Intet mindre enn Nordens framtid settes på dagsorden i dag og i morgen når den nordiske arbeiderbevegelsen samles på Sørmarka utenfor Oslo.
Norden og den nordiske modellen har, mot mange spådommer, klart seg oppsiktsvekkende godt de siste 25 årene. Verdiene vi bygger på har fortsatt høy oppslutning, institusjonene er intakte, og resultatene for innbyggerne er i hovedsak meget gode.
Men den nordiske modellen presses utenfra når verden rundt oss preges av finanskrisas virkninger, ustabilitet og stor ulikhet. Samtidig er modellen også truet innenfra. Åtte år med høyrestyre har forandret mye i Sverige, og vi ser at Høyre-Frp-regjeringen nå tar de første skrittene i samme retning her hjemme.
Gjennom nesten tre år har norske Fafo og en nordisk forskergruppe jobbet fram et bredt underlag for debatten om den nordiske modellen. Prosjektet kalles NordMod2030, og oppdragsgiver er samarbeidskomiteen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og LO-ene (SAMAK).
Nye utfordringer
På mange måter er vi på vei inn i en ny fase for Norden. Da er det ekstra viktig å diskutere de store linjene – på et solid grunnlag. Hvordan skal vi fortsatt sikre og utvikle et Norden basert på likhet, effektivitet og likestilling?
Verden ute kommer stadig nærmere, teknologien endrer hverdagen, våre samfunn blir mer mangfoldige og klimaproblemene skremmer. De fleste har fått det svært godt materielt. Virkeligheten blir mer kompleks.
Samtidig peker NordMod på faresignaler og nye utfordringer. Uten full sysselsetting vil Nordens sosiale samfunn slik vi kjenner dem, ikke kunne opprettholdes. Arbeidsledigheten i Norden er på syv prosent, og andelen i jobb i Norge synker. Her må det åpenbart nye grep til.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
En mulig vei å gå
Klimatrusselen må tas ytterligere på alvor. FNs klimapanels rapport forrige søndag bekrefter dette til fulle. Den nordiske arbeiderbevegelsen vil nå ta et nytt politisk steg i grønnere retning. Dette innebærer at klimautfordringen i enda større grad vil prege vår løpende politikk fremover, blant annet ved at vi satser på høykvalitets offentlig infrastruktur.
Med aldringen av befolkningen og økende forventninger til tilbudene, må vi legge oss enda mer i selen for å utvikle vårt offentlige spleiselag for helse, omsorg og skole. NordMod viser til blandede erfaringer med markedseksponerte velferdstjenester, og peker på ordninger som satser mer på de ansattes kompetanse og skjønn, og på mer brukerkontakt, som en mulig vei å gå.
Ikke bare kan vi få mer valgfrihet med offentlig styrt velferd, men det vil også være en valgfrihet som er jevnere fordelt. Frihet for de mange, ikke de få.
... og svenske Stefan Löfven, fra partiet Socialdemokraterna i en tilsvarende situasjon under høstens valgkamp, her fra Götaplatsen i Göteborg. Löfvens Socialdemokraterna vant som kjent valget, og han er nå Sveriges statsminister.
Foto: Ihse, Adam / NTB scanpixEn systematisk kamp
Ikke minst risikerer Norden todelte arbeidsmarkeder med stadig flere arbeidende fattige, og hvor flere og flere må ta til takke med usikker korttidsjobb. Erfaringene fra Tyskland de siste årene skremmer. Et hovedpoeng i NordMod er at et godt organisert arbeidsliv med faste, anstendige jobber er en grunnpilar i den nordiske modellen, og derfor i hele samfunnets interesse.
Da må vi ta vare på det. Fremover er vi helt avhengige av at ansvarlige organisasjoner på begge sider av arbeidslivet har nok medlemmer og tyngde, og i hele Norden må vi føre en systematisk kamp mot sosial dumping og midlertidige ansettelser.
Dette har også en kompetanseside: Mer useriøst arbeidsliv og mer midlertidighet betyr mindre investeringer i de ansatte. Det er dårlig for arbeidstakerne, og også for vår konkurranseevne. Kravene til kunnskap og kompetanse vil øke i takt med de store teknologiske endringene vi står overfor, ikke minske.
Derfor er det avgjørende at vi legger til rette for bedre fag- og yrkesutdanning, gjennom tiltak både i arbeidslivet og i skolen. Sammen med den utjevningen vi oppnår gjennom sentrale lønnsoppgjør, vil et slikt utdanningsløft kunne bremse og snu den utviklingen vi i dag ser overalt rundt oss, med økende sosiale ulikheter.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Utfordringer i kø
I tillegg kommer de politiske utfordringene fra den nordiske høyresiden. Etter åtte års borgerlig styre i Sverige, må statsminister Stefan Löfven nå rydde opp. De borgerlige ønsker mer kommersiell velferd, og krever flere lavlønns- og lavkvalitetsjobber for å få folk inn på arbeidsmarkedet. En slik høyrepolitikk er å gå baklengs inn i fremtiden.
Under de åtte årene med rød-grønn regjeringsmakt gikk Norge i riktig retning, også i møte med store utfordringer utenfra. Det skyldes blant annet et godt faglig-politisk samarbeid mellom LO og Arbeiderpartiet. Lokale signaler ble fanget opp, og politikken ble både formet av og forankret hos våre tillitsvalgte.
Utfordringene står i kø. Vi må på nytt stå opp for den nordiske samfunnsmodellen. Samtidig har vi, med en kompetent arbeidsstyrke, store økonomiske ressurser og stor tillit i samfunnet, historisk gode muligheter til å sikre enda bedre og likere livsvilkår i de nordiske landene.
Hvert fjerde år har vi Arbeiderkongress. Vi skal utforme en politisk erklæring fra den nordiske arbeiderbevegelsen om status, trusler, muligheter og veien videre for den nordiske samfunnsmodellen.Som Stefan Löfven skriver i sitt oppspill til Arbeiderkongressen skal vi sammen lyfta blicken.
