Kronikk

Det er fortsatt farlig å varsle

Nok en gang er en manns rykte viktigere enn en kvinnes traumer.

USA-COURT/KAVANAUGH Christine Blasey Ford is sworn in before testifying the Senate Judiciary Committee in the Dirksen Senate Office Building at the Capitol Hill in Washington

I går forklare Christine Blasey Ford seg i det amerikanske senatet. Kvinner blir fortsatt ikke trodd, skriver Edel Malene Farstad.

Foto: POOL New / Reuters

Donald Trumps valg til høyesterett, Brett Kavanaugh, anklages av flere kvinner for voldtektsforsøk og seksuell trakassering.

En av kvinnene, Christine Blasey Ford, hevder at Kavanaugh skal ha dyttet henne inn på et rom, holdt henne for munnen og forsøkt å voldta henne på en fest da hun var 15 år gammel.

I går forklarte Ford seg i en over fire timer lang senatshøring. «Jeg er ikke her i dag fordi jeg ønsker det. Jeg er livredd,» fortalte hun.

Og det med god grunn.

Drapstrusler og mistenkeliggjøring

Etter at hennes identitet ble kjent, har Ford og hennes familie mottatt drapstrusler. E-post-adressen hennes har blitt hacket, og hun har blitt utsatt for store mengder trakassering og sjikane.

Jeg er ikke her i dag fordi jeg ønsker det. Jeg er livredd.

President Trump skrev på Twitter at dersom det som skjedde hadde vært så alvorlig, ville enten Ford selv eller familien ha anmeldt det.

En vinkling vi har hørt hundre ganger før.

Hvorfor stå frem først nå, når overgrepet skjedde for så mange år siden? Hvis det var så alvorlig, hvorfor anmeldte du ikke med en gang?

Når vi vet at kvinner som anmelder sine overgripere fremdeles opplever å bli spurt om hva de hadde på seg og hvorvidt de hadde flørtet med vedkommende, er det ikke så vanskelig å forestille seg hvorfor mange velger å avstå fra å anmelde.

#WhyIDidntReport

I etterkant av Trumps uttalelse har det dukket opp en ny emneknagg på Twitter: #WhyIDidntReport. Her forteller hundretusenvis av overgrepsofre hvorfor de aldri anmeldte sine overgripere.

En gjenganger er følelsen av skam og skyldfølelse. Mange beskriver også redselen for å ikke bli trodd.

I kjølvannet av de første store #MeToo-sakene var mange bekymret for hvordan falske anklager kunne komme til å ødelegge uskyldige personers liv og karrierer. Frykten var at kvinner diktet opp historier om overgrep for å ødelegge kampanjen til en politiker de var uenig med, eller for å ta hevn på en tidligere kjæreste.

En gjenganger er følelsen av skam og skyldfølelse. Mange beskriver også redselen for å ikke bli trodd.

Å bli anklaget er ikke det samme som å være skyldig, og dette er selvfølgelig et prinsipp som ikke kan tilsidesettes. Men idéen om at kvinner finner på falske historier om overgrep for å ødelegge menns liv for å oppnå en form for egengevinst, har ingen rot i virkeligheten.

Ett år etter at #MeToo-kampanjen så dagens lys, opplever fremdeles kvinnene som står frem med sine historier å bli sjikanert og mistenkeliggjort. De blir karakterisert som opportunistiske og sleipe, og mange varslere får privatlivet sitt brettet ut i media.

Når selv presidenten i USA antyder at varslere lyver, er det vanskelig å se for seg at kvinner har mye å tjene på å dikte opp usanne anklager.

Problem for rettssikkerheten

Truslene mot og trakasseringen av Christine Blasey Ford viser at selv etter #MeToo, har vi en lang vei å gå før det er trygt for kvinner å fortelle sine historier. Det at varslere fremdeles trakasseres, sjikaneres, og utsettes for drapstrusler, er en utfordring for rettssikkerheten.

«Jeg kommer aldri til å gi meg,» sa en opprørt Kavanaugh under sitt eget vitnemål foran senatet i går. Og like iherdig som Kavanaugh nekter å gi opp nominasjonen, bør det jobbes for å legitimere kvinner som gir fire timer lange forklaringer om et overgrep.

Når selv presidenten i USA antyder at varslere lyver, er det vanskelig å se for seg at kvinner har mye å tjene på å dikte opp usanne anklager.

Terskelen for å fortelle om eller anmelde overgrep er allerede høy, noe emneknagger som #MeToo og #WhyIDidntReport gjør smertelig klart. En situasjon hvor det å gå ut offentlig med historier som denne, medfører så mange negative konsekvenser for varslerne at folk velger å la være. Dette kan få svært alvorlige følger.

Dersom varslere skremmes til taushet, kan det føre til straffefrihet for kriminelle handlinger begått av maktpersoner. Det bør opprøre og bekymre oss like mye som falske anklager.

Ford fortalte under høringen at det sterkeste minnet fra overgrepet var lyden Kavanaughs latter mens hun fryktet for sitt eget liv.

La oss jobbe for at den neste kvinnen som med skjelvende stemme må fortelle verden om sitt største traume, slipper å bo på hemmelig adresse.