I motsetning til hva Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen påstår, har regjeringen aldri sagt eller ment at folket ikke forstår. Jeg er mer usikker på om Ap og deler av toppledelsen innen fagbevegelsen misforstår med vilje. Måten de foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven fremstilles på av motstanderne har i hvert fall stått til stryk.
«Ikke det vi har blitt fortalt»
Jeg har snakket med arbeidstakere som var opprørte over at regjeringen nå ville tvinge arbeidsfolket til «å jobbe lengre dager, mer overtid og mer søndagsarbeid». Da jeg forklarte at de med regjeringens forslag ikke må jobbe et minutt mer – verken overtid eller på søndager – så de noe forbauset på meg og sa; «Å? Det er ikke det vi har blitt fortalt». Under streiken så vi paroler med «Nei til mer arbeidstid», «Nei til mer overtid» og «Nei til mer søndagsarbeid».
Det er nærliggende å spørre seg: Sprer ledelsen i fagbevegelsen bevisst feilinformasjon? Vi har alle et ansvar for å fremstille fakta på korrekt måte.
Ikke lengre arbeidstid
I dag er grensen for overtid i løpet av et år 200 timer for dem som ikke har tariffavtale om utvidet overtid, og 300 timer for dem som har en slik avtale. Med det nye forslaget er grensen fortsatt 200 timer i løpet av ett år for de uten avtale og 300 timer for de med. En gjennomsnittlig arbeidsuke skal etter dagens lov være på 40 timer. Med vårt forslag til ny lov blir gjennomsnittlig arbeidsuke fortsatt 40 timer. Maksimalt tillatt arbeidstid i løpet av én uke for dem uten tariffavtale er 48 timer. Med nytt forslag er grensen fortsatt 48 timer. For arbeidstaker med tariffavtale er maks arbeidstimer i løpet av en uke 54 timer. Med det nye forslaget? 54 timer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Det blir med andre ord ikke lengre arbeidstid eller mer overtid, og det blir heller ikke adgang til å jobbe så mye som én søndag mer med våre forslag. Det vi gjør, er å legge til rette for at arbeidstakerne og de lokale tillitsvalgte i større grad kan være med å bestemme over egen arbeidstid – men innenfor de trygge rammene jeg har skissert.
Flere pensjonister
Vi ønsker i tillegg å frata de sentrale fagforeningene vetoretten i spørsmålet om alternative turnuser, fordi vi har full tillit til at de ansatte og de lokale tillitsvalgte vet best hvor skoen trykker i den enkelte virksomhet. En helt ny undersøkelse viser at så mange som 7 av 10 mener fleksibel arbeidstid er et gode for arbeidstakerne. Et soleklart flertall sier også at de ønsker muligheten til å jobbe mer i perioder, mot å få fri andre perioder. Hva er galt med frihet innenfor trygge rammer, Trettebergstuen?
Et flertall mener i tillegg at økt adgang til midlertidig ansettelse gjør det lettere å få flere inn i arbeidslivet. Det gleder meg. For skal vi lykkes med å møte fremtidens behov for arbeidskraft, er vi nødt til å bruke arbeidskraften bedre. I 2035 ventes en underdekning på 57.000 helsefagarbeidere. For 48 år siden stod det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2040 vil det være 1,7 yrkesaktive per pensjonist. Antall pensjonister øker med 40 prosent frem mot 2025.
Utnytte arbeidskraften bedre
Stadig færre skal altså produsere velferden til stadig flere. Mer fleksible arbeidstidsordninger vil gjøre det lettere å utnytte den eksisterende arbeidskraften bedre. Økt adgang til å ansette midlertidig vil – sammen med tiltak som økt bruk av lønnstilskudd og bedre tilrettelegging – gjøre det lettere for de over 600.000 som i dag står med begge beina på utsiden av arbeidslivet, til å få én fot innenfor.
