NRK Meny
Kronikk

Derfor virker ikke Samsung-boikotten

Du bytter ikke ut smarttelefonen din en tilfeldig torsdag fordi du leser om dårlige arbeidsforhold ved en fabrikk.

BOSNIA/ A man holds up a Samsung S4 smartphone against a video screen with an Twitter and a Facebook logo in this photo illustration taken in the central Bosnian town of Zenica

Det oppfordres til boikott av Samsung, blant annet på Facebook, uten nevneverdig suksess. Kronikkforfatteren mener det er tre hovedbetingelser som må være på plass for en vellykket forbrukerboikott.

Foto: DADO RUVIC / Reuters

Så er det Samsung sin tur. Det finnes flere nettsider med opprop om boikott av Samsung-produkter og facebookgruppa «Boycott Samsung» har noen hundre likes. En fagforening tok initiativet i desember i fjor, og saken er nå igjen aktuell etter at myndighetene i Brasil valgte å saksøke en Samsung-fabrikk i landet.

Grunnlaget denne gangen er historier om ekstreme og ulovlige arbeidsforhold, ikke ulikt anklagene om alvorlig helserisiko og dødsfall ved konsernets anlegg i Sør-Korea i fjor. Den gang fødtes begrepet «Samsung disease».

Bryr seg ikke

Apple har hatt mange initiativ om boikott rettet mot seg og Google gir 35 millioner treff på å boikotte deres produkter (boycott Samsung gir fire millioner). Det har siden 2008 jevnlig vært oppfordret til å unngå Apples «i»- produkter fordi de bryter normer om persondata, begrenser forbrukerfriheter og oppfører seg dårlig i markedet. Det vises til skatteunndragelser og uetisk konkurranse, samt – også her – om uakseptable forhold på de steder (i Kina) der elektronikken produseres.

Det virker imidlertid ikke som vanlige forbrukere eller ledelsene i de to konserner har brydd seg nevneverdig om boikottoppfordringene. En rimelig konklusjon er at truslene og forsøkene på boikott ikke virker.

Effektiv boikott

Ofte virker imidlertid boikott som aksjonsform svært godt.

Eksemplet som startet diskusjonen om politisk forbruk var en boikott rettet mot Shell i forbindelse med planene om å senke den utrangert nordsjøinstallasjonen Brent Spar på 90-tallet. Shell droppet planene om senking av plattformen.

Coca-Cola er et yndet mål for boikott. Selskapet ryddet til slutt opp i de kritiserte forholdene i India, og det brøt forbindelsen med sin agent for flere land i Midtøsten etter boikott-kampanjer.

Da Frankrike gjorde seg upopulære ved å teste atomvåpen på midten av 90-tallet, fikk salget av fransk vin og franske biler varige sår.

Thor Øivind Jensen

Da Frankrike gjorde seg upopulære ved å teste atomvåpen på midten av 90-tallet, fikk salget av fransk vin og franske biler varige sår.

Selv uten formell oppfordring til boikott snudde det norske ostemarkedet kraftig og langvarig etter det ble avslørt konkurransetiltak fra Tine som ble sett som grovt uetiske. Og Nike var i en periode et fyord og de tok en lang rekke tiltak, mange av dem gode, for å rette opp sitt rykte som skruppelløse benyttere av barnearbeid.

Så hva er betingelsene for at boikott noen ganger er et effektivt politisk verktøy?

Reelt forbrukervalg

For det første må det finnes reell valgfrihet. Det er ikke enkelt å protestere mot det norske landbrukssamvirket eller mot den sentraliserte fiskeomsetningen. Alternativene er dyre og sjeldne med dårlig tilgjengelighet og markedsføring. Det er når italiensk vin eller ost fra Synnøve står rett ved siden av det kan bli effekt.

Det betyr også at ulike merker faktisk må være forskjellige.

Ofte vil bransjer samarbeide bak kulissene og være enige om ikke å gjøre noe med kritikkverdige forhold, og dermed ødelegge valgfriheten.

