NRK Meny
Kronikk

Det enorme helvete

I Misjonssambandet er det nok å tro på Jesus for å slippe unna helvete – så lenge du ikke er homofil, samboer eller mener noe annet enn Misjonssambandet.

Norsk Luthersk misjonssamband

«Man vet ikke i Misjonssambandet lenger så mye om hvordan det er i helvete som man gjorde tidligere, iallfall ikke offentlig. Men man har ganske god oversikt over hvem som kommer til helvete», skriver Arnfinn Nordbø i denne kronikken.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Espen Ottosen og Øyvind Åsland fra Misjonssambandet dobbeltkommuniserer i sin kronikk «Når Gud skal holde dom». På den ene siden siterer de Bibelen på at få skal komme til himmelen, at man trenger Jesus og frelse for å komme inn den trange port. På den andre siden motsier de Gunn Hild Lems påstand at kristne forkynner at milliarder av muslimer, hinduer, buddhister, og så videre går til helvete.

Ottosen og Åsland svarer at det er Gud som skal dømme, ikke prester eller predikanter. Endog sier de at «vi vil ikke si om et eneste konkret menneske, eller en gruppe mennesker, at de havner i helvete. Dommen overlater vi til Gud.»

SE OGSÅ: Gunn Hild Lem og Jan Aage Torp i debatt om helvete.

Dobbeltkommunikasjon

Selv er jeg oppvokst i Misjonssambandet og er ikke like sikker på at de alltid overlater dommen til Gud. La meg si det slik: Det man kommuniserer på NRK Ytring og det Espen Ottosen svarer meg på Twitter skiller seg markant fra det jeg hørte predikert på bedehusene da jeg som ung og skjult homofil ble oppdratt til å avsky meg selv og min legning, og å frykte helvetes grusomme konsekvenser for dem som ikke ville adlyde Guds – eller kanskje rettere sagt Misjonssambandets – lære.

Som ung og skjult homofil ble jeg oppdratt i bedehusene til å avsky meg selv, og å frykte helvetets grusomme konsekvenser.

Arnfinn Nordbø, forfatter av «Betre død enn homofil?»

På bedehuset må man høre om Jesus, omvende seg fra synden og aktivt ta imot og tro på Jesus for å komme til himmelen. Nettopp derfor driver Misjonssambandet misjonering overfor blant annet kinesere, mongoler, peruanere og kenyanere. Ikke for å drive nødhjelp, men for å redde fortapte mennesker fra evig ild og tenners gnissel. Muslimer tror ikke riktig om Jesus. Da er de fortapt. Og derfor drives det misjon. Hvorfor? Jo, fordi det konservative kristne som Ottosen og Åsland egentlig tror, er at de ikke-kristne kommer til å gå fortapt om de ikke omvender seg.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Uten helvete rakner troen

Når Misjonssambandet og andre kristne ikke kan oppgi læren om helvete handler det for dem ofte om at da ville hele deres tro rakne. I det konservative kristne miljøet i Rogaland der jeg vokste opp var tankegangen ofte: «Hvorfor skulle man være kristen og følge strenge moralregler om ikke for trusselen om evig pine i helvete? Og hvorfor skulle Jesus velge å dø på et kors om ikke for å redde mennesker fra helvete? Døde han forgjeves?»

Samtidig innser mange at helvete ikke er noe populært tema. I dagens Norge er det få som tror på forestillingen om at en god Gud skal sende dem som ikke tror til evig pine. Det er ikke like lett som før å lokke mennesker til tro ved å skremme dem. Selv om Ottosen og Åsland synes å mene at helvete er rettferdig, er det nok en del kristne som skulle ønske å tro at helvete ikke eksisterte, men de har en gudstro og en bibeltolkning som gjør det vanskelig for dem å tro annerledes.

I dagens Norge er det få som tror på forestillingen om at en god Gud skal sende dem som ikke tror til evig pine.

Arnfinn Nordbø, forfatter av «Betre død enn homofil?»

I stedet for å avlyse helvete velger flere og flere derfor å dysse det ned, eller tolke seg til en mildere utgave. I stedet for å sitere Bibelen om ild, gråt og tenners gnissel, kaller man det «en tilværelse uten Gud».

Selv om få kristenledere i den offentlige debatt vil vektlegge forestillinger om svovel, ildsjø og evig pine, forkynnes dette på bedehus rundt om i landet. I NRKs radiodokumentar om helvete, er Tor André Haddeland et eksempel på at dette også gjelder blant den yngre garde.

Hør radiodokumentaren «Et sant helvete», som startet helvetesdebatten:

Er Gud smålig?

Hvordan kan en visstnok god Gud med all makt velge å sende store deler av jordens tidligere, nåværende og fremtidige befolkning – til sammen milliarder av hans egne barn – til et evig pinested? Forklaringen fra bedehusmiljøene er at selv om Jesus ikke vil noen skal fortapes, er han raus og tvinger ingen til å tro på ham. «Ville ikke Gud fremstått manipulerende hvis han først ga oss fri vilje for deretter å sørge for at det var umulig å velge ham bort?» er forklaringen Misjonssambandets ledere gir oss i kronikken.

