Formuesskatt.
Kanskje er det selve navnet på denne skatten, som gjør debatten så opphetet?
For det er ikke tvil om at ordet «formue» gir assosiasjoner til rike folk. Og rike folk må betale skatt – ikke sant?
Da er det ikke rart det blir full fyr når en såkalt «riking» går ut og klager sin nød. Skatten er jo ikke så høy engang, den er på 0,85 prosent.
Som da eieren av laksegiganten Salmar, Gustav Witzøe, sa til VG tidligere i sommer at han kunne spart masse penger på å flytte fra Norge eller selge selskapet til utlandet – for å slippe unna formuesskatten.
- LES OGSÅ:
Alt på plass for en het debatt
Bakteppet er stortingsvalget til høsten, og Arbeiderpartiets løfte om å heve formuesskatten. Skjer det, sier altså Witzøe at han vil vurdere å flagge ut.
Her er alle ingredienser på plass for en het debatt; en «riking» som klager, innspurt i valgkampen og en omdiskutert skatt.
Witzøe har fått både svært hard kritikk for utspillet, men også støtte blant annet fra tillitsvalgte i eget selskap, og investor Øystein Stray Spetalen – mens fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) mener tilhengerne av økt formuesskatt (Ap og SV) spiller på misunnelse og stigmatisering av «de rike», ifølge DN.
- LES OGSÅ:
Statsminister Erna Solberg (H) mener formuesskatten på 0,85 prosent er en konkurransefordel for utenlandske investorer og fører til at flere norske bedrifter blir solgt til utlandet.
Dette avviser nå professor Jarle Møen ved NHH, som mener at forskning viser at forskjeller i formuesskatt mellom land ikke vil påvirke kjøp og salg av bedrifter.
– Nei, det er en stor misforståelse. Det er verken teoretisk eller empirisk forskning som støtter disse påstandene, sier han til NRK.
Andre påstander som diskuteres hyppig er:
1) Formuesskatt på «arbeidende kapital» tapper norske bedrifter
Enkelt forklart; en bedriftseier betaler formuesskatt av verdien på for eksempel maskinene som pakker varene eller hotellbygget bedriften eier – uansett om bedriften går med overskudd eller ikke.
Argumentet mot formuesskatt her, er at eierne da i noen tilfeller må ta utbytte fra selskapet for å betale formuesskatt – og da må man i tillegg betale utbytteskatt på det.
Begrepet «arbeidende kapital» er politisk omdiskutert, brukt blant annet av Høyre. I tillegg ble det i en rapport skrevet av Frisch-senteret, den også riktignok noe omdiskutert, konkludert med at bedriftseierens formuesskatt ikke har en negativ effekt på arbeidsplasser og investeringer.
Snarere tvert imot.
2) Det er ikke bare «de rike» som betaler formuesskatt
SSB-forskerne Elin Halvorsen og Thor Olav Thoresen pekte i 2019 i et innlegg i DN på at de med de ti prosent laveste årsinntektene betaler i snitt nesten like mye av inntekten sin i formuesskatt som de ti prosent rikeste.
Det er altså mange med lav inntekt som betaler formuesskatt. Mange pensjonister vil for eksempel falle inn i denne kategorien.
Interessant nok fant de også at personer med lav inntekt som betaler formuesskatt, bør ha relativt god skatteevne, når man ser på inntektene til den personen over hele livsløpet.
Pussig når man ser på tallene
Utfordringen med formueskattedebatten er at den stort sett foregår på overskriftsnivå. Skatt er politikk, og det er kanskje ingen del av skattepolitikken som skaper like stort engasjement som formuesskatten.
Det er egentlig ganske pussig, dersom man ser på tallene. I 2019 hentet staten inn 1.276 milliarder kroner i skatter og avgifter.
Til sammen henter staten inn rundt 16 milliarder kroner i året i formuesskatt. De drøyt 500.000 som betaler formuesskatt, betaler rundt 30.000 kroner hver.
Ikke enorme beløp som velferdsstaten står og faller på, med andre ord. De fleste av oss betaler mye mer i inntektsskatt.
Likevel kommer nok ikke debatten til å stilne med det første.
