Mens koronakrisen har åpnet manges øyne for betydningen av velferdsstatens ansatte – i helse og omsorg, skole og barnehager – fortsetter høyresidens angrep på offentlig sektor. Sist ute er statsråd Nikolai Astrup på NRK Ytring 22. juni.
Høyre-budskapet hans er gammelt og velkjent: Verken Astrup selv eller andre av landets rikeste skal bidra med én krone mer til vår felles velferd. I den grad tjenestene skal bli bedre for folk, må det skje på andre måter.
Med erfaring fra sju års høyrestyre vet vi nå en del om hvilke måter dette er: Flate budsjettkutt, den såkelte ABE-reformen, og sultefôring av sykehus og kommuner.
Det gir dårligere – ikke bedre – tjenester for folk.
Astrups anledning er lanseringen av en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, en melding Arbeiderpartiet selvsagt ønsker velkommen. Problemet er at høyrepolitikken bidrar til alt annet enn innovasjon.
Norske kommuner sliter med blodrøde tall etter koronahåndteringen i vår, og er ikke nær å få den hjelpen de trenger fra regjeringen. Akutt budsjetthåndtering gir dårlig rom for besparende innovasjoner, og få bestillinger til innovative bedrifter og sosiale entreprenører.
KS-sjef Bjørn Arild Gram sa det selv under lanseringen av meldingen: Driftsfokuset er stort, det går ut over innovasjonen. Og som fire NTL-tillitsvalgte skriver i en kronikk om konsekvensen av ABE-kuttene: Langsiktige forbedrings- og utviklingsoppgaver ryker til fordel for bare å holde hjulene i gang.
I tillegg kommer saken som Arbeiderpartiet for alvor løfter i forkant av 2021-valget, nemlig behovet for en tillitsreform.
Fagfolk i offentlig sektor har i dag lavere medbestemmelse og mindre kontroll over egen hverdag, enn i alle andre deler av arbeidslivet.
Mange offentlige ansatte opplever en ovenfra-og-ned styring med målinger av det meste og med detaljerte rapporteringskrav som stjeler tid og suger kraft.
Dette er ikke oppskriften for å stimulere til den viktige innovasjonen nedenfra: Den kreativiteten som kommer fra dem som vet hvor skoen trykker.
Astrup går i liten grad inn på dette problemet, noe som må tolkes som at det bare vil fortsette, med mindre vi får en Ap-ledet regjering neste høst.
I stedet prøver Astrup å angripe Arbeiderpartiets forsvar for velferdsstaten og offentlig sektor med tiltalende småeksempler på hva startup-bedrifter og sosiale entreprenører kan bidra med. Men det er ikke der slaget står i diskusjonen om privatisering.
Det står om hvorvidt internasjonale storkonserner, registrert i skatteparadis, skal få overta driften av de store velferdsoppgavene innenfor helse, omsorg, skole og barnehager.
Erfaringene fra Sverige er alt annet enn gode, og en del av årsaken til problemene vårt naboland sliter med. Det står om «fritt behandlingsvalg» – høyresidens privatiserende og sentraliserende angrep på våre felles, offentlige sykehus. Vi bør sette kreftene inn mot en økende todeling av helsevesenet – ikke gå motsatt vei.
Framfor alt står det om viljen til å bruke penger på velferdsstaten, framfor stadig nye skattekutt til dem som har mest fra før. Alt kan nemlig ikke løses med innovativ teknologi. Vi trenger mennesker på jobb.
Vi trenger sykepleiere, helsefagarbeidere og leger som kan hjelpe pasienter og pleietrengende. Vi trenger lærere i skoler og barnehager som kan bidra til en god oppvekst for barna våre. Vi trenger Nav-ansatte med tid til å hjelpe dem som trenger det. Og vi trenger ansatte i fengslene og politifolk som både kan forebygge og håndtere.
Da trenger vi velferdsstatens fremste forsvarer - Arbeiderpartiet - tilbake i regjering, med et klart prosjekt:
Velferdsstaten skal være der når du trenger den, uavhengig av adresse og lommebok.
Følg debatten:
