NRK Meny
Kronikk

Derfor taper vi mot bakteriene våre

Allerede på 50-tallet kom advarslene om uvettig bruk av antibiotika. Nå må vi begrense bruken kraftig og ikke utrydde vår normale bakterieflora.

Antibiotika

Bakteriene vinner til slutt. Derfor må bruken av antibiotika kraftig ned.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Som barneleger har vi truffet babyer, barn og ungdommer som er rammet av alvorlige infeksjoner, liv som helt sikkert ikke kunne reddes om vi ikke hadde effektiv antibiotika.

Men oftere møter vi barn med forkjølelser eller andre virusinfeksjoner der antibiotika ikke fungerer. Også barn med så milde sykdommer at behandling ikke er nødvendig fordi kroppen ordner opp i infeksjonene selv. De fleste foreldre forstår begrunnelsen for å ikke behandle med antibiotika, mens andre blir irriterte av en slik holdning: Antibiotika gjør livet enklere, så hvorfor ikke være litt mer liberal?!

Din normale bakterieflora kan være nødvendig for din egen helse – så ikke utrydd den!

I lang tid har svaret vært at for slepphendt eller feil antibiotikabehandling fører til at bakterier blir resistente mot antibiotika, noe som kan være dødelig for den enkelte pasienten. De siste åra har vi fått en ekstra grunn til å være tilbakeholdne – din normale bakterieflora kan være nødvendig for din egen helse – så ikke utrydd den!

Dystre spådommer slo til

Alt på 1950-tallet var amerikanske barneleger bekymret for at datidens bredspektrede antibiotika kunne føre til dårlig helse på grunn av forekomsten av resistente bakterier og påvirkningen antibiotikumet har på immunforsvaret. «Sluttresultatet kommer til å bli forferdelig, og vise oss alle de farer som vi kan tenke oss», skrev EB Shaw i «Journal of Pediatrics» i 1953.

I boka Mikrobemangel av Martin Blaser gjentas bekymringen om overforbruket av antibiotika, men med et par vesentlige forskjeller sammenlignet med situasjonen på 50-tallet:

  • Dagens bredspektrede antibiotika er betydelig bredere, flere og mer i bruk – i Norge har halvparten av alle barn fått antibiotika før 18 måneder.
  • Femtitallets profeti om resistente bakterier er i dag et faktum – i Europa og USA dør nesten 50.000 personer per år som en følge av resistente bakterier.
  • Stadig flere vitenskapelige studier beskriver hvordan en ubalanse i vår naturlige mikroflora via for eksempel antibiotikabehandling sannsynlig virker inn på resten av kroppen – med risiko for dårlig helse som konsekvens.

Mikroflora

Forfatteren er lege og professor i infeksjonssykdommer. Han forteller om bakterienes spennende verden, om hvordan vår mikroflora har blitt utviklet i nært samspill med mennesket, hvordan den hjelper oss å fordøye maten, lage vitaminer og beskytte oss mot infeksjoner.

Sannsynligvis ville vi ikke kunne overleve uten mikrobene våre

Mikrofloraen har blitt beskrevet som et nyoppdaget organ i menneskekroppen, som bidrar til god eller dårlig helse, og der et totalt fravær av bakterier ville få store konsekvenser for kroppens funksjoner. Sannsynligvis ville vi ikke kunne overleve uten mikrobene våre!

Forfatteren forteller videre om oppdagelsen av penicillinet i 1928, om dagens bruk av antibiotika og følgene av dette i form av antibiotikaresistens som en helsetrussel. Hovedfokus i boka er en beskrivelse av dagens stadig mer intensive forskning på hvordan antibiotika bidrar til våre moderne folkesykdommer.

Komplekst samspill

Tekniske gjennombrudd de siste 10–15 åra har gjort forskning mulig som har økt vår forståelse av hvilken betydning mikroflora har. Blaser beskriver hvordan vår mikroflora i et økende antall sykdommer – fra fedme til mage/tarmsykdommer – påvirker sykdomsprosessene, selv om direkte bevis for årsakssammenheng ikke finnes.

Så selv om den viktigste årsaken til fedme er et for stort inntak av kalorier, så kan endringer i tarmfloraen bidra til og eventuelt være en markør for fedme senere i livet.

Antibiotika bør reserveres til infeksjoner der behandling er nødvendig og effektiv – slik kan den forbli livreddende!

Det komplekse samspillet mellom våre bakterier, vår arv og vårt miljø illustreres slik: For noen personer med betennelsessykdom i tarmen er antibiotika en effektiv behandling, samtidig som visse typer av antibiotika kan forverre situasjonen. Årsakene til hver og en av disse sykdommene kan sammenlignes med et puslespill; hver bit i puslespillet bidrar til hvordan sykdom oppstår – og som regel må flere biter i puslespillet passe sammen for at sykdom skal oppstå. I boka beskriver Blaser hvordan antibiotikabehandling, spesielt hos små barn, er en ny bit i dette puslespillet.

Forbud

Antibiotika bør reserveres til infeksjoner der behandling er nødvendig og effektiv – slik kan den forbli livreddende!

Ansvaret for dette faller ikke bare på den enkelte lege eller veterinær, men også på beslutningstakere: Antibiotika i oppdrett av fisk og dyr kan forbys. Investeringer trengs i nye metoder for å avgjøre når og hvilke antibiotika som trengs, og økonomiske virkemidler kan testes ut som en mekanisme for å få redusert bruken av antibiotika.

Antibiotika i oppdrett av fisk og dyr kan forbys

Mer forskning er også viktig for å forstå hvordan mikrofloraen blir påvirket av vår moderne livsstil og den kompliserte sammenhengen mellom mikrober og helse. Sist men ikke minst kan almen kunnskap om risikoen ved overforbruk av antibiotika gjøre det lettere å få aksept for at «ditt barn ikke trenger antibiotika denne gangen».

Bakterienes tilpasningsevne er langt bedre enn vår: Derfor er en krig mot bakteriene en kamp vi aldri kan vinne.

Denne teksten er skrevet for egen regning og representerer ikke nødvendigvis Folkehelseinstituttets mening.