av oss kan forstå. Og husk at dette bare er en hevn. Kenya skjøt først.

I sin fortettede form er dette retorikkens galskap, men den vil ikke dø av seg selv.

Tomm Kristiansen

I sin fortettede form er dette retorikkens galskap, men den vil ikke dø av seg selv. For bakenfor kynismen og ondskapen brer det seg et landskap av fattigdom og urett. Menneskene som lider kan ikke lese og skrive, de har mistet sitt håp og drøm om ei framtid for ungene. Da kan noen bli med, og de er bare tenåringer. For bak den lokale religiøse leders skrivebord har de sett at det henger et flagg. Det viser en hellig oppslått bok. Og over boka står to maskingevær i kryss.

Det er Al Shabaabs emblem.