Det er ikke like lett som før å lokke mennesker til tro ved å skremme dem.

Arnfinn Nordbø, forfatter av «Betre død enn homofil?»

Hvis Gud valgte å ikke advare alle på overbevisende vis, men i stedet gjemte seg bak bortforklaringen at «jeg tvinger ingen til å tro på meg, men jeg tvinger dem til evig pine om de ikke gjør det», ville han i mine øyne framstå som en lite kjærlig Gud. Tvert imot ville han framstå som en hevngjerrig, usikker og smålig fyr med svært lav selvfølelse. Personlig tror jeg ikke at en allmektig Gud kan være så smålig.

Få som fortjent

For å forsøke å vinne gehør blant leserne for tanken om helvete nevner Misjonssambandslederne at det er rettferdig at onde mennesker, som overgripere, får sin straff. Ottosen og Åsland presenterer det som at dommen er en trøst: «Ondskap og djevelskap beseires.» «Vi skal faktisk få som fortjent.»

Det vil si, ifølge Misjonssambandet skal man ikke «få som fortjent» hvis man tror på Jesus. For da har Jesus tatt på seg skylden. Alle andre skal derimot «få som fortjent». Men er det fortjent at en snill buddhistisk munk som ikke ble innprentet «sannheten» om helvete og Jesus som eneste frelsesvei som liten, og som har viet sitt liv til gode gjerninger, skal straffes i all evighet? Eller at en god kvinne i Norge, som ble skilt fra sin mann og senere samboer med en annen skal fortapes? Eller at en mann som elsker og lever med en annen mann skal pines i all evighet for denne kjærligheten, uavhengig av tro?

Personlig tror jeg ikke at en allmektig Gud kan være så smålig.

Arnfinn Nordbø, forfatter av «Betre død enn homofil?»

Hvis dette er det Gud og Misjonssambandet mener er ondskap og djevelskap, er det mange som ikke ønsker å ha noe med en sånn Gud og en sånn «rettferdighet» å gjøre. Derfor tynnes også rekkene i norske bedehus og kirker.

Troen ikke nok for alle

I motsetning til det Ottosen og Åsland skriver, at vi skal få igjen for våre gjerninger, sies det igjen og igjen andre steder i Bibelen at man bare kan frelses av tro. Da kan vel alle som tror på Jesus komme til himmelen, da? Nei, det er visst ikke enkelt.
Hvis man for eksempel er samboer og tror på Jesus kommer man ikke til himmelen. Da skal man plutselig dømmes etter sine gjerninger likevel. Og selvsagt homofile, da.

Alle som lever i et forhold til en annen av eget kjønn skal til helvete, samme hvor mye de tror. Tror den homofile på Jesus, og lever i sølibat, kan han ifølge konservative kristnes innviklete teologi likevel komme til himmelen, så lenge han inni hjertet sitt oppriktig har tatt avstand fra og ikke forsvarer sin legning.
Troen på Jesus holder altså ikke alltid likevel. Man må ha de riktige meningene også. «Det er nok det som Jesus gjorde», så lenge man mener det samme som Ottosen og Åsland.

Hvem som kommer til helvete

Man vet ikke i Misjonssambandet lenger så mye om hvordan det er i helvete som man gjorde tidligere, iallfall ikke offentlig. Men man har ganske god oversikt over hvem som kommer til helvete.

Hvis man leser Bibelen bokstavelig og har et konservativt bibelsyn lik det jeg vokste opp med, vil man antageligvis innerst inne frykte at 90–95 % av Norges befolkning er på vei i helvete. Mellom 5 og 10 % av nordmenn er aktive i kirker og bedehus. Mange, selv på bedehuset, går med frykt for å gå fortapt for sin synd og tvil. Lunkne kirkegjengere skal også fortapes, ifølge Johannes Åpenbaring. Det samme skal falske profeter og vranglærere, altså dem som forsvarer kvinnelige prester og biskoper, samboerskap, homofil kjærlighet, abort, som ikke tror på helvete.

«Det er nok det som Jesus gjorde», så lenge man mener det samme som Ottosen og Åsland.

Arnfinn Nordbø, forfatter av «Betre død enn homofil?»

Uten å ha kjærlighet kommer man heller ikke inn i himmelen. Det vil nok ekskludere også de mest nidkjære kristne, som gleder seg til dommens dag og til at noen skal få sin straff i helvete. Noen av dem avskyr homofile, og flere kristne ønsker dødsstraff for homofili. De kan da umulig være drevet av kjærlighet?

I tillegg kommer alle som ikke tror på kristendommen. Og hva med dem som levde før Jesus og aldri fikk høre om ham? Trengte ikke de syndenes forlatelse eller å tro på Jesus for å bli frelst, siden Gud lot Jesus komme så sent på banen?

Én ting synes sikkert; det må være et svært sted, det helvete som konservative kristne tror på.