Mandag ble det klart at Stortinget åpner lommeboken på vidt gap, for å dempe krisen ingen ante konturene av for bare noen måneder siden.
Tiltak for å hjelpe både bedrifter, arbeidstagere, frilansere og selvstendig næringsdrivende har blitt presentert på løpende bånd – i takt med at permitteringsvarsler sendes ut og søknader om dagpenger øker i et tempo vi aldri har sett før.
Konkursene truer både små, mellomstore og store norske bedrifter. Vi aner ingenting om hvor mange arbeidsplasser som blir borte for godt når Norge nå er stengt ned.
Det eneste vi vet, er at dette blir dyrt.
Kan ha fondet til evig tid
I Norge er vi heldige. Vi har oppsparte midler som kan brukes i krisetider, nemlig oljefondet.
Hvor mye man skal bruke av fondet i statsbudsjettet hvert år, er styrt av handlingsregelen.
Den sier at man over tid skal bruke det man forventer å tjene på å ha pengene i fondet plassert i utlandet, det man kaller den forventede realavkastningen. Nå ligger den forventningen på tre prosent av hele fondet.
Da skal man, i teorien, ha fondet i all evighet.
Vil sprenge handlingsregelen
De ulike tiltakspakkene kommer til å få oljepengebruken vår langt over det nivået handlingsregelen tillater.
Pakkene som er lansert så langt er oppe i et tosifret antall milliarder. Kommer det flere store pakker, som Stortinget har varslet at det kan gjøre, kan dette fort ende opp i hundremilliardersklassen.
Den økte pengebruken kommer til å komme samtidig med at inntektene til staten vil bli langt lavere:
- Skatteinntektene fra privatpersoner som permitteres eller mister jobben, vil gå ned
- Skatter og avgifter fra bedriftene vil gå ned som følge av konkurser og midlertidig nedstengninger
- Inntektene fra oljesektoren vil falle som følge av dramatisk lavere oljepris
Vi skal ikke se bort fra at vi kommer til å sprenge handlingsregelen så det ljomer.
Må planlegge exit korona
Likevel er de fleste økonomer enige om at det er riktig å trykke på den store knappen nå, og gjøre det vi kan for å motvirke nedturen.
Alternativet kan bli langt dyrere.
Nå er det likevel fornuftig å ha to tanker i hodet samtidig. For parallelt med utkjøring av krisetiltak, må man allerede nå lage gode planer for tiden etter krisen.
Å planlegge for å kunne komme seg raskt tilbake til normalen, til en økonomi uten statlige krykker, bør være høyt oppe på pritoriteringslisten allerede nå.
Vi trenger klare exit-strategier. Det er nemlig lettere å bruke penger, enn å stramme inn. Og det kan jo hende at dette går raskere over enn vi ser for oss nå.
Man ser at Kina allerede er i ferd med å gå tilbake til det normale, og at Italia så smått begynner å våkne til liv igjen.
Hvis Norge kommer seg raskt gjennom krisen kan det være en fordel at tiltakene er enkle å trekke tilbake. Det er ikke ønskelig å binde oss til tiltak som bidrar til et høyt kostnadsnivå i flere år fremover.
Tusenvis av gode formål
En viktig grunn til at vi har handlingsregelen, er for at politikerne skal legge bånd på seg, og ikke bruke så mye penger at det kan skade norsk økonomi på sikt. Hvis pengebingen først er åpen, finnes det tusenvis av gode formål å bruke penger på.
Alle setninger som starter med «I verdens rikeste land bør vi jo ha råd til at….», ville i prinsippet kunne ha fått positivt svar.
De siste årene har vi brukt drøyt 200 milliarder «oljekroner» hvert år, som et tilskudd til de andre inntektene vi har her i landet – som inntekter fra skatter og avgifter fra både bedrifter og privatpersoner.
Vi har stort sett tatt ut mindre oljepenger enn det regelen sier, de siste årene.
Likevel er det mange økonomer som mener at vi burde brukt langt mindre, blant annet fordi oljepengebruken har bidratt til å bygge opp en stor offentlig sektor.
Tiden fremover skulle vi egentlig bruke på å ta ned pengebruken, i møte med en eldrebølge som virkelig kommer til å legge press på det offentlige.
Advarer mot stor offentlig sektor
I sentralbanksjef Øystein Olsens årstale i februar (som føles som et halvt århundre siden, akkurat nå), advarte han som vanlig politikerne mot å bruke for mye penger. Han er redd for at det offentlige kan komme til å legge beslag på en stadig større andel av produksjonsressursene i norsk økonomi.
Da kommer vi ikke til å greie den omstillingen norsk økonomi trenger for å bygge en større konkurranseutsatt virksomhet utenom oljevirksomheten.
Tiltakene Stortinget nå har kommet frem til, er midlertidige.
Flere økonomer, som sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1, mener at dette også kan være anledning for å dyrke frem flere ben å stå på for norsk økonomi.
Brukt riktig, kan kanskje noen av de mer generelle tiltakene som kommer fremover bli brukt til å skape helt nye næringer og arbeidsplasser i Norge. Det trengs til tiden etter krisen.
Som den sveitsiske forfatteren Max Frisch sa; «Krise er en produktiv tilstand. Man må bare fjerne bismaken av en katastrofe»
