Hopp til innhold

Desinfisert fremmedfrykt

Jeg har vært i Etiopia. Jeg brukte antibac. Non stop. Dermed stemplet jeg alle jeg møtte, som skitne og mulige smittebærere.

Antibac

«All hjelpsomhet, all nærkontakt med landets innbyggere, ble fulgt opp med nok en dose antibac» skriver NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes om da hun nylig var på reise i Etiopia. Men den konstante egen-desinfiseringen førte til at hun måtte kjenne på følelser hun ikke likte.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Agnes Moxnes er fast spaltist i radioprogrammet Ytring på P2. HØR programmet.

Jeg tror antibacen gjorde meg mer isolert enn desinfisert. Men det er kanskje slik det er, å være både ren og hvit i et afrikansk land.

I 2009 kom svineinfluensaen. Også til Norge. Og med den; spriten du skulle vaske hendene med. Vi oppførte oss plutselig som operasjonssykepleiere og leger.

Men da dramatikken rundt Svineinfluensaen forsvant, insisterte antibac'en på å forbli en del av hverdagen vår. Bare på apoteket handlet norske forbrukere nærmere en halv million antibac-flasker og våtservietter – bare i fjor.

Så da jeg, sammen med fjorten venner, reiste til Etiopia nå i november, var vi nedlastet med desinfiserende remedier.

Og som vi vasket oss!

Vi stolte absolutt ikke på den lokale såpen og springvannet. Verken i Addis Abeba, i Gonder, eller i Aksum. Vi vasket oss i sprit.

Vi vasket oss mens vi handlet, og mens vi gikk og mens vi sto. Vi helte antibac i hendene når vi hadde gått ut av drosjen og mens vi drakk kaffe. Selvsagt når vi hadde vært på toalettet, og før vi sovnet og da vi våknet.

Jo mer vi vasket oss, dess mer kjente vi på at århundrer med afrikansk sivilisasjonsmøkk boret seg inn i hendene våre.

All hjelpsomhet, all nærkontakt med landets innbyggere, ble fulgt opp med nok en dose antibac.

Agnes Moxnes

Så vi vasket enda grundigere da vi hadde tatt på kirkeveggene i makeløse Lalibela. Da vi fikk båtskyss på veien mot Nilens kilde, eller da vi kjøpte Den Vise Kongen Baltazars røkelse under de viltvoksende kaffebuskene ved Tanasjøen.

Men først og fremst vasket vi oss når vi hadde kommet nær et annet menneske. En barnehånd som ba om noe. En hånd fra en som hjalp over glatte steiner. En annen som serverte nystekt injera-lefse med sauser av berber-krydder, linser og kjøtt.

For vi fulgte nemlig nøye med, og all hjelpsomhet, all nærkontakt med landets innbyggere, ble fulgt opp med nok en dose antibac.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter.

Immunsystemet svekkes

Jeg vet ikke om antibac er bedre enn en real håndvask, slik den også praktiseres i Etiopia. Men antibac-produsentene sier at sykdom kan reduseres med opptil 70%. Forskere sier nesten det motsatte. At vi blir syke av den antiseptiske rensligheten. At immunsystemet blir mindre robust.

Først og fremst vasket vi oss når vi hadde kommet nær et annet menneske.

Agnes Moxnes

For meg førte den konstante egen-desinfiseringen til noe annet. Jeg måtte begynne å kjenne på følelser jeg slett ikke likte –at jeg rett og slett gikk rundt i Etiopia og stemplet alle de vennlige menneskene jeg møtte, som skitne og som mulige smittebærere. Og da snakker vi ikke bare om min indre stempling. Nei, med antibac i hånda - roper du ut hva egentlig mener.

Her i landet har vi tro på at hjelmer, gjerder, sikkerhetsseler og desinfiserende våtservietter kan redde oss fra alt vi frykter. Men den dagen noen tar med seg flasken med antibac hjem til meg, da lover jeg her og nå at vedkommende har fått sitt siste måltid ved mitt bord.

HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.