«Store muligheter i Barentshavet», skriver olje- og energiminister Terje Søviknes på NRK Ytring. Han feirer denne uken olje- og gassnæringen i Hammerfest, hvor han igjen og igjen repeterer de mest forslitte argumentene der i gården: At verden trenger all norsk olje og gass vi kan klare å produsere. Og at mye av den kan komme fra nordområdene. Dette kommer få dager etter at Jonas Gahr Støre har lagt prestisje i å lose et ja til konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja gjennom Aps landsmøte.
Tirsdag 25. april legger Miljøpartiet De Grønne fram et forslag i Stortinget med en helt annen virkelighetsoppfatning enn Søviknes. Her skisserer vi – helt konkret – hvordan utfasingen av norsk petroleumsvirksomhet kan skje og hvordan jobbene i petroleumssektoren kan erstattes med nye og grønne arbeidsplasser. Det er to grunner for å gjøre dette.
Klima og økonomi drar i samme retning.
All olje som ikke er oppdaget, må bli liggende for å nå klimamålene, mener FN. I tillegg må 80 prosent oljen som er oppdaget og ikke hentet opp, bli liggende. Blant annet den i Barentshavet. Det må til om vi skal klare å nå målene i Paris-avtalen.
De økonomiske argumentene trekker i samme retning: Verden vil ikke etterspørre like mye norsk olje og gass i framtiden. Det er uansvarlig å investere i oljefelt som ikke vil bli åpnet.
Det internasjonale energibyrået og Det internasjonale byrået for fornybar energi anslår at bruken av fossil energi vil være redusert til en tredjedel i 2050 dersom verdenssamfunnet investerer for å nå togradersmålet. En studie publisert i Nature i 2014 peker på at all arktisk olje og gass må utelukkes i et slikt scenario – fordi den er for dyr.
Ny politisk forståelse
Uenigheten mellom Søviknes og Miljøpartiet De Grønne er enkel, men brutal: Søviknes vil utvinne det som finnes av norsk olje og gass. Miljøpartiet De Grønne vil ikke lete etter mer – og i løpet av 20 år skal alle arbeidsplassene i petroleumssektoren være erstattet av like mange jobber i andre grønne næringer. Akkurat som de får til i andre vestlige land.
Vi var ganske alene om å mene dette da vi kom inn på Stortinget for fire år siden. I dag er heldigvis stemningen enn helt annen, og både SV, KrF og Venstre kommer til å stemme for deler av forslagene våre. Dette viser hvordan De Grønne bryter nytt politisk land og setter en dagsorden som alle de andre partiene, inkludert Arbeiderpartiet, må forholde seg til også i neste stortingsperiode.
MDGs arbeidsliste til regjeringen:
1. Legge frem en plan for utfasing av petroleumsvirksomheten i perioden 2018-2040.
2. Fjerne subsidier og skattefordeler til petroleumsnæringen.
3. Legge frem en virkemiddelpakke for etablering av 10.000 nye jobber hvert år til erstatning for arbeidsplassene i petroleumssektoren.
4. Legge frem et scenario for lønnsomheten på norsk sokkel som tar høyde for at den langsiktige oljeprisen kan bli halvparten av det som legges til grunn i Statoils analyser.
5. Trekke Statoil ut av fossil energiproduksjon i utlandet og sette i gang en omstilling til et globalt fornybarselskap.
6. Gjennomføre en risikovurdering for hvilke felt risikerer å aldri bli lønnsomme.
7. Lage en petroleumsmelding om norsk olje- og gasspolitikk i lys av klimautfordringen og redusert oljepris.
8. Gjøre det mer gunstig for oljeselskapene å investere i fornybare energiprosjekter.
9. Etablere en avgift på olje- og gassaktivitet som går til et eget feltavviklingsfond for å redusere statlige kostander ved feltavvikling.
Realistisk
Miljøpartiet De Grønne mener at det tryggeste både for norsk økonomi og for klimaet er en planmessig omlegging fra oljeavhengighet til en mangfoldig, bærekraftig økonomi de neste tiårene. Dette er ingen naiv ønskedrøm, men beinhard realisme.
Norge kan ikke fortsette å spille russisk rulett med klodens klima eller vår egen økonomiske framtid.
Det tror vi snart Arbeiderpartiet, Høyre – og energiminister Søviknes også vil innse.
Men fram til da tar Miljøpartiet De Grønne ansvar i Stortinget.
Følg NRK Debatt på og
