Det er helt greit at Kathleen Rani Hagen ikke ønsker barn selv, og er redd for sin frihet, slik hun beskriver i sin kronikk ”Det er egoistisk å få barn”. Jeg syntes også det er flott at hun retter fokuset mot miljøutfordringer. Men det er måten hun gjør det på som jeg finner problematisk.
Er familieplanlegging løsningen?
De fleste miljøaktivister er enige om at mennesket som rase har enorm påvirkning på miljøet, klima og kloden generelt. Det rapporteres om forsøpling, nedhogging av trær, byvekst, økt klimautslipp, økende matproduksjon, vannmangel, artsutryddelser, global oppvarming, masseturisme, forurensning av hav og luft, økt infrastruktur, og så videre. Listen er lang. Det er derfor veldig interessant at debatten ofte dreier seg om barnløshet. Er familieplanlegging i Norge virkelig løsningen?
Ønske om frihet
Hagen skriver at hun ønsker frihet. Jeg ønsker også frihet. Frihet til å reise, til å studere og friheten til å få barn. Snart fyller jeg 25 år og håper å ha født min første datter eller sønn i løpet av de neste fem årene. Hagen skriver at folk får barn på grunnlagt av ”et primitivt ønsker å manifestere sine gener i et nytt menneske”. Ønske om å få barn bunner i så mye mer enn dette.
Som nest eldst av åtte søsken, kan jeg garantere mye glede, moro, utvikling og spenning. Vi, kjæresten min og jeg, ønsker oss to barn. Sammen er vi enige om at vi skal forsøke etter beste evne å oppdra barna til å bli gode samfunnsborgere. De skal bidra til bærekraftig, økonomisk vekst. De skal betale skatt og bidra slik at den aldrende norske befolkningen får en trygg hverdag. Dessuten må vi få minst 2,5 barn for å bidra til befolkningsvekst, noe vi ikke ønsker.
Naturglede er mer enn Kvikk Lunsj
Reservatene blir mindre og byene større. Vi har et voksede hull i oss som kalles individualisme, eller egoisme om du vil, og vi konsumerer mye og ofte. Vi må endre denne utviklingen, og skape bevissthet rundt vårt eget økologiske fotavtrykk. Vi må få bybarna inn i skogen og inn i grønne byområder. Vi må forstå hvor maten vår kommer fra. Naturglede er mer enn appelsin, Kvikk Lunsj og ski på beina. Det er også et sunt menneskesyn, fellesskap og friske dyr. Så hva skal vi gjøre? Lære byfolk å slakte storfe? Nei da. Jo da. Nei da.
Livet er ikke en Disney-film
Innovative teknologier og samarbeid mellom institusjoner blir promotert av flere forskere, men hvor er Ola nordmann? Skal vi la Solberg ta hele rollen? Hun klarer det ikke alene. Vi lever ikke i en Disney-film. Vi lever i en verden hvor Simba sitt hode henger over sofaen til en europeisk lord, valpene hans er utrydningstruet, savannen er varmere enn aldri før og elven har tørket inn. Skogen minsker, isen smelter og havet fylles med plast. En verden som ikke er holdbar.
Vi skal ikke kjøre på grønt for å unngå bøter, men for å ikke krasje. Jeg mener at fokuset på barnløshet blir å kjøre når det lyser gult. Vi blir alle stående i midten av veikrysset; forvirret og barnløse. Forvirret over den aldrende populasjonen som allerede er født. Hva gjør vi med den?
La oss starte med vegetartaco
Vi, meg selv inkludert, har mye å lære når det kommer til konsum. Vi må, individuelt og kollektivt, endre vårt økologiske fotavtrykk uavhengig om man får barn eller ikke. Hagen skriver videre at ”Det er vi som velger å ikke få barn som gjør denne planeten en tjeneste. Det er vi som tar ansvar og lar være å påføre denne planeten mer smerte og ødeleggelse”. Jeg vil si at det er egoistisk av Kathleen Rani Hagen å peke finger på denne måten. I stedet burde hun fremmet kunnskap om miljøet, miljøbevissthet, konsumreduksjon og miljøbevissthet. Først da gjør man kloden en tjeneste.
La oss starte med en vegetarversjon av taco-fredag. La oss starte med samhold, i stedet for å peke finger på dem som faktisk digger å gå tur med hunden.