Thor Øivind Jensen

Hvis alle mobiltelefonmerker bruker samme underleverandører med samme skitne praksis er det lite som nytter. Ofte vil bransjer samarbeide bak kulissene og være enige om ikke å gjøre noe med kritikkverdige forhold, og dermed ødelegge valgfriheten. Norsk sjokoladeindustri gikk i takt og kom påfallende sent i gang med å tilby kakaoinnhold som er sertifisert for anstendige arbeidsforhold.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Objektets sårbarhet

For det andre må produsenten være sårbar. Det ryktes at Apples ledelse åpenlyst har hånet boikottaktivistene og skrytt av sin usårlighet.

På den andre siden er noen få prosents fall i omsetning nok til å vekke angst og endring. I dagens markeder er produktene ofte så like og så standardiserte at image og renommé er noe av det viktigste et konsern eier. Og det er nettopp det som kan såres gjennom trusler om boikott.

Informasjon

For det tredje må det finnes troverdig informasjon. Både en kritisk presse og seriøst organiserte merkeordninger er viktige. Moderne forbrukere er ikke lettlurte, men heller skeptiske og litt desillusjonerte.

Mobiltelefonbransjens bruk av sjeldne metaller fra kilder med virkelig dårlig etikk (Kongo), deres strategiske ikke-informasjon og kompliserte system av underleverandører gjør det vanskelig å vite hvem som skal boikottes og hva en skal tro.

Dessuten er det det praktiske elementet. Elektronikkprodukter er ikke forbruksvare. Det er lettere å kjøpe en annen cola eller en annen ost, men du bytter ikke ut Samsung-telefonen din en tilfeldig torsdag fordi du leser om dårlige arbeidsforhold ved produsentens fabrikker. Du bestemmer deg kanskje for å kjøpe en annen telefon neste gang, men innen da har du glemt det hele.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Behøver ikke være godt organisert

Valgmulighet, sårbarhet og informasjon er altså de viktigste betingelsene.

Det kunne også vært fristende å si at en vellykket boikott må være godt organisert. Men det må den ikke. Mange boikotter kan se ut som en mer eller mindre plutselig endring i etterspørsel som drives av forbrukernes personlige følelse av hva som er for drøyt og bør unngås, for eksempel egg fra burhøns. Det er selvfølgelig et samspill her, der medieoppslag og aktivister beveger tilstrekkelig mange forbrukere.

Et av de mest vellykkede nye norske eksempler er palmeolje, der omsetningen ble redusert til en brøkdel mellom 2009 og 2012.

Thor Øivind Jensen

Et av de mest vellykkede nye norske eksempler er palmeolje, der omsetningen ble redusert til en brøkdel mellom 2009 og 2012. Noen få effektive aktivister (Regnskogfondet), medieoppslag (Forbrukerinspektørene) og offentlige organer (Forbrukerportalen) satte søkelys på både helseproblemer og miljøproblemer, og informasjonen var godt kombinert med at alternativer var tilgjengelige for industrien og ble valgt av forbrukerne.

Tekstil har kommet litt lenger

Elektronikkbransjen har sluppet lett så langt. Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og behandling av naturen er områder der det bør forbedres kraftig. Men det er få sertifiseringer (for eksempel rettferdig handel og opprinnelsesgarantier) og et tåkete mylder av underleverandører og overlappende merkevarer.

Tekstilindustrien har noen av de samme problemer (H&M), men er kommet mye lenger ved å la seg kritisere, påvirke og å etablere systemer av kontrakter, sertifikater og garantier som i det minste tar tak i problemene.

Både organiserte boikotter og den mer personlige, der vi lar være å kjøpe det som er «ekkelt», virker. Det virker antagelig bedre enn det klassiske alternativet med resolusjon vedtatt på møte. Men det virker ikke alltid og det virker best når det spiller sammen med andre virkemidler.

Langsom prosess

Det er langt fram for tekstilindustrien, men enda lenger fram for elektronikkindustrien. Vi bruker order «fram» fordi vi det er en langsom forbedringsprosess der sinte og Facebook-kompetente forbrukere, kritiske medier og offentlig regulering spiller sammen mot forbedring.

Samsung blir presset av aktivister og myndigheter i flere land, men vil antagelig ikke foreta seg stort før en del av forbrukere velger noe annet som de har tillit til er etisk renere. Noen få prosent er nok.