NRK Meny
Replikk

Derfor veier vi barn

Forebygging er det viktigste vi kan gjøre, både for den enkelte, og for samfunnet som helhet. Det er enklere å justere vektutviklingen tidlig, enn å prøve å behandle i ettertid.

B87940708

Målet er å redusere de negative konsekvensene undervekt, overvekt eller fedme kan ha for det enkelte individ nå og senere i livet, skriver Helsedirektoratet. ILLUSTRASJONSFOTO.

Foto: Ale Ventura / AltoPress / Maxppp

Denne replikken følgjer opp kronikken «Eksperimenterer med barns helse», red.anm.

Gro Rugseth og Karen Synne Groven er bekymret for at barn og unge veies og måles på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, og stiller spørsmål til om dette gjør barn friskere og sunnere.

Måling og veiing i seg selv har ingen annen effekt enn å oppdage avvik fra normal vekstkurve og gir mulighet til å følge barnets utvikling.

Kroppsmasseindeks

Kroppsmasseindeks (KMI) alene kan heller ikke definere om et barn er under –, normal – eller overvektig. Den må suppleres med klinisk undersøkelse, andre mål og familie – og sykehistorie.

Informasjon om KMI som sendes fra helsesøster er ikke ment til barnet, men foreldrene.

Henriette Øien og Svein Lie

Informasjon om KMI som sendes fra helsesøster er ikke ment til barnet, men foreldrene. Når vekstavvik oppdages skal foreldrene tilbys oppfølging dersom de ønsker og har behov for det. Målet er å redusere de negative konsekvensene undervekt, overvekt eller fedme kan ha for det enkelte individ nå og senere i livet.

Følsomt landskap

Om veiingen får positiv helseeffekt for barnet avhenger av hva som skjer når vekstavvik er påvist. Helsesøstrene jobber her i første linje i et svært følsomt landskap. Vi har tillit til at helsesøstre utfører denne jobben på en faglig forsvarlig måte.

Følg debatten: NRKDebatt på Facebook

Vi forstår også at helsesøstrene etterlyser et sted å henvise til når det er behov for videre hjelp. Det er viktig at kommunene følger opp med ressurser og mulighet for kompetanseheving for å ivareta dette behovet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet nylig saken om forebygging og ikke-kirurgisk behandling av fedme. I vedtaket heter det bl.a. at «rådet mener at tiltak for barn og unge er særlig viktig. Det individrettede forebyggende arbeidet som utføres på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, bør styrkes og gis bedre rammebetingelser.»

Oppfølging over tid

Ved å følge vekst hos barn og unge over tid, kan det utarbeides målrettede forebyggende tiltak og sørge for et hjelpeapparat til å følge opp enkeltindivider. Parallelt kan effekten av tiltakene evalueres lokalt og nasjonalt.

Vi forstår også at helsesøstrene etterlyser et sted å henvise til når det er behov for videre hjelp.

Henriette Øien og Svein Lie

Å måle vekstutviklingen for å oppdage avvik på et tidlig tidspunkt er ikke noe eksperiment. Det kan stadfeste at barnet er i en sunn utvikling eller avdekke underliggende sykdom. Ved god oppfølging kan det også bidra til å stoppe en uheldig vekstutvikling. Livsstilstiltak kan gi redusert vekt og dermed redusere sjansene for sykdom på sikt hos barn og unge med overvekt og fedme. Mer forskning må imidlertid til for å fastslå optimal varighet, intensitet, og langtidseffekt av livsstilsbehandlingen.

Viktig med evaluering

Vi vet nok til å iverksette tiltak, og flere av landets kommuner har etablert tilbud til familier med overvektige barn. Det bør flere gjøre. Det er viktig at tiltakene evalueres slik at vi får mer kunnskap om hvordan vi best kan avdekke og følge opp barn som er i ferd med å utvikle under- eller overvekt.

Les også: Vi vil det beste for barna

Forebygging er det viktigste vi kan gjøre, både for den enkelte, og for samfunnet som helhet. Det er enklere å justere vektutviklingen tidlig, enn å prøve å behandle i ettertid.